 |
|
|
 |
|
Nordisk Roseweekend i Gøteborg 9. - 11. juli 2010
Rosevenner i Norden er priviligerte som kan nyte godt av roseweekendene hvert annet år på omgang i de respektive nordiske landa. Dette er intet mindre enn profesjonelle arrangement som det er en fornøyelse og et privilegium å få lov til å være med på. Denne gangen var stafettpinnen overrakt våre svenske rosevenner som avvikla et arrangement helt i tråd med alle forventninger i så måte. Førsteklasses innkvartering i Scandic Crown Hotel i Gøteborg, i gangavstand til "basen", roseparken "Gøteborg Rosarium ,Trædgårdsføreningen".
Ja jeg beklager å måtte si det kjære svenske rosevenner, vi misunner dere denne fantastiske og enestående roseparken.
Men selv om arrangementet denne gangen var lagt til Sverige, så kan jo vi nordmenn skryte av at det var vi som stilte med den største kontingenten - hele 44 deltakere - langt på veg dobbelt så mange som vertskapets 28.
Dag 1 var da også i sin helhet viet denne unike parken "Trædgårdsføreningen" med en utsøkt lunsj i restauranten "Trædgårn". I "Lagerhuset" i parken fikk vi overvære tre interessante fordrag akkompagnert av kaffe og kaker. Det første var av landskapsarkitekten Ulf Nordfjell som i 2009 mottok prisen for "Best in Show" på Chelsea Flower Show. Han orienterte om parkens historie. Foredrag nr. 2 var det vår "roseguru "Lars-Åke Gustavsson, forfatter av alle nordiske roseinteressertes "bibel" : Rosor før Nordiska Trædgårdar", som stod for. Han orienterte om abeidet med å registrere gamle, glemte hageroser som er funnet i gamle hager i Norden - såkalte "Funnroser". Dette arbeidet som angivelig starta i Finland, er kommet langt, særlig i Sverige og Norge, og har angivelig vakt interesse også utover i Europa.
Da Nordisk Roseweekend i 2008 gikk av stabelen i Norge, var vi så heldige å få besøk av presidenten for den internasjonale World Federation of Rose Societies(WFRS) Mr. Gerard Meyland med frue som sjøl hadde ytra ønske om å få delta. En stor ære. Våre svenske rosevenner hadde klart å "hanke inn" Mrs Ann Bird, tidligere leder for det engelske Royal National Rose Society, nå de nordiske roseforeningenes representant i WFRS, som holdt det tredje foredraget. En hyggelig gest fra vertskapets side var 2 fine rosebøker som vi fikk oss tildelt til odel og eie.
Men vi fikk jo selvsagt også god tid til å vandre rundt i den vakre roseparken og bare la synsinntrykka strømme på. Som verdig avslutning på dagen var det middag på hotellet.
Bildet som er tatt i Gøteborg Rosarium, Trædgårdsføreningen, viser de norske deltakerne Inger Johanne Bergedalen tv. og Heidi Tokle Poverud på en benk utafor "Lagerhuset" omgitt av slyngrosene : "Frøken Karen", "Lykkefund" og "Starkodder".
Dag 2 Besøk hos Ingemar Fægerlind og Reino Korhonen i Østra Tunhem ved Falkøping.
.Jeg vil si vi er priviligerte når vi som første post på programmet for dag 2 inviteres til å besøke Ingemar Fægerlind og Reino Korhonen i deres gamle prestegård med tilhørende rosehage. De gamle trebygningene som nærmest ser ut som de er vokst sammen med hagen og det kjempestore bøketreet virker som de har stått her alltid. Og hva kunne vel være mer naturlig enn å plante inn en masse gamle roser i dette miljøet. De gror bokstavelig talt over hodene på oss og velter seg alle vegne, og gjør hagen til en stor opplevelse for en rosefrelst. Eierne orienterer sjøl om hagen og de forskjellige rosene, og det noteres og fotograferes flittig.
Leder i Norsk Roseforening avdeling Oslo og Omegn , Solfrid Cristina Kvernsveen, poserer her foran et kjempeeksemplar av albarosa "Maiden`s Blush", og bak denne igjen ei enda større damaskrose "Celsiana". Dessverre har jeg ikke fått med meg navnet på rosa i forgrunnen.
Deltakerne er så mange at de må fraktes i to busser. I denne hagen må vi dele på oss. Den "ene bussen" tar kaffepausen først mens den andre er på hagevandring og omvendt. En kaffepause på tunet her er intet mindre enn en lise for sjelen der vi sitter og lar inntrykka synke inn over kaffe og kaker.
Og så til en liten pussighet som jeg gjerne vil dele med alle dere som sliter med denslags uhumskheter. Fortvil ikke. Eierne her har "holdt av" ei eng som følger skiftningene i sommerhalvåret, startende med løkplanter av forskjellige slag. Og så går det slag i slag. Enga slås en gang i sesongen. Og så kan man jo gjette hva den var full av under vårt besøk? Ganske riktig : skvallerkål! Og kom ikke å si at det ikke var vakkert, for det var det nemlig.
Kaffe på tunet. At det kun er noen få roser med på dette bildet er bare en tilfeldighet. Vi har rosene med oss i våre sinn såvel som i våre hjerter.
Vi takker for oss i Østra Tunhem med et bilde av en av våre verter, Ingemar Fægerlind, som orienterer oss om rosene. Han er her avbilda med et velvoksent eksemplar av damaskrosa "Blush Damask". Mange vil kanskje nikke gjenkjennende til denne rosa. Den fins i mange gamle hager også i Norge, om enn kanskje ikke fullt så stor som her.
Vi kunne gjerne hatt mye lengre tid her, men vi må videre. Takk for oss, Ingemar og Reino. Det gjenstår bare å finne det bittelille huset, og så løpe ut i bussene som skal ta oss videre til lunsj i Brunnsbo Gæstgiferi.
Ingemar Fægerlind med "Blush Damask"
Dag 2, lunsj i Brunnsbo Gæstgiferi
Brunnsbo Gæstgiferi ligger i Brunnsbo gamle biskopgård utenfor Skara. Cisterciensermunkene skal angivelig ha fått Brunnsbo gård av Edmund Slemme allerede på 1050tallet. I såfall har gården vært bebodd i mer enn 1000 år. Dagens hovedbygning har aner tilbake til 1400tallet. På 1500talle tilhørte gården kong Gustav Vasa som drev hesteoppdrett her. En rik historie følger så gården ned gjennom tidene. Blant annet har et syttitalls biskoper holdt til hus her.
Vår lunsj beskrives som "Fra steinalder til nåtid" med hovedrett som består av elgroastbiff. Vi går så menn ikke sultne herifra heller.
En av de svenske deltakerne, Ann-Katrin Ursberg ,forsyner seg av den omtalte elgroastbiffen under lunsjen i Brunnsbo Gæstgiferi.
Dag 2. Vi besøker Varnhems Klosterstad.
Etter lunsj går ferden til Varnhems Klosterstad, en av områdets mest kjente severdigheter. De som har lest Jan Guillots bøker om Arn vil nok nikke gjenkjennende her. Klosterstaden består av klosterkirken, klostermuseet, kirkeruinen og urtegården. Omkring år 1150 grunnla Cistercienserordenen et kloster her, og Varnhem var i lange tider et betydelig åndelig og politisk såvel som kulturelt og økonomisk sentrum. Den kunnskapsrike guiden gir oss et detaljert innblikk i en for oss fjern fortid.
Fra venstre: Inger Johanne Bergedalen, Hanne Marit Medlien og Kirsti Medlien hører guiden fortelle.
Urtegården her i Klosterstaden fortjener noen ekstra ord. Den er ikke så stor, men her fins mange interessante urter. Ethvert kloster skulle være sjølforsynt, og en urtegård hadde alltid en sikker plass. Munkene utførte også legebehandling, og da kom jo urtene godt med. Men hva med roser? Joda den fins her i urtegården den eldgamle Rosa Gallica Officinalis som kanskje er bedre kjent som Apotekerrose, og som blei brukt i medisinsk øyemed i middelalderen, derav navnet. Denne rosa fins i mange gamle hager rundt om i Norge, men de fleste veit kanskje ikke så mye om den. Man har lenge påstått at den blei innført til Europa med korstogsfarere på 1200tallet. Imidlertid er mange begynt å helle til den oppfatning at dette er en hybrid/spontankrysning/frøplante av "Den Franske Rose/Rosa Gallica/Provinsrose" og at den oppstod i Europa. I såfall er dette ei av de aller eldste rosene i kultur på vårt kontinent. Hvorom allting er så er dette ei rose som hører hjemme i en roselskers hage og i enhver urtehage.
Rosa Gallica Officinalis/Apotekerrose fotografert i Varnhems Klosterstads urtegård.
Dag 2 Vi besøker Kerstin Petersens private hage i Skultorp utenfor Skøvde.
Vi inviteres her inn i et imponerende innholdsrikt hageanlegg med en masse roser selvfølgelig, men også utrolig mye annet spennende og interessant. Tidligere var roser noe som skulle plantes sammen i rabatter uten noe annet. Dette har etterhvert endra seg betraktelig. Kerstin viser oss med sin hage hvordan man kan få til vakre og vellykka samplantinger hvor rosene inngår som en del av en harmonisk helhet. Rosesortene er i hovedsak gamle og historiske busk- og slyngroser.
Inger Johanne Bergedalen tv. og Heidi Tokle Poverud i et hav av gammeldagse roser. Den hvite slyngrosa i bakgrunnen er "Lykkefund"
Hagen er anlagt i flere nivåer, og det er ganske bratt enkelte steder, så Kerstin anbefaler dem som ikke føler seg helt støe på foten å benytte omvegen rundt. Sirlig anlagte hageganger løper i alle retninger med en masse foskjellige planter, store og små, plassert på dertil egna plasser. Mange forskjellige rosenbusker dukker også opp innimellom. Det hele fortoner seg nærmest som en liten botanisk hage.
På veg mot nedre nivå. Det er ikke så mange roser som synes i bildet, men de dukker opp både her og der på vår veg nedigjennom. Et lysthus er strategisk plassert nede på "flata".
Det er 29 varmegrader i Skultorp denne ettermiddagen, og da er det kjærkomment at Kerstin byr på forfriskninger. Ettermiddagskaffe, saft og kaker. Hun har fått familie og venner til å hjelpe seg med dette, men de bedyrer at hagen - ja den klarer hun helt på egenhånd. Det er intet mindre enn imponerende. Vi kunne gjerne hatt lengre tid her. Takk for oss Kerstin.
Ikke alle er så heldige å finne en skyggefull plass, men disse tre ser ut til å hygge seg allikevel. Rosa i bakgrunnen er "Rosa Californica Plena". Klatrerosa ved inngangen er - ja selvfølgelig "Flammentanz"i
Dag 2 avsluttes med middag i "Lagerhuset" i "Trædgårdsføreningen"
Så er vi kommet fram til avslutningsmiddagen i "Lagerhuset" i "Trædgårdsføreningen". Men vi rekker en rask runde i parken først. Vi må få med oss litt av dette fantastiske roseanlegget nok en gang.
Slyngroser på rad og rekke er et imponerende skue. Krana i bakgrunnen forteller oss at vi i denne fredens plett allikevel befinner oss i en storby i utvikling.
Parken har en veldig spesiell og interessant "Nedsenka hage". Veggene her består av mosaikk laga av biter av et gammelt servise som etter hva jeg forstod skal ha blitt funnet i et sunket skip. Dessverre blei ikke bildene herifra så klare som forventa. Isteden kommer et bilde fra avdelingen for gamle roser som fanga spesiell oppmerksomhet.
Vi befinner oss her i avdelingen for gamle roser. Midt i bildet: Solfrid Cristina Kvernsveen i mørk rosa overdel. Til høyre for henne Håkon Osland fra Naustdal i Sogn. Slyngrosa i forgrunnen til høyre fant vi ikke noe navn på. Det er mange som likner denne. Muligens kan det være "Trappendalsrosa" eller Paul`s Himalayan Musk" Kanskje noen av deltakerne som leser dette observerte et navn? I bakgrunnen ses de imponerende veksthusa.
"Lagerhuset" her i "Trædgårdsføreningen" er det perfekte sted for avslutningsmiddagen. Tenk å få lov til å spise middag sammen her i selskap med alle rosene! Nok et høydepunkt.
Vi var som sagt 44 deltakere fra Norge, men kun to fra Island denne gangen, nemlig lederen for den islandske roseforeningen Vilhjalmur Ludviksson med fru Aslaug. Personlig må jeg si at det rørte meg dypt da jeg fikk høre at flere av våre islandske rosevenner hadde måttet melde avbud etter å ha tapt alle sparepengene sine i finanskrisa som ramma Island særlig hardt. Ikke alle av våre nærmeste kan ta en deltakelse i Nordisk Roseweekend som en selvfølge. Applausen stod derfor i taket da Vlhjalmur i sin tale under middagen innbød til Nordisk Roseweekend på Island i 2012. Personlig må jeg si at jeg har begynt å glede meg allerede. Island kom med i Nordisk Rosenselskap i 2006 - rosas femte kronblad var dermed på plass. Her har man utvikla flere særegne og hardføre roser for islandske forhold som jeg gleder meg til å ta i nærmere øyesyn.
Vi er pynta og klare til å innta middagen i "Lagerhuset"
Leder for Norsk Roseforening ,Marit Skorstad, holder sin takketale ved middagen.
Leder for Islands Roseforening, Vilhjalmur Ludviksson, innbyr til Nordisk Roseweekend på Island i 2012.
De nordiske roseforeningers representant i World Federation of Rose Societies(WFRS), Ann Bird fra England, holder sin takketale.
Dag 3 Vi besøker Kicki og Stig Gustavsson og Roland Gustavsson ved Uddevalla.
Selv om vi ha holdt avslutningsmiddag er det ikke helt slutt ennå. Vi skal besøke Kicki og Stig Gustavsson og Roland Gustavsson ved Uddevalla. Kicki og Stig er varme talsmenn for roser på egen rot, og oppformerer roser for salg i sin egen planteskole : Storehagens Rosenhage. Det var mange som ikke kunne stå for fristelsen. Kicki hadde et motto som jeg sjøl har stor sans for. La rosene få kravle og velte seg litt fritt rundt omkring i hagen. Man vil da oppdage en helt ny verden, og få et helt nytt syn på begrepet roser og hage. Man kan si at formiddagskaffen her serveres i "stilriktige" omgivelser".
Stig orienterer interesserte deltakere i kunsten å stiklingsformere roser. Den store slyngrosa i forgrunnen er "Honningrosa Rosa Helena Hybrida"
På en roseweekend skal vi selvfølgelig se en masse roser. Men det er også hyggelig med et lite avbrekk hvor vi får se andre typer planter også. Et slikt lite avbrekk fant vi hos Roland Gustavsson. Et imponerende hageanlegg med mange eksotiske og ukjente planter. Et interessant og særegent innslag var Rolands mange vekster som var planta i størkna lava fra Island.
Et bilde fra "lavaområdet" med interesserte tilskuere.
Med et bilde til fra Kickis og Stigs hage takker vi Kicki, Roland og Stig for at de ville åpne hagene sine for oss.
Fred.
Dag 3 Vi besøker Peter Korn i Eskilsby øst for Landvetter.
Dette imponerende hage/parkanlegget anlagt i et skogområde går angivelig under betegnelsen Sveriges største private botaniske hage. Og det er nok ikke så langt unna sannheten. Det er intet mindre enn utrolig hva Peter Korn her har fått til. Jo her var noen selvutvikla rosenbusker her og der, men det var ikke først og fremst det som fanga interessen, men helheten. Hver plante på riktig plass. Peter Korn la vekt på at plantene ikke måtte ha det altfor godt på en liten plass slik at de ikke ville bli stimulert til å søke videre utover med sine røtter og styrke seg i sitt miljø. Det samme prinsippet som gjelder med vanning. Plantene tjener på å lære seg å søke etter vannet. Peter Korn solgte også planter, og det var flere som falt for fristelsen også her. Kaffe og kaker ble også servert.
Lunsjen denne dagen ble inntatt i "Laxbutiken" i Ljungskile hvor vi fikk servert en delikat fisketallerken.
Peter Korn orienterer om sin "private botaniske hage".
Og så er Nordisk Roseweekend over for denne gang. Til våre svenske rosevenner vil jeg avslutte med å si på norsk: "vel blåst!" Det betyr altså ikke at vi "gir blaffen" i hele greia eller at vi "gir det hele på båten". Det betyr tvert i mot at dere har "klart brasene" alle sammen. Et arrangement som dere har all ære av. Hjertelig takk for at vi fikk komme til dere på Roseweekend!
Så helt til slutt gjenstår det bare å si: Vel møtt til roseweekend på Island i 2012. Vi gleder oss!
Tekst og fotos: Arvid Jørgensen
28/7/2010
|
|
 |
|
|
|