 |
|
|
 |
|
Månedens rose januar 2009: Flammentanz
Opphav: Kordes, Tyskland 1955
Duft: Ingen
Blomstring: Engangsblomstrende midt i sesongen
Høyde/bredde: 2.5/ 2 m (kan bli mye større på gunstige plasser)
Sone: H6
Flammentanz er en rose det tok noen år før jeg plantet, av den enkle grunn at jeg foretrekker duftende historiske roser i rosanyanser, og dette er en knallrød duftløs moderne rose. Når den likevel er havnet i min hage er det av to årsaker. Det ene er at det er en slik feiende flott rose, som blomstrer overdådig på de kaldeste plasser, og som blomstrer lenger ut over sommeren enn de fleste andre engangsblomstrende roser. Det andre er at dette er min yngste datters rose, og i motsetning til sin mor så elsker hun knallrøde roser. 
Vi har fulgt den fra den var en liten putt av en 10 cm høy barrotsrose som barna vanner omsorgsfullt hele sommeren siden den står tørt og ugunstig til, til den nå er høyere enn meg, og vi har måttet sette opp en bue som den kan begynne å støtte seg til.
Jeg har sett flere imponerende eksemplarer av denne rosen. En står like i nærheten her på Stabekk og dekker en halv vegg, den andre så jeg i Danmark og den strakte seg over flere meter og med et vell av roser. At det er en av de mest plantede klatrerosene i nordlige strøk av Norge kan jo også være greit å vite for de som bor i en tøff sone.
Tekst og foto: Solfrid Cristina Kvernsveen
Månedens Rose Februar 2009: Henry Hudson
Henry Hudson
Explorerrose/Rugosahybrid
Canada 1976 Dr. Felicitas Svedja
Introdusert i Canada i 1979 av Ariculture Canada,Ottawa(Central Experimental Farm)
Frøplante av Schneezwerg. Høyde 60-120cm Bredde 60-120cm
Meget god sykdomsresistens
Bestemor sa alltid at februar, det er snømåneden. Derfor har jeg valgt ut ei hvit rose som står mitt hjerte særlig nær. Det er få andre roser som krever så lite og gir så mye igjen som rynkerose og dens hybrider gjør; ei heller er det mange andre om enn noen roser i det hele tatt utenom villrosene ,som tåler det salte havrokket så godt som disse. Dette er en svært viktig egenskap her på Lista hvor jeg har hagen min. I likhet med sine andre slektninger har Henry Hudson en frisk og frodig vekst, god gjenblomstring, dekorative og nyttige nyper, vakre høstfarger og ikke minst en fin roseduft ;samt at den er hardfør og nøysom. Kan man forlange mer? Rugosarosene er som skapt for vårt land, og burde vært selvskrevne i enhver rosehage. Mange forbinder dem med kjedelige rotskudd som har det med å dukke opp rundt omkring der man ikke vil ha dem. Det er langtifra alle hybridene som har denne egenskapen. Henry Hudson har den i moderat grad. Akkurat nok til å dekke behovet hos venner,naboer og familie. - Og, ja - jeg har også beholdt ett rotskudd for meg selv. Muligens blir det flere; for Henry Hudson er en liten gullunge. Og husk - det er verre med det som ikke vil gro.
Den gruppe roser som Henry Hudson tilhører kalles explorerroser fordi de er oppkalt etter oppdagelsesreisende. Henry Hudson var en engelsk oppdagelsesreisende som tidlig på 1600tallet prøvde å finne Nordvestpassasjen. Han kom på en av sine ferder gjennon det som idag kalles Hudsonstredet og inn i den enorme bukta som også er oppkalt etter ham - Hudson Bay. Her måtte de overvintre da de frøs fast i isen. Da våren kom ville Hudson fortsette utforskinga, men mannskapet ville hjem og gjorde mytteri. Hudson ble sammen med sin tenåringssønn og noen av mannskapet som var lojale satt i en åpen båt utstyrt med noen nødtørftige forsyninger og overlatt til seg selv. De ble aldri siden sett. Men han har altså ei rose oppkalt etter seg som fortjener en plass i enhver rosehage.
Tekst og foto: Arvid Jørgensen
Månedens rose mars 2009: Eglantyne
Eglantyne.
Tekst og foto Camilla Hesby Johnsen
Opphav: David Austin, England 1994
Duft: Sterk historiskroseduft.
Høyde: 1,5m
Sone: H4-H5 muligens høyere.
Hvis jeg hadde stått overfor det vanskelige valget at jeg bare kunne ha en rose i hagen min, hadde Eglantyne vært rosen jeg hadde valgt. For meg er dette den ”perfekte” rosen. Første gang jeg fikk øye på den var i en rosebok og jeg falt øyeblikkelig i staver. Den ble med det ført øverst opp på den kjente ”må ha” listen. Hun ble funnet og innkjøpt etter en liten leteaksjon og hun skuffet ikke, forelskelsen ble bare større. Eglantyne er nært beslektet med Mary Rose og har rugosablod i seg og er derfor en ganske tøff dame. På det punktet bærer hun navnet sitt med rette. Eglantyne Jebb var kvinnen som kom fra en rikmannsfamilie men som hadde andre interesser her i livet enn fine kjoler og ball. Hun var en tøff dame som sa sin mening og kjempet for barns rettigheter. I 1919 startet hun Redd Barna.
Blomstene er vakkert rosettformet ofte med et grønt knappøye i midten. Fargen er lys rosa som blekner ut mot kantene og duften er sterk og god med det jeg kaller historisk roseduft.
Remonteringen er veldig god og hun fortsetter å blomstre med jevne mellomrom helt til frosten kommer. Rosesesongen er ikke skikkelig i gang for meg før Eglantyne har åpnet sine første blomster. En av mine gleder og høydepunkter på sommeren er å klippe buketter av Eglantyne inn for å ha i stuen. Der står hun og sprer sin nydelige duft i hele huset. Jeg er ikke den eneste som har denne som favoritt, David Austin har sagt at han syntes Eglantyne er den mest sjarmerende av alle rosene han har laget.
Månedens rose april 2009 - Constance Spry
’Constance Spry’
David Austin 1961
Fantastisk, litt tung duft!
Engangsblomstrende
Eksepsjonelt store rosa blomster
Kjøpt som buskrose, men best som klatrerose
Da vi i 1995 flyttet ut på landet skulle den nye hagen fylles med Austinroser. Den første Austinrosen vi kjøpte noen år tidligere, ’Abraham Darby’, hadde åpnet øynene våre for den flotte rosegruppen, vi var Austin-frelst!
Hele området rundt terrassen ble reservert for disse duftende skjønnhetene. Det meste var vellykket, annet ikke like bra. Bl a måtte ’Chianty’ flyttes etter få år, den ble jo enorm og ble derfor "forvist" til en plass bak hønsehuset.
Innerst, i den lune, sydvendte kroken fikk ’Constance Spry’ sin vokseplass. Det var heller ikke så bra, syntes jeg, i hvert fall ikke de første årene. Den fikk lange, svake og uryddige skudd, men hadde de herligste blomster. Heldigvis hadde den en vegg bak seg og fikk et espalier å klatre i. Da skjedde det vidunderlige; den fór til værs! Helt oppunder takskjegget og parabolantennen (fra tid til annet mister vi TV-signalene. Da må saksen frem.)
Nå er ’Constance Spry’, med sin overdådige blomstring, sommerens absolutte høydepunkt, selv om blomstringen er nokså kort grunnet den varme, solrike vokseplassen. At vi hver morgen i to-tre uker våkner til den deiligste roseduft gjør at den aldri skal flyttes. Men at det nå kommer en ny ’Constance’ i hagen er ganske sikkert. Da plantet på et sted i hagen hvor den kan få gi glede i lengre tid enn i vår varme solvegg her i Norges smilehull, Stavern!
Tekst: Helene Øksenholt Foto: Solfrid Cristina Kvernsveen
Månedens rose mai 2009 - Graham Thomas
Mine favorittroser er utvilsomt Austinrosene. Den engelske rosegartneren David Austin har krysset gamle, historiske rose med moderne sorter og fram til roser som har med seg det beste fra begge typer: fylte, herlig duftende blomster som også er sunne, og framfor alt – remonterer (blomstrer mer enn en gang i løpet av sommeren). Austinrosene finnes i en mengde forskjellige størrelser på både blomster og busk, samt en rekke vakre fargenyanser – alt fra hvite til burgunder røde, en mengde gule varianter og alt fra oransje og aprikosfargede til de sarteste rosa. De aller fleste har en praktfull duft – alt fra myrra til fruktig.
Det er svært vanskelig å plukke ut en enkelt favoritt, men etter valgets kval kom jeg fram til følgende:
Graham Thomas:
Graham Thomas var den første Austinrosen jeg anskaffet, og var den som gjorde at jeg virkelig oppdaget og forelsket meg i denne typen roser. Blomsten har en herlig, klar og gul farge som minner meg personlig om fargen på en smørblomst. Den har en vakker fasong – man kan nesten forestille seg at den har blitt formet ut fra en ikke altfor dyp bolle. Den lukter som teroser, og vokser seg gjerne til en flott busk når den ikke klippes for mye tilbake. Og – den remonterer, også her i Norge. Rosen ble lansert i 1983, og er en av Austinrosene som man faktisk også kan finne for salg i vanlige gartnerier rundt om i landet.
Tekst og foto: Torill Linnerud
Månedens rose juni 2009 - Louise Bugnet
Opphav: Rugosa, kanadisk, 1960
Duft: Krydder
Farge: Hvit, av og til karminrøde striper og kanter. Karminrøde knopper
Blomstring: Fra månedsskiftet mai/juni og med nye flor til sent på høsten.
Bladverk: Mørkegrønt, matt
Nyper: Lite
Høyde/bredde: 1 m/1 m
Sone: H7
Louise Bugnet er en av de tidligste rosene i blomst. Hun passer godt som junis rose, for hele måneden gleder hun forbipasserende med karminrøde knopper og kritthvite tettfylte blomster med deilig krydderduft. Så tar hun en liten pause før neste blomstring, og neste...
Roseforedleren Georges Bugnet (også en kjent forfatter!) emigrerte fra Frankrike til Kanada i 1904. Han lanserte denne vakre rosen i 1960, og kalte den opp etter en av sine døtre. Hele ni barn fikk han, og flere roser er oppkalt etter dem.
Vekstformen er opprett og harmonisk. Louise Bugnet er frisk, hardfør og passer til “alt”: Hekk, le, solitær. Busken passer også utmerket å plante sammen med ulike stauder og andre roser. Smart å plante denne i selskap med engangsblomstrende roser, slik at man har noe som blomstrer hele sesongen.
Jeg har den ved siden av slyngrosen Maria Lisa, og synes de kler hverandre i farge. Rødlilla daglilje, liljer og bunndekkende Sedum vokser i samme bed.
Det er lett å falle for skjønnheten og sjarmen til denne lettdyrkede rosen, som anbefales på det varmeste!
Tekst og foto: Irene Kleppan
Månedens rose juli 2009 - multiflora
Rosa multiflora (småklatrerose) er en slyngrose som forekommer naturlig i Japan. Den er svært voksevillig, så mye at den i mange stater i USA har blitt satt på svarteliste (etter å ha blitt til dels masseplantet rundt midten av 1900-tallet, på vanskelige steder, bla. langsmed motorveier og for å hindre jorderosjon). I slutten av juni og begynnelsen av juli kommer den med millioner av små (2 cm i diameter) enkle, hvite og duftende blomster som sitter sammen i klaser på inntil 600 i hver. Det skal være noen som har telt. Om høsten kommer det små, vakre røde nyper som fuglene - i alle fall i USA - liker og hjelper til med å spre arten ytterligere. Den første multifloraen som kom til Europa, var den fyllte kulturformen 'Carnea' i 1804. Den viltvoksende arten ble oppdaget senere, og kom til Europa ca 1860. Arten er vakker i seg selv og når den blomstret i år sammen med R. helena 'Hybrida' og 'Lykkefund' før skjærsminen var avblomstret, ga den hagen definitivt et løft! Blomstringen varer i 2-3 uker. Rosen er vakker når den får det rette stedet å utfolde seg på, opp et tre, en pergola, som en frittstående fontene eller til en omfangsrik hekk. Du kan ha multiflora i hagen din uten å vite om det, for den skal ha vært mye brukt som grunnstamme, sammen med R. canina og R. laxa (Austin). Et villskudd jeg fikk på Lykkefund i fjor, var imidlertid canina. Arten er viktig i rosehistorien også fordi den er opphav til alle moderne polyantha og klaseroser. Som om ikke dette er nok, ble det foredlet fram en lang rekke multiflora-ramblere spesielt i perioden 1890-1930 (Thalia, Aglaia, Veilchenblau, Rambling Rector, etc, etc).
Tekst og foto: Mona Vestli
Månedens rose august 2009: Martin Frobischer
Navn: Martin Frobisher
Opphav: Svedja, Kanada, 1968
Duft: Lett og søt
Blomstring: Remonterende
Høyde/bredde: 1.8m / 1.5m
Sone: H5
Sir Martin Frobisher, engelskmannen som igjen og igjen forsøkte å finne Nordvestpassasjen, lever videre i min have i H 4-5 i form av en nydelig og villig rose. Den er ikke av de beste i regn, men som mannen, gir rosen ikke opp.
Rosens første plassering i haven var ikke særlig vellykket. Inntil verandaen på vestsiden sto han i to sesonger, dessverre akkurat der vannet fra taket strømmet ned. Jeg trenger vel ikke å si at han var liten og puslete. I fjor høst ble han flyttet til sydveggen. Kanskje en for gunstig plass å overlate til en hardfør kanadier, men jeg er veldig fornøyd. Han var den tidligste av rosene i blomst i år, og har blomstret sammenhengende siden. Han er en oppdagelsesreisende som ikke liker regn, men kjemper seg gjennom bygene, og setter nye knopper når godværet innhenter ham. Igjen og igjen. Blomstene kommer i klaser på 5-6 stykker, ikke så store, kanskje 6-7 cm, rosa-hvite med lett og søt duft. Bladene er små og litt taggete – rugosaaktige. Ikke uventet, Martin er en frøplante av Lamberts vellykkede rugosakrysning Schneezwerg fra 1912.
Etter to dårlige og ett godt år, er han nå blitt om lag 1.30 høy og ikke så omfangsrik. Det siste er en stor fordel når det er trangt om saligheten, og han skal dele seng med både den ene og den andre. Ifølge boken skal han vokse mer både i høyden og bredden så han kaster kanskje noen ut etter hvert. For plassen i solveggen skal han nok få beholde.
Tekst: Maria Strøm Foto: Solfrid Cristina Kvernsveen
Månedens rose september 2009: Crocus Rose
Opphav: David Austin, 2000
Duft: Deilig teroseduft
Farge: Fløtehvit til lys aprikos, med hint av rosa
Blomstring: Fra månedsskiftet juni/juli til sent på høsten
Bladverk: Mørkegrønne, blanke, ganske små blader
Nyper: Nei
Høyde/bredde: 1,2 m/1,2 m
Sone: H4-5
David Austin ga denne kraftige buskrosen navn etter "The Crocus Trust", en forening som støtter kreftpasienter.
I september kommer Crocus Rose fortsatt med rikelige klaser av tettfylte fløte-aprikos-blomster. Blomstene er først skålformede, flater seg så ut før kronbladene bøyer seg litt bakover og danner en hvelvet form. Hver blomst er 10-12 cm i diameter.
Vekstformen er opprett, med buede grener. En robust, sunn og god rosesort.
Dette er en av de vakreste Austin-rosene jeg har. Fargespillet er utrolig lekkert. En nydelig snittrose! Den passer sammen med de fleste andre farger, som solitær og kan også brukes som hekk. Jeg har den øverst i en skråning hvor den støtter grenene i en rosehagtorn, og har selskap av den blå storkenebben "Orion" ved føttene.
Tekst og foto: Irene Kleppan
Månedens rose oktober 2009: Kir Royal
Kir Royal
Kir Royal er noe så sjeldent som en hardfør fransk klatrerose. Navnet kjenner kanskje mange igjen ettersom den er oppkallt etter en fransk aperitiff av champagne og solbærlikør.
Rosen var den eneste klatrerose på prøvefeltene til Norsk Roseforening uten vinterskader, også den vinteren ''alt'' ble borte. Naborosen på prøvefeltet var 'New Dawn', og den frøs ned. Dermed ser det ut til at det kjente franske foredlerfirmaet Meilland har kommet med et blinkskudd. Det ser ut til at den går uproblematiskt i H5, kanskje tåler den mere kulde.
Kir Royal prydes av middels store til store fylte blomster i lekre rosa sjatteringer med lett duft. Fargesjatteringene er unike i rosesammenheng. Meget riklig sommerblomstring og remonterer til frost. Den har vist seg meget frisk og robust. Den kan også brukes som en stor busk, da blir den en fin tue etterhvert. Det sies at den er fin til hekk også, men det har jeg ikke sett den bli brukt til i Norge enda.
Brukt som tradisjonell klatrerose på vegg vil den bli minimum 2,5 m høy. Min som vokser oppetter en søyle på friland er blitt høyere enn det og en av hagens virkelige dronninger.
Tekst og foto: Roger Jaksland
Månedens rose november 2009: Dame de Coeur
Opphav: Lens, Belgia, 1958
Duft: Lett, behagelig, søt
Farge: Karmosin til dypt kirsebærrød
Blomstring: Fra midtsommer til svært sent på høsten
Bladverk: Mørkegrønt, læraktig, blankt
Nyper: Nei
Høyde/bredde: 0,90 m/0,70m
Vekstform: Opprett, kraftig. Sterke stilker med mange, store torner
Sone: H4
Dame de Coeur, eller Hjerterdame, er en skikkelig 50-tallsskjønnhet! En kraftigvoksende stilkrose med vakre blomster store som asjetter og meget god remontering. Hun er valgt til novembermånedens rose fordi hun er en av de få rosene som forsatt står rank med nye blomster, fordi hun er sjelden sunn, robust og herdig til stilkrose å være, og fordi hun var den første rosen jeg plantet i hagen her...
Stilkroser er ikke akkurat det jeg har satset på senere. Mer robuste buskroser, samt klatreroser er det mest av. Slike passer vanligvis best, og klarer seg godt i klimaet og de noe skyggefulle forholdene nær skogen på vestsiden av Oslofjorden. Ulike stilkroser jeg har forsøkt, har raskt gått ut. Dame de Coeur er unntaket. Hun gjør mye av seg, og har vært problemfri.
Den dyprøde primadonnaen passer ikke bortgjemt i en krok. Hun må få en fremtredende og synlig plass i hagen, og bør plantes minst tre sammen. Hos meg står de i et opphøyd bed. De har fått en lun og solrik plassering inntil en bergvegg. Rosen kan beundres fra fra sittegruppen på terrassen, og fra kjøkkenvinduene!
Jeg vinterdekker ikke, hypper bare jord rundt stammene før vinteren. Klipper ned til 1/3 høyde om våren.
Hvis du liker skikkelig røde roser med klassisk fasong og silkeaktig glans, er Dame de Coeur å anbefale. At blomstene ikke falmer, og er ekstra holdbare, både på busken og i vase er en ekstra bonus. Denne rosesorten er ofte å finne til salgs i vanlige hagesentre.
Tekst og foto: Irene Kleppan
Månedens rose desember 2009: Heritage
Heritage, buskrose
Opphav: David Austin(1984)
Duft: Sterk, søt, fruktig, med snev av honning, nellik og myrra (deilig duft)
Blomstring: Remonterende, kommer litt sent i blomst hos meg, men blomstrer helt til frosten. Bildet er tatt etter kraftig regn i september 2009.
Høyde/bredde: 1,2 x 1 meter. Etter min mening gjør den seg best sammen med flere av samme art (3 – 5 planter).
Sone: H3 – H5 – det står forskjellig. Jeg har ca. H5 hos meg og den greier seg fint og blir finere for hvert år. Den er plantet i dyp jord og jeg hypper jord rundt før vinteren.
Mange liker Austinrosene og det er ikke uten grunn. I følge Lars-Åke Gustavsson anser David Austin selv at ”Heritage” er den vakreste av Austinrosene. De er svært vakre og dufter mye. ”Heritage” er en av mine store kjærligheter i hagen. Jeg er svak for de lyserosa. Denne er lys rosa med grå/grønne blader. Flott bladverk. Lite torner. Den er nydelig i hagen og fantastisk i vase inne. Blomstene er tette og bolleformede og helt perfekt formet.
Den kommer med kraftige grener, som bøyer seg lett på grunn av vekten fra de store klasene med roser. Den blir kraftigere etter hvert som rosen blir noe eldre. Den første tiden hadde den svake og pinglete grener. Vinteren 2009 fikk den hard medfart på grunn av snø og brakk helt ned. Jeg trodde de var tapt – men den gang ei. Den kom tilbake ennå vakrere enn i fjor. Jeg synes også den greide seg ganske godt under regnsommeren 2009.
Den liker mye gjødsel, som alle roser, men de remonterende trenger mer ettersom blomstringen er lenger. Den er nydelig sammen med mørk blå lavendel og blå/lilla klematis.
Noen hevder at den kan brukes som klatrerose, men det kan den ikke hos meg. Den blir så høy som lovet, ca. 1,2 meter.
Tekst og foto: Hanne Dølheim
Månedens rose: Januar 2010 - Mary Rose
Mary Rose.
Austin 1983
Duft: Fyldig / sterk.
Blomstring: Remonterende
Høyde: Ca 1 – 1,5mtr.
Sone H 4.
Da jeg for noen år tilbake anla mitt rosebed, var min svigermor så vennlig og donere et par roser som hun ikke lenger hadde noe særlig sukses med.
Blant de roser jeg overtok, var en Mary Rose. Litt stusslig og pjusket å se på, men likevel en rose. Den fikk sin plass forrest i beddet og har derfra funnet seg til rette med masser av sol og varme. Rosen kvitterer for dette ved å sende ut skjønne dufter flere ganger i løpet sommeren til langt ut på høsten.
Her på Hadeland er vi ikke akkurat vant med milde temperaturer vinterstid, og sone H 4 synes vel for de fleste hagefolk å være noe nær kysten av Norge. Her er vi på den øvre ende av soneskalaen, H 6-7 er sikkert mer passende i mange sammenheng. Men likevel klarer rosen å tilpasse seg den plassering som den har fått her i hagen – den ser i allefall ut som den trives og sender ut liflige dufter sommeren igjennom, så vel i hagen som inne i en vase til alles glede.
Godt nytt år.
Peter Wienke.
Månedens rose februar 2010 - Amber Queen
Opphav
: Harkness, Storbritannia 1983 Duft : nokså sterk og krydderaktig Blomstring : Nesten kontinuerlig Høyde/bredde : 80/100 Herdighet : H4 'Amber Queen' Amber er en av mine favorittfarger. Men det ikke bare på grunn av fargen rosen har fått et utall av medaljer og diplomer gjennom årene. Amber Queen er rosen som har alt: Nydelig blomsterform (nesten for perfekt til hagerose å være), en farge som alle beundrer, krydderaktig duft, flott mørkegrønt bladverk med røde, nye bladskudd, utrolig sykdomsresistens og god forgreining. Man bruker å si at "ingen er perfekt", men jeg hevder at Amber Queen langt på vei motbeviser det utsagnet. Nå skal jeg innrømme at jeg ikke har mange klaseroser i Totenhagen min. Amber Queen har jeg hatt i en stor krukke i 13 år. Min mor hadde krukken på sin terasse i de siste årene av sin levetid. Der stelte hun den etter alle kunstens regler sammen med tre andre krukkeroser. For meg er det lett å knytte sammenligninger mellom Amber Queen og min mor. Det friske bladverket med uvanlig store blader og nærmest karmosinrøde nye skudd, framhever de nesten ravgule blomstene. Amber Queen er en rose som setter nye blomster hele sommeren igjennom. Bildet av min krukkerose viser ikke Amber Queen i sin beste blomstringsperiode. Akkurat når det gjelder denne moderne rosen, synes jeg det passer med en glassert blå krukke. Selvfølgelig kan Amber Queen dyrkes i rosebedet også, men her presenterer jeg den som en vakker krukkerose. Ønsker du å lese mer om hvordan du dyrker roser i krukker, kan du besøke mine hjemmesider på den blå knappen "Min hage" der jeg har skrevet en artikkel om "Krukkeroser".
www.daglyngar.no
Månedens rose mars 2010 - Smarty
Opphav: Ilsink, Holland, 1979
Duft: Svak, frisk og fruktig
Farge: Blekrosa til kremgul, lysere mot midten.
Blomstring: Fra juli til svært sent på høsten
Bladverk: Mellomgrønt, blankt, mellomstore blader
Høyde/bredde: 70-90 cm/ 200 cm
Vekstform: Kraftig, tett og bred.
Sone: H6
I mars vil jeg slå et slag for en rosegruppe som lett blir glemt når vi skal velge oss roser, nemlig bunndekkerne. Lavtvokste, upretensiøse og med små blomster, har de lett for å bli oversett blant prangende stilkroser og busker med overdådige fylte blomster.
Men en bunndekkrose i fullt flor er et blikkfang godt som noe. De er vanligvis særdeles blomsterrike, og produserer stadig store klaser med blomster fra begynnelsen av juli til frosten sier stopp. De er verdifulle å plante foran "høybente" artsfrender, til å forme landskap, og sørge for roseblomstring i rabatten når de engangsblomstrende har blomstret ferdig!
Smarty traff jeg første gang i Lennart Mellbyes bok "Roser i Norge". Jeg falt pladask for de enkle, åpne blomstene "med villrosens sjarm". Denne måtte komme inn i hagen min, og jeg var lykkelig da jeg fikk anskaffet noen eksemplarer.
Smarty tilhører gruppen moderne buskroser, men går med sine enkle blomster og diskrete farge også meget godt sammen med historiske roser.
En egenskap som gjør denne ekstra attraktiv er at blomstene er regnsterke! At den ellers er både sunn og herdig gjør at Smarty er vel verd å dyrke i hagen. Den gjør seg svært godt plantet i grupper. I en liten hage fungerer den også som solitær.
Tekst og foto: Irene Kleppan
|
|
|
|
|
|