Månedens rose

Månedens rose november 2022 - THE FAIRY

Bunndekkerrose

Bentall Storbritannia 1932

Gjenblomstrende

Høyde/Bredde 75/125cm

Herdighetssone H4

Foreldre: Paul Crampel x Lady Gay

Nå har jeg bladd igjennom denne sida flere ganger utrn å finne den, og det forundrer meg at jeg ikke har tatt den med tidligere.  Det sørger jeg for å rette på nå. Jeg har kalt denne bunndekkerrose. Disse blei svært populære for en del år siden, og er det fremdeles. Dette er vel muligens den første i sitt slag. Den grupperes imidlertid til Polyantharosene, men det er ikke så mye å bry seg om.  Det hevdes at The Fairy er verdens mest populære og mest dyrka av Polyantharosene.

Blomstene er små og kronbladene kruser og rynker seg litt.  De kommer i klaser på 10-40.  De har en middels rosa farge som falmer til nesten hvitt. Duften mangler, men det tilgir vi.  Blomstringa starter noe seint i sesongen men så blomstrer den utover høsten. Det er blomster ennå hos meg. Bladverket er lett bleikgrønt og blankt.  Det kan være mottakelig for meldugg(ikke hos meg)og stråleflekk.  Men det behøver man ikke å bry seg om.  Planta lar seg ikke affisere nevneverdig av det. Den vokser og trives allikevel.  Den blir ikke særlig høy,men breier seg litt utover til sidene.  Jeg har sett den planta inntil en vegg og da har den vokst litt i høyden. Ett aber er kanskje at blomstene ikke renser seg så godt, men det er den ikke aleine om.

Jeg har to av denne sorten og de har stått i hagen min i mange år.  Jeg kjøpte dem i si tid som kartongplanter i et plantesenter på Majorstua i 'Oslo for 25kr stykket.  Jeg må si de frista en heller kummerlig tilværelse i de små kartongene sine.  Her var det spinkle mørkeskudd og lite vann.  Det fikk de så litt av av meg før jeg tok dem med meg til Lista.  Jeg planta ei på hver side av trappa mi, og jeg må innrømme at jeg ikke levna dem særlig stor sjanse.  Men det gjorde de så til skamme.  De nølte litt i starten, men så var de i full gang.  Og der står de ennå og gleder meg hvert år.

Ja du kan trygt satse på denne rosa. Den er absolutt dyrkningverdig.Den passer jo godt også i små hager.  Hvis du gjerne vil ha mer farge på blomstene, kan du jo forsøke Lovely Fairy som har bleikt karmosinrøde blomster som er litt lysere mot midten.  Mange syns denne fargen er bedre.  Valget er ditt. Lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose oktober 2022 - HELLA

KordesSøhne Tyskland 2009

Gjenblomstrende

Høyde ca 250/150cm

Herdighetssone ca H4

Foreldre: ukjente( framkommet i et krysningsforsøk i 2003 mellom 2 frøplanter fra samme foredler 

Denne klatrerosa er tilegna Hella Brumme som i mange år var direktør for Europa Rosarium i Sangerhausen i Tyskland. Dessverre kan jeg ikke si at hun helt har svart til forventningene ennå, skjønt det ser nå ut for at hun har drista seg til å komme med et litt kraftigere skudd. Derfor har jeg funnet ut at hun får få lov til å komme med på denne sida

Moderne klatrerose

Det kan jo være plassen hun har fått som er problemet. Det ser ut for at jeg flere steder i hagen har problemer med nematoder. Jeg har ikke villet ta i bruk giftstoffer ennå da det også kan skade mine små hjelpere. Dessuten er det her et frodig bunndekke av rose storkenebb. Men roser som står en 40 cm fra henne vokser overdådig. Dette er en gåte jeg nok aldri vil få svar på. 

Blomstene er mellomstore, hvite og halvfylte  De har ingen til svak duft. Bradverket er mellomstort. mørkegrønt og litt blankt. Det får godt skussmål for svartflekksresistens og enda bedre for melduggsresistens, og det kan nok stemme. Iallefall ser det slik ut hos meg. På bildet ser det ut for at blomsten har et lett rosa skjær. In natura er de for meg helt hvite. Alle der ute er vel nå kjente med at jeg har en forkjærlighet for klatreroser. Det var imidlertid for å hedre Hella Brumme at jeg i utgangspunktet valgte å plante denne. 

Ja, har man lyst har man lov heter det dag jo, så du kan jo prøve. Kanskje du får den bedre til enn det jeg har gjort hittil. Lykke til. 

Tekst og foto: Arvid Jørgensen. 

Månedens rose september 2022 - CRIMSON BLUSH

Rolf Sievers, Tyskland, 1976

Engangs blomstrende

Høyde/bredde ca 180cm/150cm

Herdighetssone H5/H6

Foreldre : Rosa Alba x Crimson Glory

Denne rosa hadde jeg faktisk avskrevet da jeg oppdaga den i sommer i et "buskas" av Brunstorkenebb. Det var noen mellomstore rødlilla,tettfylte blomster som stakk opp av buskaset. Hva nå dette var for noe. Joda, her var Crimson Blush still going. Så var det bare å få renska opp litt og tilføre godt med gjødsel. Den har ikke vokst noe særlig, men den er iallefall der. Så jeg får se om jeg kan ta litt bedre vare på den heretter. Ifølge Helpmefind skal den bli ganske omfangsrik, men det gjenstår jo å se. 

Moderne buskrose

Dette er ei litt spesiell rose. Tiltrekkeren har brukt Rosa Alba i et moderne krysningsforsøk. Blomstene er som sagt rødlilla fallende mot mer grålilla.  Den anbefales planta i litt skygge for at den bedre skal holde på fargen. Duften er ganske sterk. Den blomstrer som nevnt bare en gang, men har vi en stor hage, må vi også kunne plante noen av disse også. 

Bladverket likner ikke på Rosa Albas. Det har nok mer av Crimson Glory. Det er til å begynne med matt lysegrønt med n tynn rødbrun kant. Det blir etterhvert mørkere og litt blankt. Det ser ut til å holde seg friskt, iallefall hos meg. 

Dette er nok ei rose for spesielt interesserte slike som meg. Men er du som jeg bitt av basillen er det fritt fram. Vi har jo heldigvis Knut Auke på Helleberg på Vollen i Asker å ty til. Det var derifra den kom til meg i si tid. Lykke til. 

Tekst ok foto : Arvid Jørgensen

Månedens rose august 2022 - VALDEMAR

Oppdaga av Valdemar Back, Sverige, før 1980

Engangsblomstrende

Høyde ca 400-500cm

Herdighetssone ca H3-H4

Foreldre ukjente

Jeg syns jeg hører stemmer der ute. Nå er han tilbake med slyngrosene sine igjen. Ja det er ikke til å stikke under en stol at jeg er svært fascinert av nettopp disse rosene. De imponerer meg stort. Denne rosa så jeg første gang i Traedgårdsforeningen i Gøteborg under ei rosehelg for mange år siden. Denne måtte jeg jo få fatt i.  Det var ikke så lett, men så  fikk jeg endelig napp hos Knut Auke på Hesleberg i fjor. I år har den begynt å sende opp et kraftig skudd. Så den viser lovende takter. 

Kraftigvoksende slyngrose

Dette er en Rosa Multiflorahybrid av ukjent herkomst. Den har fått navn etter mannen som oppdaga den i Sverige. Hans svigerinne i Danmark gav den navn etter sin svoger. Blomstene er små og enkle. De har lite eller ingen duft. Fargen er lys rosahvit, mørkere i ytterkant. Dette gjør at blomstene er litt spesielle og iøynefallende. De kommer i store klaser, men som for de aller fleste roser av denne art, bare en gang. Det er tilgitt for hovedblomstringa for mange slike slyngroser er nå, iallefall her hos meg, så de avløser gjenblomstrende roser som gjerne har en hvileperiode. 

Bladverket er litt lyst og ser ut til å være friskt, iallefall hittil. Det er ikke så vanlig at denne type roser får noen særlige angrep av stråleflekk. Derimot kan mange av dem få meldugg. Det har ikke vært noe problem hos meg. Blir det det, får man vurdere å sprøyte. 

Ja, hvis du har en stor hage med et tre, så kan du med fordel bruke dette som klatrestativ for denne eller andre slike kraftige slyngroser. Lykke til

Tekst og foto:Arvid Jørgensen

Månedens rose juli 2022 - MARIE BUGNET

Rosa Rugosa/Rynkerosehybrid

Georges Bugnet Canada 1955

Delvis gjenblomstrende

Høyde/bredde ca 90cm

Herdighetssone H5-H6

Foreldre : Betty Bugnet x F J Grootendorst

Denne rosa så jeg første gang i Steinunn Olafsdottirs hage i Reykjavik på Island under Rosehelga 2012  En kompakt, fin busk som jeg godt kunne tenke meg  Jeg endte da oså opp med den 2 år seinere, noe jeg ikke har angra på.  Det sies at Georges Bugnet kalte opp rosene etter døtrene sine, han hadde 7 av dem.  Denne er nok litt mindre kjent enn de etterhvert mer populære Therese Bugnet og Louise Bugnet. Førstnevnte kalte han imidlertid opp etter ei søster som var nonne i Frankrike 

Denne rosa blir ikke så høy og har en tett fin vekst og kan således egne seg godt i små hager.  Man vil kanskje undre seg over at jeg har skrevet delvis gjenblomstrende.   På websida -Helpmefind.com står det sporadisk gjenblomstring seinere i sesongen.Jeg har hatt den i flere år, men jeg har ikke registrert dette.  Det har vel ikke vært av så stor betydning.  Jeg får følge litt nøyere med nå.  Den har iallefall holdt det gående siden i slutten av juni og er veldig fin syns jeg.  Det står at bladverket er mørkegrønt. Det var det på Island også, men i hagen min er det mellomgrønt.  Jeg syns denne rosa har et svært vakkert helhettsutseende.Jeg har prøvd å finne ut hva det er som gjør utseendet spesielt.  Jeg er kommet til at det må være forsi bladene ser ut til å krølle seg en anelse.  De har vørt friske og fine hittil

Blomstene som er store og hvite står godt til bladverket.  De har god duft og viser det gule øyet ettersom de blir eldre.  Knoppene er lett vinrøde til å begynne med.  Dette er ei rose jeg er glad for å ha fått i hagen min.

De fleste rynkerosenehybridene skuffer ikke.  Hvis du kan tenke deg å begynne med roser, så velg dem først  Dette  er ei av dem. Den er kanskje ikke så lett å få fatt i ennå, men det er verdt et forsøk.  Lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen          

Månedens rose juni 2022 - STRANDPERLE NORDERNEY

Rosen Tantau Tyskland 2019

Gjenblomstrende

Høyde ca 70 - 100cm

Herdighetssone H5 - H6

Foreldre ukjente

Jeg hadde i noen år ei rose i hagen min som heter "Rote Hannover.' Dette var ei rose vi fikk inn til Grønhaug Plantesenter i Vanse som erstatning for ei annen rose. Dessverre gikk den ut av uforståelige grunner. Det begynte med at bladene ikke utvikla seg som de skulle.  De forblir små, nærmest som miniatyrer av normale blader. Dette er ei rose jeg virkelig har sørga over å miste. Så fikk jeg den nye Tantaukatalogen (den kan man skrive etter på nettet og den tilsendes kostnadsfritt. Det er nesten som ei flott Rosebok til inspirasjon. ).  Og her oppdaga jeg ei som likna, og den måtte jeg selvfølgelig ha. 

Moderne villrosebasert buskrose

Ja det var jo selvfølgelig "Strandperle "NORDERNEY". Til alt hell oppdaga jeg at Hesleberg Gartneri på Vollen i Asker hadde den for salg og jeg ringte sporenstreks til Knut Auke som holdt av ei til meg. 

Den framstår som ei lita villrose, noe som vel også er hensikten. Blomstene er enkle og mørkerøde. Bildet ljuger dessverre litt. Fargen er mørkere i virkeligheten.Blomstene har en relativt sterk villroseduft og blomstringstida oppgis å være lang.  Blomstene falerer ganske fort men det gjør ikke så mye når det kommer nye igjen. Noe som kan være interessant er at Tantau i katalogen skriver at  nypene inneholder stoffer som er virksomme mot artrose samt antioksidanter. 

Bladverket er lyst grønt og får av Tantau full score på sjukdomsresistens. Her må jeg tilføye at jeg har oppdaga et lysebrunt belegg som jeg ikke aner hva er. Det dreier seg hverken om stråleflekk eller rust. Jeg får følge med og se hvordan det utvikler seg. Jeg regner med at denne rosa kan egne seg som en lav hekk. 

Vel, det kan være at det fins flere av den hos Hesleberg hvis du er interessert. 

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

P.S På bildet ses noen mørkerødbrune blomster i bakgrunnen. Dette er Brunstorkenebb. I disse dager da vi skal ha litt omsorg for insektene er det verdt å merke seg at humler og bier er elleville etter disse blomstene, så sørg for å ha den i hagen. Den trives overalt og frør seg villig; så villig at man nok etterhvert må fjerne noen frøplanter. 

Månedens rose mai 2022 - ROSA CENTIFOLIA MINOR

Gammel buskrose av ukjent herkomst

Før 1800

Engangsblomstrende

Høyde ca 100cm

Herdighetssone H4, muligens H5

Foreldre ukjente

Her har vi en av klassikerne blant de gamle hagerosene.  Dens eldre søster "Major"(major-stor, minor-liten) regnes som den eldste av centifolierosene. Navnet centifolia viser til de tettfylte rosene (hundre blad). "Major dateres tilbake til før 1581, og kan skilte med ei rekke synonymer. blant annet "Rose des Peintres - Malernes rose. Centifolierosene har nok alltid vært et kjært motiv for malere.  De er jo særs "fotogene". I gamle hager i Norden har man funnet flere centifolieroser.  Det er ofte vanskelig idag å bestemme sortsnavnet, så de har gjerne fått navn etter eieren, stedet den blei funnet osv.  Se tidligere funnroser,  Bildet her er tatt i Rosariet på Milde ved Bergen under Nordisk Rosehelg i 2016.  Personlig har jeg ingen centifolieroser i Hagen min, Kanskje det er på tide å gjøre noe med det - hvis jeg finner plass da. Etter "Major" fulgte mange centifolieroser. Mange av dem kan fremdeles fås kjøpt, hvis man er heldig. Et aber for mange er at de blomstrer bare en gang.  Men når man tenker på hvordan de  gamle rosene har vært til glede for rosedyrkere ned igjennom århundredene, er det kanskje interessant allikevel.

Ja det var "Minor" da. Noen mener den er identisk med "Petite Hollande", men det får de lærde strides om. Lars Åke Gustavsson mener det er en betydelig forskjell hva betreffer bladverk,, blomstenes størrelse,form og farge.  Minor er som navnet tilsier mindre enn sin berømte forgjenger, og kan kanskje passe bedre i litt mindre hager.  Herdigheten er ikke fulltt så god som for Major, men bra nok.  Blomsterfargen er mørkere enn hos Major.  Fargen beskrives som mørk rosa / rosarød med islett av karmin.  Duften er middels sterk til sterk.  Blomstene er tettfylte, mellomstore til store.  Flere roser av denne typen omtales ofte med det franske "Chou"(kål), eller har dette i navnet sitt.  Det høres fint ut på fransk, men kanskje litt uærbødig på norsk når vi sier kålroser.  Så vidt jeg veit brukes ordet chou på fransk som et kjærtegn: Mon petit chou skal såvidt jeg husker bety noe sånt som lille gullet mitt.  Så da er det jo ikke så galt allikevel.

Blladverket hos Minor er grønt til mørkegrønt og matt med en anelse glans og litt læraktig .Veksten er gjerne lett overhengende.  Gustavsson kan fortelle at den av og til kan angripes kraftig av roserust.  Han nevner ikke stråleflekk som jeg syns er det verste, så da kan du jo prøve hvis du skulle være gira i denne retning.  Lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose april 2022 - RUSSELLIANA

Synonymer: Russel s Cottage

                   Scarlet Grevilla

                    Souvenir de la Bataille de Marengo

                    The Spanish Rose

Engangsblomstrende

Høyde ca 3-4m

Herdighetssone: H4-H5

Foreldre: Ukjente

Gammel slyngrose med multifloraopphav

Ja nå kan man med sikkerhet si at jeg ligger en smule etter i registrering.  Etter to års pandemi har jeg nemlig vært ute og reist.  Turen gikk til India som den også gjorde for to år siden da den blei avbrutt av pandemien.  Unormalt varmt, men man holdt ut. Bryllupsfeiring avslutningsmessig. Litt av hvert å ta igjen i hagen også.  Vel, vel, så var det Russeliana.  Her hersker det stor uenighet mellom Lars Åke Gustavsson og Damms Roseleksikon.  Så hva man skal tru på er jo litt opptil den enkelte.  Jeg har den ikke i hagen min. Bildet er fra Rosariet på Milde ved Bergen under Nordisk Rosehelg i 2016.  

Lars Åke Gustavssons versjon virker mest interessant syns jeg.  I følge hans versjon skal det ha vært spekulert mye over opphavet til denne rosa.  Tradisjonelt har den vært gruppert blant multifloraene.  Rosa Setigera nevnes også, samt at noen regner ei gallicarose blant opphavet.  Noen synonymer kan tyde på et spansk opphav, men flere kilder angir at den kan ha vært ført fra Asia av Sir Chasrles Greville. Her kommer Gustavson inn på et slektskap også med Rosa Rugosa.  Han sier at den har vært i kultur før 1837.

Den har en svært kraftig og tett voksemåte, men blir vanligvis ikke høyere en 3-4 meter. Under gode forhold opp mot 6meter.  Bladverket et mørkegrøn og lett glinsende samt en anelse rynkete.  I følge Gustavsson kan den få lette soppangrep. Blomstene er karminrøde med innslag av purpur, og også noe hvitt men falmer til lyst blåaktig fiolett. Duften er middels sterk og søtlig. Den skal blomstre rikelig med klaser på opp mot et titalls blomster.

Omtalen i Damms Roseleksikon er alt overveiende negativ i alle henseende, og motsier Gustavsson i det meste. her sies at det ikke er noen duft. blomstene er ikke fine og knoppene sammenliknes med små kålrøtter. Rosa er også her svært mottakelig for soppsjukdom.I følge Damms Roseleksikon skal den stamme fra Cormack og Sinclai, Storbritannia, ca 1826. Men dette er på mange måter ei legendariskrose som mange kanskje kunne tenke seg å prøve med, så det er fritt fram.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen         

Månedens rose mars - ASTRID LINDGREN

Moderne klase/buskrose

Pernille og Mogens Nygaard Olesen Danmark 1989

Introdusert av Poulsen Roser A/S Danmark som "Astrid Lindgren

Synonym : Dream Sequence

              Egon Schiele

Gjenblomstrende

Høyde/Bredde: 175!25cm

Herdighetssone: H4

Foreldre: Ukjdente

Denne danske rosa er etterhvert blitt svært populær i Norge, og dette med god grunn.. Den har de fleste kvaliteter som vi ser etter i ei god og dyrkningsverdig rose. Blomstene er løsfylte, ca 8-9cm i diameter. De har rosatoner som gjerne karaktiseres som kremrosa med mørkere undersider. Fargen falmer i varmt vær, mens de mørkere tonene kommer mer fram i kjølig vær og om høsten.  De har også duft, om enn litt svak og lett fruktig, av noen karakterisert som bringebær.  De kommer i klaser på ca 15 eller færre og folder seg fint ut. Planta er livskraftig og blomstrer overdådig.

Denne rosa har en kraftig og godt busket vekstform. Bladverket er mellomgrønt og har svært god sjukdomsresistens. I høyere herdighetssoner enn de beste vil den nok ikke nå en høyde av mer enn vel en meter. Mange vil nok anse dette som en fordel, men husk på at det er du som bestemmer hvor høy ei rose skal  bli.  Det er bare å finne fram rosesaksa.  Man anslår herdighetssone til og med H4, men som for mange andre som gis denne sonen er det lov å prøve den på lune og skjerma steder i høyere soner.  Det går kanskje bra.  

Det er vel de færreste som ikke har hørt om Astrid Lindgren og alle hennes populære fortellinger og figurer.  Og når det skulle være, så er dette absolutt ei rose som er Astrid Lindgren verdig.

Så hvis du ikke allerede har denne rosa i hagen, så er det vel bare å gjøre noe med det.  Det burde vel jeg også, for jeg har den heller ikke.  Problemet er at det kniper med plassen.  Jeg får kanskje prøve om jeg finner en plass, eller hva sier du? Bildet er tatt ved Baroniet Rosendal under Rosehelga i Bergen i 2016.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose februar 2022 - YVONNE RABIER

Gammel Polyantharose

E. Turbat & Co, Frankrike 1910

Varigblomstrende

Høyde ca 30-60cm, bredde ca 60cm

Herdighetssone : ca H4

Foreldre: Rosa Wichuraiana x Ukjent frøplante

Februar, ja det er som bestemor sa, snømåneden. Derfor får det bli ei hvit rose.  Snø har vi jo ikke sett her på ei stund, her er det reint vårlig. Men hvis vi til snø føyer klokker så er det masse av dem i blomst i hagen min nå.

Igjen må jeg ty til ei rose som jeg aldri har hatt i hagen min og som jeg derfor ikke har noen erfaring med. Jeg må søke pål internett.  Bildet er tatt i Rosariet på Milde ved Bergen under rosehelga i 2016.

Polyantharosene blei populære rundt 1900.  De blei ikke så høye og utmerka seg med god gjenblomstring, ofte gjennom hele sesongen.  De er forløpere for moderne klaseroser og det som seinere er kalt bunndekkerroser.  Dette er en type roser som har vært i skuddet lenge. Mange kjenner sikkert til "The Fairy fra 1930. Dette er ei Polyantharose som blei henta fram fra glemselen og på en måte innleda bunndekkeræraen. 

De fleste bunndekkerrosene mangler duft.  Yvonne Rabiers blomster har moderat duft.  Blomstene kommer i store klaser. De er løsfylte, små og hvite, av og til med en anelse kremgult.  Denne rosa skal etter sigende ha god herdighet. Jeg har anslått H4.Den er fransk, så jeg er ikke helt sikker, men det kan jo hende at den kan klare mer.  Den regnes av mange for ei av de beste Polyantharosene.

Bladverket er mellomgrønt,blankt og tett. Denne rosa sies å ha svært god sjukdomsresistens.  Hvis du får fatt i den, så kan du jo se om opplysningene her stemmer.  Den tar jo ikke så stor plass, så den kan godt plantes i små hager også.

Lykke til!

Tekst og foto : Arvid Jørgensen  

Månedens rose januar2022 - JOHN HOPPER

Gammel buskrose

R  Ward Storbritannia 1862

Gjenblomstrende

Høyde:ca 120-150cm Bredde: ca 90cm

Herdighetssone ca H4

Foreldre Jules Margottin x Mme Vidot

Ja det forekommer meg at det er blitt en vane etterhvert at jeg er ute i siste øyeblikk.  Denne gangen blei det faktisk februar før jeg fikk fullført januarrosepresentasjonen.  Det hadde nok vært innafor om vi ikke hadde blitt råka av orkan i helga.  Vindkulene greip så hardt fatt i huset at jeg trudde vi skulle blåse avgårde.  Men dette flere hundre år gamle huset stod rakrygga gjennom denne stormen også som det har gjort utallige ganger før. 

John Hopper ja, Jeg trur faktisk ikke det har vært med ei rose av denne kategorien før, så det er kanskje på høy tid. Dette er ei remontantrose, på engelsk kalt hybrid perpetual.  Det starta med "Baronne Prevost" på 1840 tallet. Utover i andre halvdelen av 18hundretallet blei disse rosene mer og mer populære.  Grunnen var selvfølgelig at de blomstra igjen. De hadde ofte klare, sterke farger og duft.  Dette er imidlertid roser som krever litt. Mange av dem er ikke så helt lette å dyrke.  Men populære blei de inntil de moderne klaserosene med sin utrettelige blomstring, etterhver overtok utover på 19hundretallet. 

John Hopper er nok ikke av de mest kjente blant disse rosene.  En del av dere har kanskje "Hugh Dickson" i hagen sin.  Denne har sin egen historie her til lands.  Mange husker vel ennå Frits Granli ute på Filtvedt.  Sjøl besøkte jeg ham flere ganger og det var alltid hyggelig å slå av en roseprat med denne kunnskapsrike mannen.  Han hadde ei rose i hagen sni som han kalte "Onkel Johan" og som hadde holdt stand i mange mange år.  Hans onkel Johan hadde planta denne i si tid.  Han stiklingsformerte den og solgte den til mange. Personlig fikk jeg den ikke til, men det er vel noen som har den ennå.  Man fant seinere ut at dette måtte være remontantrosa "Hugh Dickson."

Men det var altså "John Hopper". Hvorfor det blei akkurat denne er bare fordi jeg har et bilde av den som jeg tok i Rosariet på Milde under rosehelga i Bergen i 2016, der den står planta ved Blondehuset.  Blomsten er stor og tettfylt med middels duft. Den har klare sterke rosasjatteringer.  Som remontantrose blomstrer den igjen, helst i atskilte blomstringer gjennom sesongen, hvis forholdene er gode.  Blladverket er lyst grønt. jeg har ikke funnet noen opplysninger om sjukdomsresistens.  Når jeg tenker meg om er den tyske rosa "Urdh" også ei remontantrose fra 1930tallet.  Den har jeg faktisk presentert tidligere. 

Selv om det blei John Hopper, vil jeg allikevel benyttedenne anledningen til å hedre Frits Granlis minne, en person jeg husker med stor glede

Tekst og foto: Arvid Jørgensen  

Månedens rose desember: ROSA CENTIFOLIA VARIEGATA

Gammel buskrose

Jean-Pierre Vibert Frankrike 1839

Engangsblomstrende

Synonym : Alvhilds Rose

                  Panache double og en masse andre

Høyde ca 185cm

Herdighetssone ca H4-H5

Foreldre _: Ukjente

Så er det såvidt jeg får satt inn dette før 2021 går over i historien,  Jeg håper alle har hatt en glkedelig julehøytid til tross for koronaen som synes å bite seg fast.

Jeg har valgt å følge opp temaet funnroser.  Dette har som kjent vært et omfattende arbeid som det står stor respekt av, og det fortjener mer omtale også på denne sida. Under den nordiske rosehelga i 2016 besøkte vi Bergen og Rosariet på Milde hvor flere av funnrosene er planta.  Bildet her og det forrige er tatt på Milde.

Som siste rose i 2021 har jeg valgt å presentere Alvhilds Rose. Som så mange funnroser har også denne fått navn etter eieren/finneren.  Ved nærmere undersøkelse har man så funnet ut at dette må være centifolierosa "Variegata" .Navnet henspiller på blomstenes farger som er rosa og hvitt i striper. Centifolierosene er ei guppe gamle hageroser med tett fylte blomster(centifolia - hundre blader) som dufter sterkt og av mange anses som prototypen på gamle hageroser. En betegnelse på disse rosene er "mormorsroser eller bestemorsroser. De mest kjente er nok "Centifolia Major og Minor"

Blomstene er mellomstore til store med sterk gammeldags roseduft. Et aber  er nok at de blomstrer bare en gang Men vi bør også ha noen slike i hagen hvis vi har plass.  De fleste funnrosene er engangsblomstrende, og derfor kan de nok være vanskelige å selge. Interessenter er nok vesentlig samlere eller rosefrelste som undertegnede.  Men det er et fantastisk arbeid som er nedlagt av roseforeningene i Nordfen her. Det fortjener all honnør.

Denne rosa forgreiner seg bra og kan nå en høyde av ca 185cm.  De gamle rosene er mer å karakterisere som busker enn mange moderne roser, og de gjør derfor litt av seg. Mange syns det er artig med blomster som er tofarga på denne måten, mens andre ikke liker det i det hele tatt.  De centifolierosene som nok er enklest å få fatt i er vel de ovennevnte Major og Minor.  Men er du en som er bitt av basillen og gjerne vil samle roser i hagen din, så kan du jo prøve å få fatt i denne. Så kan du også skjenke en liten tanke til Alvhild - hvem hun nå er.  Lykke til!

Så ønsker jeg med dette alle et riktig Godt Nytt Roseår der vi håper å se koronaens endelik, så det blir anledning til normale aktiviteter igjen!

Tekst og Foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose november 2021 - DUCHESSE DE VERNEUIL

Gammel moserose

Pierre - Hubert Portemer Pere, Frankrike 1856

Synonym: Solbakkens Moserose

Engangsblomstrende

Høyde 150-180cm/bredde ca 90cm

Herdighetssone H4

Foreldre: Ukjente

For første gang klarte jeg å presentere ei rose som jeg allerede hadde presentert tidligere.  Dette oppdaga jeg ikke før alt var ferdig og lasta inn.  Da var det bare å slette hele greia og begynne på nytt.  Mens jeg fortsatte å bla igjennom bildene fra rosehelga i Bergen i 2016, kom jeg over denne.  Bildet er tatt i Rosariet på Milde hvor det er planta mange av de såkalte funnrosene.  Mange har sikkert fått med seg at det i Norden har vært foretatt et nitid arbeid med å samle og katalogisere i utgangspunktet ukjente roser som " har stått der" i lange tide; ofte fra besteforeldres eller oldeforeldres tid.  De opprinnelige navna har gått tapt og man har gitt dem navn etter den som planta den eller etter stedet der de står/stod - funnstedet.  Mange av dem har spredt seg  som rotskudd og de har da gjerne fått navn etter giveren.  Innsamlings-og registreringsarbeidet er nå avslutta, et omfattende arbeid som har henta fram et utall av gjemte og glemte roser i Norden gjennom tidene. Iveren har vært stor både i Norge,Sverige og Finland. Danmark har hengt litt etter, men det er også funnet noen her. Såvidt jeg har forstått er det planer om å plante ut eksemplarer av alle funne roser i en park i Danmark. Og mange er som sagt også planta på Milde.  Etterhvert har man klart å fastslå navnet på en del av rosene , såsom denne, som er oppkalt etter funnstedet.

Dette er ei Centifolierose av typen Muscosa-Moseroser. Hvis man ser på koppene på bildet vil man oppdage at de har en slags kjertelhår som minner om mose.  Det er mange sorter av disse. Denne er engangsblomstrende og ikke så godt kjent. Det fins også gjenblomstrende sorter av moserose, såsom "Salet" og "Eugenie Guinnoiseau"

Hertuginnen av Verneui  skilter med relativt store,sterkt duftende fylte blomster i flere rosa toner.  Av og til sies det at de kan få lette anstrøk av lakserosa. Jeg har ikke klart å finne noen opplysninger om dennes sjukdomsresistens. jeg har ingen moseroser i hagen nå, men jeg har hatt "Salet" som stort sett var frisk sålenge jeg hadde den. Mange syns jo det er litt artig med denne "mosen" da. Og en ting er sikkert,Mange av disse funnrosene har overlevd under relativt kummerlige forhold.  Flere er funnet på litt overgrodde plasser.  Generelt sett er engangsblomstrende roser litt mer hardføre enn gjenblomstrende, men mange av de gamle hagerosene er ofte hardføre og takknemlige å dyrke.

Ja det er bare å prøve. Denne er kanskje ikke så lett å få fatt i, men du kan jo prøve med ei gjenblomstrende hvis du heller vil det. Lykke til.

Tekst og foto Arvid Jørgensen 

Månedens rose oktober 2021 - ALFRED DE DALMAS

Gammel Buskroseav sorten moserose

Laffey Frankrike 1855

Synonym: Mousseline

Gjenblomstrende

Høyde/Bredde ca 120cm x 150cm

Herdighetssone: H4-H5

Foreldre: Ukjente

Ja nå er det sannelig på høy tid å få skevet dette før vi skriver november-  Jeg må edgi at jeg aldri helt har lykkes med denne rosa.  Jeg har hatt den i hagen i mange år, men den har aldri tatt av helt. Den har vært puslete og til dels lite blomstervillig. Jeg er tilbøyelig til å unnskylde lite villige roser med plassen de har fått, men denne får mye sol og jorda er god der den står,så hva som feiler den veit jeg ikke. Imidlertid  har den vokst en del i år og det kom sågar et par blomster i oktober, hvorav en ses på bildet.  Derfor syns jeg at den skal få representere oktober

Jeg har angitt et synonym: Mousseline.  Det hevdes av mange at den rosa som selges idag som Alfred de Dalmas egentlig er Mousseline. Det har visstnok eksistert to roser hvorav den ene er gått tapt og man er ikke sikker på hvilken som har overlevd.. Dette overlater jeg til ekspertene å strides om.  Uansett regnes denne for ei av de beste gjenblomstrende moserosene.  Blomstene er mellomstore og lyst hudfarga med toner av rosa.  De har en søtlig duft og mosen som er litt brunaktig dufter av kvae ved berøring.  De sitter  i tette klaser på 3 - 5 blomster på korte stilker-

Planta er ikke særlig kraftig, men kan under gode forhold, når den får litt tid på seg, nå en høyde av 175cm.  Det vanlige er som nevnt ovenfor. Den egner seg derfor godt til karplante.  Det hevdes at gjenblomstringa blir bedre om man beskjærer planta litt etter hver blomstring-  ( Her må jeg nok bli flinkere til dette ser jeg.) Jeg får prøve denne metoden neste år.

Bladene er avrunda, ,og hos meg har de vært stort sett friske.  Det sies at de kan få litt stråleflekk av og til. 

Denne rosa skulle passe fint for deg som har en liten hage.  Det fine er også at det er ei gammaldags rose som har den ettertrakta gjenblomstrende egenskapen.  Den vil nok sette pris på selskap av lave stauder som står godt til den, eller andre roser:lavere eller i samme høyde, eller høyere, i bakkant.  Her bestemmer du. Lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose september 2021 - ILSE KROHN SUPERIOR

Moderne klatrerose

Reimer Kordes Tyskland 1964

Gjenblomstrende

Høyde/Bredde: 300cm/200cm

Herdighetsone: H3-H4

Foreldre: Spontanhybrid av den eldre Ilse Kohn

                 Kordesiihybrid

Så blei det å velge ut ei rose i fjåma igjen og valget falt denne gangen på Ilse Krohn Superior. Grunnen til at valget falt på nettopp  denne er at jeg syns bildet er svært vakkert om jeg så skal si det sjøl.  Jeg har faktisk engang hatt denne rosa i hagen min, men jeg fikk den ikke til, uvisst av hvilken årsak.  Bildet er imidlertid tatt iRrosariet på Milde ved Bergen under rosehelga i 2016. 

Jeg kunne faktisk tenke meg å prøve med denne igjen, men jeg må nok innse at det nå kniper med plassen.  I det siste har rosetilplantinger begrensa seg til å flytte på rotskudd av roser som jeg liker godt - vesentlig rugosahybrider.  Jeg hengir meg også til den spesielle sporten å kaste nyper rundtomkring i beda i det håp om at det skal dukke opp noe  interessant.  Foreløpig uten ønska resultat.  Men man lever i håpet. 

Dette er som nevnt en spontanhybrid av den eldre Ilse Ktohn som er engangsblomstrende.  Forbedringa er altså først og fremst gjenblomstring.   Derfor har den da også fått tilnavnet Superior.  Det er flere roser som har fått tilnavnet Superior. noe som skal indikere at de er forbedra utgaver av originalen på en elller annen måte - ofte ved gjenblomstringsevne.  Mutasjoner av klatreroser blir etter sigende ofte til buskroser. Denne er et unntak i så måte.

Denne rosa som altså har mutert fra ei engangsblomstrende rose er blitt til ei livskraftig klatrerose som ikke blir så veldig høy og som etter sigende egner seg perfekt for små hager.  Det hevdes også at dette er den beste storblomstrete hvite klatrerosen for kjølig klima.  Blomstene har en middels, litt søtlig duft og et lett anstrøk av gulbunt i sentrum.  De kommer ofte enkeltvis som på stilkroser, eller i små klaser, noe som gjør dem egna fro avskjær. til vaser.  Det blanke bladverket er mørkegrønt og har god sjukdomsresistens.

Ja kanskje du har lyst til å prøve med denne. Du får det nok sikkert bedre til enn jeg.Lykke til!

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose august 2021 - ROSA ANDERSONII

Villrosebasert buskose

Introdusert av Hillier Nurseries  ltd Storbritannia ca 1912

Engangsblomstrende

Høyde/bredde: ca200 x 185cm

Herdighetssone ca H5

Foreldre Rosa Canina x Rosa Gallica

Ja jeg klarte det akkurat. Idag er det 31 august.  Det er rart med sommeren. Det er så mye man gjerne vil foreta seg, særlig når været er slik som det er her på Lista akkurat nå: 20 grader, lite vind og nesten klar blå himmel.  Veldig tørt da, men det går forhåpentligvis bra. Bladene på trærne begynner å gulne, antakelig av tørken, men man kan jo ikke gi seg til å vanne dem. Det får greie seg med det som tydelig trenger til litt vann.  Men altså Rosa Andersonii.  Her kommer det ei villrose igjen, eller mer presist en villrosehybrid.  Mange rynker litt på nesa av disse. Jeg husker godt da jeg var med å selge roser i det lokale plantesenteret. Jeg kunne anbefale gode roser som noen ikke ville ha fordi bladverket minte om villroser, eller at blomstene var enkle/doble.  Man kaster vrak på mange utmerkede roser med slike holdninger. Og glem aldri at det var slik det engang begynte.

Det begynner å røyne på med å presentere roser jeg har i min egen hage.  Denne så jeg i Rosariet på Milde ved -Bergen under rosehelga i 2016. Bildet er derifra-, og jeg må medgi at jeg falt for den. Men så er jeg ikke redd for hverken enkle blomster eller villrosebladverk.  Dette er som nevnt en krysning mellom villrosene Rosa Canina - ofte kalt Steinnype på norsk og Rosa Gallica - Den franske rose.  Som nevnt blei den etter sigende introdusert ca 1912.  Det hevdes imidlertid at den er nevnt allerede i 1840 som en Rosa Arvensishybrid.  Det kan jo forsåvidt være som det vil med det. Resultatet er meget bra.  Blomstene er enkle eller delvis doble (5 - 7 kronblader) og duften er sterk og noe søtlig. Bladverket er mørkegrønt.  Planta virka frisk og fin i Milderosariet.  Veksten er overhengende som er typisk for villroser. Det er noe av det som gjør dem vakre syns jeg

Det er vel ikke så helt lett å få tak i denne. Men nettopp det gjør sjeldne roser litt ettertrakta.  De fleste vil vel ha gjenblomstrende roser, og det er forståelig, men har du en stor hage, kan du jo godt avse en plass eller to til denne typen roser også.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen 

Månedens rose juli 2021 - JENS MUNK

Felicitas Sveens Canada 1964

Introdusert I Canada av Agriculture Canada(Central Experimental Farm) 1979 som 

Jens Munk

Gjenblomstrende

Høyde/bredde ca 150/120 cm

Herdighetssone ca H6

Foreldre: Schneezwerg x Fru Dagmar Hastrup

Dette er ei rose i den såkalte Explorerserien, herdige roser utvikla for tøffe canadiske forhold. Jeg har anslått H6. Den kan muligens klare en høyere sone. Den svenske Roseforeningen anbefaler Jens Munk for planting i Nordsverige. 

Rosa Rugosa/Rynkerosehybrid

Explorerserien er som navnet tilsier oppkalt etter oppdagelsesreisende. Jens Munk var en norsk oppdagelsesreisende som var født i Arendal i 1579. Han nådde Hudson Bay i 1619. Dessverre døde flesteparten av mannskapet under overvintring her.  Bare Jens Munk sjøl,en eldre mann og en gutt overlevde og de klarte faktisk å komme seg tilbake til København første juledag 1620.

I september 1998blei det foretatt en undersøkelse vedrørende motstandsdyktighet mot soppsjukdommer blant de rosene man hadde i den Botaniske Hagen i Montreal.  Jens Munk var ei av de beste med 0-5%  Den har da heller ikke hatt noen antydning til sjukdom hos meg.  Nå er de fleste rugosaroser generelt sterke mot sjukdfom - en av de mange gode egenskapene hos denne rosegruppa.  Det erda også  en av de mange årsakene til at jeg stadig vender tilbake til disse rosene. 

De halvfylte blomstene har flere rosa sjatteringer. De har en krydra duft og de kommer igjen utover i sesongen.  Nå må jeg dessverre tilføye at planta hos meg hittil har vært noe puslete.  Dette er er ikke plantas feil, men plassen den har fått i hagen,  Den står svært utsatt for slåg som listafolk kaller det. Dette er betegnelsen på vind som møter motsand(vestveggen min) og endrer retning. Mange av rugosahybridene er vindsterke, men alt med måte. Jens Munk ser ikke ut til å like vinden fullt så godt.   Det sies også at Jens Munk blomstrer best i kjølig vær, noe som kan være verdt å merke seg for dem som bor i slike soner.

Plant gjerne Jens Munk hvis du får fatt i den. I det hele tatt, hvis du er nybegynner, eller ikke har så mye erfaring med rosedytrking, begynn med rugosaene. De er ikke så kravstore og gir så mye igjen.  Lykke til

Tekst og foto: Arvid Jørgensen 

Månedens rose juni 2021 - EL ARIANA

Gammel busk/klatrerose

Rudolf Geschwind' Østerrike-Ungarn før 1910

Introdusert av Peter Lambert etter Geschwinds død

Engangsblomstrende

Høyde ca 250cm

Herdighetssone ca H5

Foreldre: Ukjent x Rosa Harisonii

Selv om det har vært skevet mye om denne rosa allerede i forskjellige fora, ikke minst i rosebladet, syns jeg den skal få lov til å bli med på denne sida nå.  Vi er blant annet Idar Jansen stor takk skyldig for utførlige opplysninger om denne rosa over en årrekke.  Så er også denne rosas historie svært interessant.  Man fant ut at den hadde vært i salg i et plantesenter på Bryne på Jæren fra 1917, men ingen ante noe om dens opphav eller hvor den kom fra da opplysninger om dette var gått tapt.  Hvilken rose var dette egentlig?  Etter møysommelig detektivarbeid, fant man endelig ut at det måtte være El Ariana som Rudolf Geschwind i si tid hadde framforedla. og som man til da hadde trodd var utdødd.  Så takket være et plantesenter på Bryne i Norge, fant denne rosa veien til den ærverdige roseparken,Europarosarium i Sangerhausen og etterhvert ut i den vide verden.  Nå dyrkes den i mange land både i Europa og Amerika og det takket være et plantesenter på Bryne i Norge.

Jeg hadde denne rosa i hagen min i noen år, men av en eller annen grunn likte hun seg ikke hos meg. og gav opp.  Rudolf Geschwinds roser har i de seinere åra fått en renessanse.  Geschwind søkte å foredle roser som kunne tåle de ofte strenge vintrene i Melomeuropa.  Derfor er de jo kjærkomne i "utskantstrøka" for rosedyrking.  For mitt eget vedkommende må jeg imidlertid dessverre si at jeg ikke har hatt noen heldig hånd med Geschwinds roser.  Kanskje innlandsklima passer disse rosene bedre. Jeg veit ikke.  Den eneste av Geschwinds roser jeg virkelig ser ut til å få til er" Ännchen von Tarau", ei særdeles vakker, rose med tettfylte, store, hvite blomster; tidligere pesentert på denne sida.  Jeg har ennå "Griseldis" og jeg tror det er "Nordlandsrose 2". Begge disse skulle kunne gjenblomstre litt, men hittil har det ikke vært en eneste blomst på noen av dem. Vi får se hva som skjer,Jeg har også hatt flere som nå er borte.

Såvidt jeg husker så var El Ariana hos meg frisk og sund, men jeg hadde den jo ikke så lenge. Blomstene er svært vakre syns jeg, Fargen er kremgul med aprikosrosa nyanser. Den falmer etterhvert til nesten hvitt.  Duften på de fleste av Geschwinds roser er som oftest svak. Jeg husker ikke hvordan denne dufter.

Dette er i utgangspunktet ei buskrose, men som de fleste av Geschwinds buskroser egner den seg svært godt som klatre/slyngrose. Bildet er tatt i Rosariet på Milde ved bergen under rosehelga i 2016.

El Ariana som idag er en del av byen Tunis, var en landsby som tidlig på nittenhundretakllet var kjent for sine mange roser.

Prøv deg gjerne med denne eller andre av Geschwinds roser. Du får det sikkert bedre til enn jeg.  Lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose mai 2021 - ROSEANNA

Moderne klatrdrose

Ernest D. Williams USA 1976

Introdusert av Mini roses of Texas som "Roseanna"

Gjenblomstrende

'Høyde ca 200cm

Herdighetssone ca H3. muligens H4

Foreldre;: Little Darling x ukjent frøplante

Jeg tar sjansen på ei klatrerose til. Denne blir imidlertid ikke så høy og den klassifiseres gjerne som ei miniklatrerose,  Husk også på at klatreroser utmerket godt kan dyrkes som buskroser hvis man skulle ha en snev av høydeskrekk eller at man syns de vil passe bedre som busker i ens egen hage,  Hvis man vil prøve med klatreroser i  litt høyere soner, kan de med fordel utprøves som buskroser. De når gjerne ikke full høyde her iallefall.  Da er det jo greit å forsøke seg med klatreroser som busker i og med at de ofte har litt mer voksekraft.

Roseanna er ei amerikanerinne må vite. I USA blir det som kjent stedvis veldig kaldt, så det kan jo være at denne tåler litt. Nå står det at hun blei introdusrt i Texas, så det spørs vel.  Jeg har angitt H3-H4, men det er alltids lov å prøve seg. Kanskje får du en fin busk i en høyere sone

Hos meg har hun ikke vokst så mye i bredden, men hun klarer seg fint og strekker seg opp mot lyset der oppe. Jeg hadde på et tidspunk nesten gitt henne opp, men det har hun gjort til skamme.   Blomstene er store og fargen  beskrives som dyp rosa. Av og til kommer det et litt udefinerbart fargespill som gjør dem spesielt vakre. Selv om hun ikke har vokst så mye, har hun blomstra igjen.

Blladverket har til å begynne med det karakteristiske rødbrune innslaget før fargen heller mot litt mørkere grønt.  En stor fordel er at jeg aldri har oppdaga noen soppsjukdom på dem.

Den lille lys blålilla "linselusa" i bakgrunnen er klematisen "Perle d Azur" . En klematis jeg varmt kan anbefale.  Jeg syns klematis er gode selskapsplanter for roser, men gi rosene et forsprang.  Roseanna står ikke aleine rose her. Hun har også selskap av "Illusion" og" Ânnchen von Tarau" og også litt av "Kordes Aloha".

Det er ikke så ofte at roser fra USA finner veien til Norge, men kommer du over den, kan du jo prøve med den hvis du vil

Tekst og foto: Arvid Jørgensen   

Månedens rose april 2021 -MYSTERIEROSE

 Busk/Klatrerose

???

Ja noen videre innledning blir det altså ikke denne gangen,  Det er en grunn til at jeg har kalt denne rosa for mysterierose, for hun er i sannhet et stort mysterium. Men hun imponerer stort, så jeg syns hun skal få være med allikevel, selv om jeg ikke veit noenting om hennes navn eller bakgrunn.

Hun dukka opp helt av seg sjøl på et tidspunkt i hagen til min kusine Wenche Hunstad Andresen i Raschsvei på Bekkelagshøgda i Oslo. Ingen husker noe som helst om hvordan hun kom dit.  Da Wenche solgte huset som var hennes barndomshjem, og flytta til Hauketo, tok hun med seg et rotskudd og planta det i den lille forhagen til rekkehusleiligheten sin.  Her står hun nå og vokser seg større og større og dekker en stor del av veggen ved inngangspartiet,  Nå truer hun med å innta svalgangen i etasjen over. I full blomst er hun et blikkfang som imponerer naboer og forbipasserende.  Jeg var så heldig å få et mindre rotskudd som jeg planta i min egen hage.  Her har vi så et mysterium til. Hos meg ser det ikke ut for at hun vil opp i det hele tatt. Her er hun bare en fin og tett liten busk på ca 70cm og ser ikke ut for å ville gjøre noe mer ut av det. Men jeg er glad for å ha henne i hagen.

Hun ser ut som ei gammaldags rose.  Duften er fin men ikke så sterk.. Blomstene er tettfylte i forskjellige rosasjatteringer; av og til med en anelse lakserosa. De er relativt store. Hun er engangsblomstrende over en lengre periode.  Eksemplaret på Haukto(bildet) er som nevnt et imponerende syn i full blomst.

Bladverket er mørkegrønt og matt, og ser ut til å holde seg friskt og fint.  De nye skudda kan ha en anelse rødbrun farge til å begynne med, iallefall hos meg.  Jeg har lurt på om det kan være to forskjellige roser, men begge rotskudda blei tatt på samme sted i Raschsvei. Blomstene er også identiske.  Her kommer vi så til et nytt mysterium.  Hun vil svært ugjerne slippe bladene sine.  Selv om vintertemperaturen i Oslo går ned imot minus 20, står hun der like grønn og fin uten å la seg affisere det ringeste.  Wenche var svært bekymra for dette og lurte på om hun ikke skulle plukke vekk bladene.  Det blei ikke gjort, og da våren kom, vokste hun bare videre, slapp bladene og kom med nye skudd som om ingenting var hendt. Reine eføyen. Litt av en prestasjon,hva? Hos meg hvor det er på langt nær så kaldt, faller bladene av.

Det er ikke alt vi er pukka nødt til å vite, selv om det kan være interessant.  Men hvis det er noen roseeksperter der ute som mener å vite beskjed, så si gjerne ifra. Ellers drøyde det jo litt vel lenge denne gangen også før roseportrettet kom på plass. Travel tid for hagefrelste dette.

Tekst og foto: Arvid Jørgensn

Månddens rose mars 2021 - TOBY TRISTRAM

Kraftig slyngrose

Targett, Storbritannia ca 1970

Engangsblomstrende midt i sesongen

Høyde/bredde 500cmx300cm

Herdighetssone H2-H3

Foreldre-: Det antas at dette er en krysning mellom "Kiftsgate"og en multiflorahybrid

Det hjertet er fullt av løper munnen over med heter det seg, og jeg veit at mange av dere vil nikke gjenkjennende til det når jeg nå nok en gang trekker fram ei kraftigvoksende slyngrose.  Denne gangen er det Toby Tristrams tur.  Egenlig skullle jeg ha "Treasure Trove". Jeg så tilfeldigvis på merkelappen og oppdaga at det ikke var den ønska varianten. "Treasure Trove" ja, hvor var nå den hen?  Det var da jeg tok en sjefsavgjørelse og sa at det var greit med "Toby Tristram".Det var ikke nødvendig å leite etter den andre.  Det var i 2019 at jeg fikk tak i denne. Bildet blei tatt da.  Nei, det er ikke slik at denne rosa blomstrer på årsskudd. Den har nok stått hos selgeren over et å,r siden det er blomster på den allerede.

Som nevnt er opprinnelsen til denne rosa noe diffus, men man mener at det kan være en krysning mellom "Kiftsgate" og en multiflorahybrid. Den dukka opp i en engelsk hage en gang på 1970tallet og er etterhvert blitt svært populær i Europa. Blomstene er svært små og minner i form og størrelse litt om blomstene på "Maria Liesa". Fargen er imidlertid lys kremaktig rosa idet de folder seg ut fra knoppene men falmer etterhvert til hvitt. De har moderat, lett moskusaktig duft og kommer i enorm overdådighet i store ,rommelige klaser på 50 blomster eller flere. Som nevnt blomstrer den bare en gang i likhet med de aller fleste kraftigvoksende slyngrosene. Til gjengjeld får den en masse små røde nyper som også er svært dekorative.

Bladene er mellomgrønne og får som sitt angivelige opphav,"Kiftsgate", til å begynne med anstrøk av bronsebrunt. Jeg har som sagt bare hatt den etpar år, så det er ikke så mye å gå på, men det ser ut for at blladverket holder seg friskt og fint.  Mange av disse kraftigvoksende slyngrosene kan av og til angripes av meldugg.  Dette har ikke vært noe stort problem i hagen min.  Vinden her på Lista gir nok bra lufting. Jeg har også "Kiftsgate" som har stått i endel år nå i hagen min, og den har aldri hatt meldugg.

Du bør nok ha en litt større hage for at disse slyngrosene skal komme til sin rett; hvor de riktig kan få utfolde seg litt og vise hva de er gode for. Ikke vær redd for å la dem få gjøre det.  Har du et stort,  gammalt frukttre for eksempel, kan du jo la det få selskap av ei slik rose som f.eks. "Toby Tristram". Da har du først fruktblomstringa, så roseblomstring,a, så frukten og til slutt nypene. Det er fire i ett det; ikke dårlig, hva?

Lykke til

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose februa 2021 . FRÛHLINGSGOLD

Buskrose av litt eldre årgang

Kordes, Tyskland 1937

Engansblomstrende

Høyde/bredde: 300cm/250cm

Herdighetssone: H4-H5

Foreldre: Johanna Hill x Rosa Pimpinelleflora var. hispida

Det begynner å røyne litt på med roser som jeg sjøl har en viss erfaring med. Det er en av grunnene til at jeg har landa på nettopp denne som februarrosa.  Når det har vært på tale å dyrke denne, har jeg alltid sagt, velg heller Aicha. Hvis man skal vvelge en av Kordes Frûhlingssorter så vil jeg først og fremst anbefale Frûhlingsduft som er den desidert beste av dem.  Den har vært presentert tidligere på denne siden i likhet med Frûhlingsmorgen. Frühlingsgold er engangsblomstrende og hos meg har det faktisk vært et par somre uten noen som helst blomster.  Den liker vel ikke plassen antakelig, men den får ingen annen. Den står i bakgrunnen planta ved en buegang.  Ja du kan jo godt lure på hvorfor jeg i det hele tatt har valgt den etter så mye negativ omtale. Svaret gas jo forsåvidt innledningsvis.  Er det så ikke noe positivt ved den?  Jo selvfølgelig er det det..

For det første er det jo blomstene. Når de en gang i mellom finner det for godt å vise seg fram, står man bare og gaper.. De er fantastisk vakre og iøyenfallende, og ikke minst svært så fotogene. (se bildet). Se på oss, er vi ikke fine kanskje?  Joda, bevares. De er store til svært store, doble, med en sterk og fin duft som er litt spesiell. Man finner den igjen i Frûhlingsduft og en del andre roser, bl.a. noen Austinroser.  Det hender at blomstene kommer med flere sett kronblader. Noen ganger er de helt enkle. Fargen er lys gul med et litt mørkere øye. Denne rosa er engangsblomstrende i motsetning til Frûhlingsduft som kommer mer eller mindre hele tida.  Den skal kunne komme med noen blomster seinere også sies det. Personlig er jeg mest opptatt av at det skal komme blomster i det hele tatt.

Et annet positivt trekk er selfølgelig at den er lite mottakelig for soppsjukdom. Hos meg har jeg ikke sett noe til dette i det hele tatt, og jeg har hatt den i mange år. Den liker god jord, men klarer seg bra på middels god jord. Det kan hende det skorter litt på det hos meg. Den får iallefall gjødsel hver år..  Denne rosa kan bli stor og kraftig og overhengende, og bør få komme til sin rett i hagen.

Ja, vil du så plante dn da trur du?  - Det negative til tross.  Jeg er overbevist om at du kan få et mye finere eksempla enn det jeg har - det skal ikke så mye til. Lykke til.

Tekst og foto:Arvid Jørgensen

månedens rose januar 2021 - AKSEL OLSEN

Gammel Rosa Helenaehybrid

Botanisk Have i København 1923

Introdusert i Sverige av Lars Åke Gustavsson i 1998 som Aksel Olsen

Kraftigvoksende slyngrose

Engangsblomstrende

Høyde/bredde: 500 x 500cm.

Under gode forhold i de mildeste delene av landet opp mot 600-700cm

Herdighetssone H3

Foreldre : Frøplante(Rosa Helenae/Honningrose)

Aksel Olsens morplante vokser i Botanisk Have i København. Den er framkommen av frø av Rosa Helenae som Botanisk Have fikk fra Hortus Villmorin i Frankrike. Man antok lenge at dette var arten Rosa Helenae, men mot slutten av 1980tallet fant man ut at den skilte seg fra arten på noen områder, blant annet blomsterknoppenes form og blomstenes og bladenes størrelse. Man regner derfor denne rosa som en egen hybrid av Rosa Helenae og med ei ukjent rose som pollengiver.  Lars Åke Gustavssom gav den navnet Aksel Olsen i 1998. Han mente for det første at den burde ha et dansk navn og han vilel gjerne hedre en dansk roseekspert som arbeida mye med Honningroser.

Jeg har to eksemplarer av denne i hagen min. Det sies at den skal tåle skyggefulle vokseplasser og også fuktig jordsmonn. Men alt er selvfølgelig med måte. Mitt eldste eksemplar har stått i hagen i mange åri skyggen av to epletrær og et kirsebærtre. Og her blir det dyp skygge. Jeg har lenge tenkt å flytte den men det ene året går etter det andre uten at noe skjer. Lever det til våren skal så skje. Da skal den plantes sammen med den andre. Det lover jeg,  For noen år siden kjøpte jeg et nytt eksemplar som etterhvert ser ut til å ta godt i vei. Det er dette det er bilde av. Jeg valgte dette med bare en kvist istedenfor det med mange klaser. Blomstenes form og farge kommer tydligere fram på dette bildet.

Lars Åke Gustavsson gav den navnet Aksel Olsen etter den danske roseeksperten men for meg er den også oppkalt etter en av mors morbrødre som hadde samme navn med mellomnavnet Emil. Dette tenkte jeg ikke på da jeg anskaffa den. Nå som jeg er klar over det, er jeg glad for å ha den. Han døde i 1950, menjeg husker ham godt. Han lærte meg å skrive tallet 100. Det lovte han å gjøre hvis jeg gjorde meg istand til å legge meg. Så nå står den i hagen min og blomstrer for ham.

Dette er ei kraftigvoksende slyngrose som kan nå anseelige dimensjoner om man gir den støtte. gjerne av et tre,  Blomsterknoppene er lys gule og spisse og  blomsten blir hvit med et gult øye. De er enkle med sterk og søtlig duft, og svært vakre. Størrelsen varierer fra 3,5 til 5cm. Rikelig blomstring fra slutten av juni til slutten av juli.  Det virker som de første blomstene er større enn de som kommer seinere.  Blomsterklasene er store med fra 30 til 100, i noen tilfelle opp mot 300 blomster på et velvoksent eksemplar.  Denne rosa holder seg også frisk og fin. Jeg har ikke hatt noen problemer med den hitti, noe jeg anser for et stort pluss. Den setter også tallrike nyper som er svært dekorative.

Hvis du nå er den heldige eier av en litt større hage kan jeg godt anbefale denne. Ellers kan den også som så mange andre roser av denne kaliber godt kle en garasje for eksempel. Ikke vær redd om den skulle utfolde seg litt mer enn ønskelig. Det fins noe som heter trimsaks. Men la den gjerne få lov å utfolde seg litt.  Lykke til.

Tekst og foto: Arvid jørgensen

Månedens rose desember 2020 - SIESTA

Moderne buskrose

Meilland Franruke 2000

Gjenblomstrende

Høyde 60-70cm

Herdighetssone H4

Foreldre: Ukjente

Så blei det tredje juledag innen desemberrosa kom opp. Problemer med datamaskinen. Så hvofor valgte jeg denne relativt ukjente rosa som månedens rose. Den fikk meg til å minnes vår gamle juleplante som nærmest har gått i glemmeboka, nemlig Julegleden.  Det lille jeg har funnet om den er fra helpmefind.com. Om det er noen der ute som har funnet noe mer, så si gjerne ifra.. Siesta er et barn av Meilland i Frankrike, Dette er jo i høyeste grad anerkjente roseforedlere. De er blant annet mestre for en ener blant alle verdens roser . nemlig "Bonica" som også har fått en klatrende utgave som er minst like god.  Så vi kan jo forsøksvis stole på dette og prøve "Siesta"også. Eller hva?

Jeg har som dere skjønner ingen erfaring med den utover det at jeg så den i Rosariet på Milde hvor bildet også er fra.  Blomstene er som man ser rosa med et hvitt øye. De er uten duft, men rosa er gjenblomstrende.  Muligens kan man definere den som bunndekkerrose.  Den får god omtale i helpmefind og så vidt jeg husker så den frisk og fin ut på Milde. Det er ofte en grunn til at mange roser ikke når opp i popularitet. En kan selvfølgelig være at de viser seg ikke å svare til forventningene.  I midlertid er det dessverre også slik at det er mange roser som ikke får den oppmerksomhet de forttjener. 

Så hvis du får tak i den, kan du jo prøve sjøl og se, om det er så at du liker denne type roser. Lykke til.

Så gjenstår det bare å si fortsatt gledelig jul og et godt nytt roseår som vi selvfølgelig håper skal bringe en endskap på coronaen så vi kan komme oss til Kalmar blant annet.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose november 2020 - SZENT ERZSÈBET EMLÈKE

Gergely Màrk, Ungarn 1988

Syn: Àrpàd-hàzi Szent Erzsèbet Emlèke

Hellige Elisabeth

St. Elizabeth of Hungary

Varigblomstrende

Høyde: 200cm-300cm

Herdighetssone: H4, muligens H5

Foreldre: Queen Elizabeth x Excelsa

Moderne busk/klatrerose

Vi bør jo undertiden presentere noen roser fra andre enn de vanlige foredlingslanda. Valget har derfor falt på denne busk/klatrerosa fra Ungarn. Jeg har angitt tre synonymer. Det ungarske navnet betyr ellers;" Hellige Elisabeths minne."  Mange er etter hvert kjente med Geschwind og hans roser. Han var fra den gang Østerrike-Ungarn. Hans "Ânnchen von Tarau" har alt vært presentert. Denne gangen har jeg valgt ei ungarsk rose av nyere dato. Hildegunn Deisz i Vanse og jeg har lenge forsøkt å få fatt i den - helt siden vi hørte om den - uten å lykkes. Det ser ut til å være litt vanskelig, dessverre, men vi har ikke helt gitt opp håpet ennå.  Vi fikk forståelse av at Knut Auke hos Hesleberg hadde visse kontakter i Polen, men han klarte det heller ikke. 

Det er litt synd, da den burde være velegna for norske forhold. Den skal nemlig være svært hardfør. Jeg har anslått H4, muligens H5. Dette er ikke minst viktig for Mellom-Europa der vintrene kan være ganske strenge, men også for våre forhold.

De rosa blomstene er store , fylte og minner om gammeldagse roser i formen, Duften skal være sterk.  Personlig syntes jeg det var fin duft, men ikke så veldig sterk. Det kan skyldes solskinnet.Ofte vil duften dabbe av i sterkt solskinn. Bildet er fra roseparken i Arboretum Volcji Potok ca 2 mil nord for Ljubljana.  Dette var base for en rosekongress i 2017 i Slovenia. En ungarsk foredragsholder orienterte om ungarske roser og nevnte også denne. Jeg hadde sett fram til å få se denne rosa her, men var ikke i stand til å oppdage den. Jeg måtte så fram med oversiktskartet vi hadde fått utdelt, og da skjønte jeg at jeg istedenfor å glane oppover, måtte jeg se ned. Eksemplaret her var ikke så høyt som jeg hadde forventa ennå. Det forhindrer ikke at jeg gjerne planter den hvis jeg skulle komme over den.

Blant andre gode egenskaper kan nevnes god sjukdomsresistens. Bladverket er mellomgrønt og blankt og holder seg etter sigende stort sett friskt. Planta skal også forgreine seg bra. Jeg vil tru at denne rosa vil egne seg godt oppetter en søyle.

Hvis du kan få fatt i denne rosa vil jeg si: Slå til. Det er nok ikke så lett.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen  

Månedens rose oktober 2020 - LONG JOHN SILVER

Michael Henry Horvath USA 1934

Introdusert av Jackson and Perkins Co, 1934 som Long John silver

Engangsblomstrende litt seint i sesongen

Høyde/bredde : 5m/3m

Herdighetssone H4

Foreldre: Rosa Setigera( Prærierose) x "Sunburst"

Foredleren Michael Horvath var som etternavnet tyder på opprinnelig fra Ungarn. Han kom til USA i 1890. Han mislikte slyngroser med små blomster og fatta interesse for den viltvoksende Rosa Setigera(Prærierose) for å sikre herdigheten. Han ville framforedle klatreroser med store blomster og det fikk han i sannhet til i "Long John Silver" . Blomstene er store og tettfylte med mengder av kronblader. Da de også har en tendens til å vare lenge gir de et imponerende inntrykk, noen vil kanskje si at de ser litt overfylte ut.  Rosa kan ved første øyekast minne litt om ei albarose, men den har ikke noe slektskap med disse.  Det viser nærmere øyesyn.  Duften er også annerledes; noe søtlig og moskusaktig. Blomstene er lysende hvite og fulle av kronblader. De kommer i klaser på 3-15 blomster på korte stilker.

Klatrerose av litt eldre årgang

Denne rosa har en voksekraft som er imponerende og som skiller den ut fra veldig mange andre klatreroser. Personlig venter jeg fremdeles på å få bivåne dette. Den blei planta i fjor på ettersommeren i hagen min så det er jo ikke så lenge siden da. Man lever i håpet. 

Denne rosa har som nevnt en ubendig voksekraft når den setter i gang, men den har en tendens til å bli noe skranglete, stiv og opprett og vitaliteten kan være litt vanskelig å kontrollere/Jeg venter på dette også) Den har fått beskjed at den får lov til å vokse som den vil; til å bruke sine lange torner til å hekte seg fast i kirsebærtrærne mine. Bladene er også ganske store og tydelig konvekse. De har hittil holdt seg friske hos meg.  Alt er stort ved denne rosa.  Den er som nevnt engangsblomstrende, men det hevdes at den skal kunne komme med noen blomster også seinere i sesongen.

Hvis du som jeg er glad i kraftigvoksende roser som gjør litt av seg så slå til hvis du kan få fatt i den.  Horvath framforedla mange roser, men det er denne som er den mest populære. På bildet ses den i selskap med "Maria Liesa", Bildet er ikke av de aller beste dessverre. Jeg får se om jeg kan få tatt et bedre et neste år. 

Tekst og foto: Arvid Jørgensen 

Månedens rose september 2020 - SELMA LAGERLÖF

Rosa Rugosa-Rynkerosehybrid

Ukjent foredler før 2005

Gjenblomstrende

Høyde ca 120cm-150cm

Herdighetssone ca H5, muligens H6

Foreldre: Ukjente

Egentlig burde jeg nå ha presentert "Namdalsrose" eller "Bergrose" for begge har hatt sin andre blomstring nå i september. Ja det er faktisk sant. Men begge har allerede vært presentert som månedens rose, så derfor har jeg funnet fram "Selma Lagerlöf. Så får det bare stå til at det er nok ei rugosarose. Det skader slett ikke.

Jeg så denne rosa første gang i en hage i Finland under rosehelga i 2014. Jeg var overraska da jeg hørte at dette var ei rugosarose; inntil jeg så nøyere på bladverket. Jeg har funnet svært få opplysninger om denne rosa, og jeg husker ikke hva som eventuelt blei fortalt i Finland. Så hvis det er noen der ute som sitter inne med nærmere opplysningger om denne rosa, er jeg takknemlig for tilbakemelding.

De rosa blomstene er løsfylte og litt rufsete men svært harmoniske på samme tid. De har fin duft, og jeg syns de er svært vakre. 

Dessverre har ikke denne rosa vært særlig voksevillig i min hage ennå; ei heller særlig blomstervillig.  Blomsten dere ser på bildet var den eneste i år. Jeg vil ikke skylde på planta her. Det er nok plassen den er misfornøyd med. Lite sol også. Vi får se.  Allikevel - det er roser som står i samme bed som vokser meg godt over hodet og blomstrer villig.  Dette er et fenomen jeg ikke blir helt klok på, men det er vel heller ikke meninga. Hva i alle dager er det som gjør at ei rose tydelig vantrives mens rosa ved siden av vokser og blomstrer til den store gullmedalje. Merkelig - særlig hvis de begge er planta på samme tid.  Hvis det er noen der ute som har funnet ut av dette mysteriet, så vil jeg gjerne ha tilbakemelding.

Bladverket er typisk rugosa, noe jeg som nevnt ikke la merke til ved første øyekast. Det er litt lysere grønt enn på vanlig rugosa hos meg,  Det ser ut til å holde seg friskt og fint, noe det ser ut til å ha felles med de fleste rugosarosene.

Eierne av hagen i Finland beflitta seg på å klippe tilbake rosene for å få dem tettere og videre. Dette bar hagen tydelig preg av og det så veldig frodig og fint ut.  Kanskje en tanke. Beskjæring skal jo stimulere til nyvekst. Personlig har jeg opplevd at det for flere rosers vedkommende ikke har slått til. Derfor har jeg vært litt tilbakeholdende med dette.

Dette er ei veldig fin rose hvis dere kan få den til. Så prøv gjerne hvis dere får fatt i den.

Tekst og fort: Arvid Jørgensen

Månedens rose august 2020 - ERKKI RAUTIO

Rosa Rugosa-/Rynkerosehybrid

Pirjo Rautio, Finland 2001

Gjenblomstrende

Høyde ca 150-180cm

Herdighetssone H6

Foreldre ukjente, muligens frøplante

Så er det på tide å vende blikket lengre østover i Norden; til Finland. Denne rugosahybriden blei foredla av nå avdøde Pirjo Rautio. I den finske rosebokforfatteren Leif Blomqvists bok står det 2001. I Helpmefind står det 2008. Jeg velger å stole på Leif Blomqvist. Pirjo Rautio framforedla ei lang rekke roser og de fleste av dem selges faktisk også i Frankrike. Hun var ikke så opptatt av at rosene skulle blomstre igjen. I de nordlige områdene av Norden er heller ikke dette så viktig. Erkki Rautio som er oppkalt etter en finsk cellist, blomstrer som de fleste rugosahybrider igjen.  Blomstene er store og løsfylte og viser gjerne den gule midten. Noe som  er karakteristisk er de små hvite stripene inn mot midten av blomsten. Duften er sterk og blomstene har den velkjente røde rugosafargen med islett av fiolett. Jeg har hatt Erkki Rautio i hagen min i noen år nå, og hittil har den ikke vært så villig til å vise blomstene sine. Det har kommet spredte blomster gjennom sesongen. I år derimot har den ytt sitt beste, så muligens trenger den litt tid til å ta seg opp. Den skyter gjerne rotskudd og det har den klart allerede, og ære være den for det.

Dette er en typisk rugosa, med rugosaens karakteristiske bladverk og ditto blomster med den velkjente røde rugosafargen.  Som de fleste rugosahybrider holder den seg frisk og fin.  Det er ingen hemmelighet at jeg ynder rugosahybrider. Dette er en ny påminnelse til alle roseelskere om å få øynene opp for disse rosenes mange utmerkede kvaliteter.

Så med den frodige Erkki Rautio vil jeg benytte anledningen til å hedre Pirjo Rautio for hennes uvurderlige roseforedlingsarbeid. Plant gjerne denne eller ei annen av Pirjo Rautios roser hvis du kan få tak i dem.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen.

Månedens rose juli 2020 - OLD BLUSH

China før 1793

Syn: Old China Blush

        Bengale Cramoisi

        Parsons Pink China

        Daily Blush

        Chang Wei 

        Common Monthly og en hel masse andre

Gjenblomstrende

Høyde ca 90cm, bredde ca 75cm

Gammel Kina/Bengalrose

Herdighetssone: H2-H3

Foreldre: Ukjente

Ja, så er det vel på tide å introdusere ei kinarose, og det gjør jeg med den gamle og ærverdige Old Blush. Det er jo dette med kjære barn som har mange navn, så det fins et utall synonymer. Jeg har nevnt noen få av dem.  Opprinnelsen til kinarosene fortaper seg i historiens mørke.  Det sies å ha vært dyrka slike roser i Kina i flere tusen år.  Under Old Blush står det før 1793, og man kan trygt gå ut ifra at det er betydelig lenge før den tid at den så dagens lys i Kina. Old Blush blei i 1793 oppdaga av John Parsons og introdusert  i  Storbritannia ca 1795 av James Colvill som" Parsons Pink China".  Mange har vel iallefall hørt om diktet "Sommerens siste Rose" av Thomas Moore. Det sies at det var denne rosa som inspirerte ham til å skrive diktet.

Det fins også ei annen legendarisk kinarose, nemlig "Slater`s Crimson China" som man  trodde var utdødd, men som man fant i en hage i Calcutta i 1793. Disse rosene har også vært populære i India og går derfor ofte under navnet Bengalroser.  Som nevnt er opprinnelsen til disse rosene usikker, men det skal finnes ei opprinnelig, sannsynligvis viltvoksende kinarose som angivelig skal være forløperen for de seinere. Jeg så ei som angivelig skulle være denne i en hage i Sverige. Det som er spesielt med kinarosene er jo den gjenblomstrende egenskapen som vi setter sånn pris på. Så da disse rosene kom til Europa blei det virkelig fart i sakene med foredling av alle de populære gjenblomstrende hagerosene. Det var nærmest revolusjonerende.  De gamle hagerosene som vi gjerne kaller Bourbonroser etter øya Bourbon - nå Reunion er skapt som en spontankrysning med kinaroser. Personlig har jeg tilbrakt mye av mi tid i India og her er det ei mørkerød kinarose som er veldig populær som hagerose. Blomstene har en nesten bedøvende duft og er også svært populære under forskjellige seremonier og ved ofringer i templene. Om dette er "Slater`s Crimson" eller ei annen rose er usikkert. Den likner i alle fall.

Så var det "Old Blush". Den står oppført i "Helpmefind" som hardfør, men utgangspunktet her er jo uvisst. Jeg har anslått H2-H3, -men det er jo lov å prøve seg. Bildet er tatt i Rosariet på Milde ved Bergen under Rosehelga i 2016. Den dyrkes her i potte og dessverre ser det ut for at blomstene har nådd siste stadium. Blomstene er middels store og løsfylte. Duften er lett til middels og skal etter sigende minne om erteblomster. Personlig kan jeg ikke huske duften.   Den blir heller ikke så høy og brei. Jeg har angitt høyden som er nevnt i Botanicas Roseleksikon. Som klatrende variant kan den imidlertid nå en høyde av over 3 meter og en bredde av over 2.  Dette kan vi selvfølgelig ikke forvente her i det høye nord. Vi får nøye oss med den lille utgaven..  Når det gjelder sjukdomsresistens har jeg ikke klart å finne fram til noe, men den ser jo tilforlatelig ut på bildet. Bergensregnet er den jo også utplassert i ovenikjøpet.  Vel, vel. Så må jeg jo til slutt nevne en hybrid av denne rosa som nok er mer som en kuriositet å regne enn ei attraktiv hagerose; skjønt en del finner den svært fasinerende.  Dette er "Rosa Viridiflora" - Den Grønnblomstrende Rosa. Som navnet tilsier er altså blomstene grønne istedenfor rosa. De kan etter hvert få et lett rosa skjær. Den skal etter sigende egne seg godt i dekorasjoner.

Ja det er jo fritt fram å prøve. Det skal jo ikke store plassen til. Og hvorom allting er, så er det et virkelig historisk sus over disse rosene. Og bare det kan jo være en grunn god nok for mange.

Tekst og foto : Arvid Jørgensen

Månedens rose juni 2020 - GEBRÜDER GRIMM

Moderne klaserose

Kordes, Tyskland 2002

Syn: Brothers Grimm Fairy Tale

      Joli Tambour

      Eternal Flame

      Gremlin

Gjenblomstrende

Høyde ca 80cm

Herdighetssone ca H4

Foreldre: Frø: Tantau/Bernsteinrose

              Pollen: Navnløs frøplante x Immersee

Nå begynner det å røyne på med hensyn til å finne roser jeg har i hagen min, så jeg blir nødt til åleite etter dem andre steder.  I år har jeg planer om å plante to roser som jeg har tinga på hos Knut Auke på Hesleberg. Utover det har jeg begynt å skille ut rotskudd av villige roser i hagen min og plante dem for seg. Jeg kan alltids finne plass til dem. Det dreier seg vesentlig om Rugosasorter.  De er villige og nøysomme og tar gjerne til takke.

Helt fra jeg var ganske liten har jeg elska å høre og lese eventyr.  Nå i mitt 76. år er jeg fremdeles like glad i dette, og jeg leser dem om og om igjen, akkurat som en unge.  Derfor har valget falt på denne kordesrosa oppkalt etter Brødrene Grimm som samla de tyske folkeeventyra. ( Ja, jeg har denne samlinga også) Erfaringa når det gjelder denne rosa er nærmest lik null, så her må jeg nok ty til litteraturen.

Dette er ei klaserose som ikke blir så stor og kan således passe i mange hager. Blomstenes farge er oransjegule. Ettersom de eldes vil de få mer islett av rosatoner. Duften er ganske svak. Noen vil vel hevde at det ikke er noen. Blomstervilligheten skal det ikke være noe å utsette på, noe som gjelder for de fleste roser av denne typen,  Når det gjelder herdighet har jeg ikke klart å finne noe som er relatert til norske forhold, så jeg har anslått H4, muligens H5. Som nevnt tidligere har jeg særlig tiltro til Tyske roser i så måte.

Bladverket er mørkegrønt og blankt. Denne rosa påstås å være særskilt motsandsdyktig mot sjukdommer; en egenskap som jeg personlig anser som særdeles viktig når det gjelder valg av roser.  Så det er lov å prøve hvis du liker fargen da. Bildet er tatt i Rosariet på Milde ved Bergen under rosehelga i 2016.

Tekst og foto: Arvid Jørgenen

Månedens rose mai 2020 - ROSA PISOCARPA/ERTEROSE

Villrose fra den amerikanske vestkysten

Synonym: Erterose

Engangsblomstrende

Herdighetssone: anslagsvis H3-H4

En god timg i disse ulvetider er jo at vi har god tid til å stelle med hagene våre. Plantesentrene har etter sigende gode tider. Så vi kan jo riktig bolte oss. Jeg hadde jo god lyst il å trekke fram den velkjente "Louise Odier" denne gangen inntil jeg oppdaga at den jo hadde vært presentert som månedens rose i juni 2010, for nesten 10 år siden. Grunnen var at den var den første rosa som kom med knopper i hagen min.  Akllerede i slutten av april var det to knopper på den og i mai viste de litt farge også. Når det er sagt får jeg vel heller velge ei annen ei.  Det er jo mai og om vi skal ha litt roseblomstring i denne måneden, må vi nesten ty til villrosene.  Jeg har tidligere presentert vår hjemlige "Steinnype", så denne gangen drar jeg langt avgårde for å finne denne rosa; nemlig helt til den amerikanske vestkysten.  Rosa Pisocarpa,-på norsk Erterose.

Når jeg tenker tilbake på den tida jeg var med å ta inn roser for salg på det lokale plantesenteret og hjelpe til med å selge, var det flere som valgte bort roser som hadde et bladverk som minte om villroser. Det skulle være foredla roser forstår seg. Mange velger bort utmerkede roser som de kanskje heller ville ha lykkes med enn med dem de valgte.  En annn ting man bør ha i minne, er at det var med villrosene at det hele starta. Alle roser som vi dyrker idag stammer fra de ville artene.  Nå er jeg litt usikker på Erterosas herdighet. Jeg har anslått H3-H4. 

Det kan godt være at den kan klare barskere forhold.  Dens naturlige vokseområder strekker seg fra bergområder i det nordlige California og innover i British Colombia.  Bildet her er tatt i Rosariet på Milde ved Bergen. Store deler av denne rosas utbredelsesområde er berykta for mye nedbør. Så det er ikke så rart om den trives i Bergen. Nå er det vel ikke gjort i ei handvending å få fatt i denne rosa hvis man skulle ønske å plante den i sin hage. Men vi har jo mange gode villroser i Norge også.  Det dukker stadig opp noen i hagen min, Blant annet på steder der jeg har mislykkes med foredla roser. De får som regel lov til å vokse, for hva skal jeg sette isteden.

Stell godt med villrosene folkens. Se ikke ned på den, og btrakt dem ikke som uverdige. De er vakre, lettstelte og villige.  Lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen 

Månedens rose april 2020 - GOLDMARIE 82

Moderne klase-/floribundarose

Kordes Tyskland 1982- introdusert i 1984

Gjenblomstrende

Høyde/bredde ca 100cm

Herdighetssone H4

Foreldre: Arthur Bell x Zorina xHonigmond x Dr. A.J Verbage xfrøplante x Friesia

Siden vi er inne i påskemåneden -idag er det annen påskedag - så måtte valget falle på ei gul rose, og siden alle mine gule roser har vært med allerede måtte jeg søke blant bilder fra andre steder.  Bildet her er fra Rosariet på Milde ved Bergen og er tatt under Nordisk Rosehelg i 2016. Årstaller 82 er tilføyd for å skille den fra ei tidligere rose ved navn Goldmarie. 

Siden jeg ikke har denne i min egen hage har jeg ikke noe særlig erfaring med den.  Det at det er ei Kordesrose skulle borge for herdigheten iallefall. Damms Roseleksikon anslår H4.  Det er også fra denne kilde jeg har opplysningene om den.

Her sies det at dette er ei kjekk og fin buskrose i klaserosesil. Den amerikanske websida helpmefind sier det er ei floribundarose. Det kan jo være hva det vil. Busken har langstilkede klaser med 5-11 varmt gyllngule blomster som etterhvert falmer til middels gult med et lite hint av rosa i kronbladtuppene.  Den vargule fargen er sterk og holder imidlertid lenge  .Blomstene får et rundt omriss når de åpner seg og har tydelig bølgende kronblader. Duften sies å være svak men tydelig. Busken har mørke, blanke blader som står godt til blomstene  og den har en tett og busket vekst.  I varmere strøk kan busken bli inntil 150cm høy og bred, men blomstene sies å være større og fargen mer intens i kjøligere strøk.

Dessverre har jeg ikke funnet noe om    bladvekets sjukdomsresisens. Men hvis man er interessert i å plante den får man jo forhøre seg litt. Dette er ei rose som godt kan dyrkes i potter på en terrasse f.eks. eller hvor man måtte ønske.  Jeg sier lykke til til den som vil prøve denne.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose mars 2020- BALLDRONNINGEN

Gammel slyngrose

Lennart Mellbye, Norge, 1990

Engangsblomstrende

Høyde/Bredde: ca300cm x 200cm

Herdighetssone H5-H6

Foreldre ukjente

Så har jeg valgt å følge opp med enda ei i utgangapunktet norsk rose som man fant voksende i Hakadal. Lennart Mellbye formerte den opp for salg i 1990.  Man fant ikke ut av hvilken rose dette kunne være og gav den navnet Balldronningen.  Seinere har flere kommet fram til at det  kan være albarosa Cloris.  Denne rosa stammer fra Descemet, Frankrike før 1815.  Balldronningens blomster som er hvite med tydelige rosa toner er så og si identiske med Cloris sine. Cloris, også kalt Rose du Matin, regnes av mange til albarosene, men flere mener at det dreier seg om ei gallicarose. Bladverket har ikke noe særlig av den karakteristiske blågrønne fargen som er typisk for albarosene.  Blomstene er sterkt duftende og harmonisk tettfylte.

Jg har begge rosene i hagen min. Bladverk og blomster synes identiske. Forskjellen består i at Balldronningen er mer klatrevillig enn Cloris hos meg. Den slynger sg bra og når en respektabel høyde og bredde. Den stå planta ved et pæretre i en patio og har også rafter å klatre i. Cloris står ved et kirsebærtre og må gjerne prøve seg på dette. Det har den imidlertid ikke villet ennå.

Begge to har hittil vært friske og fine hos meg  Det gikk flere år før det i det hele tatt kom blomster på Balldronningen, Men måten hun nærmest kjærtegna pæretreet sammen med en klematis jeg hadde på det tidspunktet, gjorde at jeg måtte kapitulere. Jeg sier alltid til hageeiere som irriterer seg over at ikke alt blir som man hadde forestilt seg: Plantene lever sitt eget liv.  Lær deg å se skjønnheten i det som er, istedenfor å iritere deg over det som ikke er. Da vil du alltid forbli en lykkelig hageeier.  Og, ja, blomstene kom jo på et tidspunkt da. Det skjedde helt uventa da min nabo en dag  påpekte noen roser som han syntes var veldig fine. Og der var jo Balldronningen i sin fineste stas.

Om det blir Balldronningen eller Cloris så sier jeg lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose februar 2020 - RAN

Moderne buskrose

Arne Lundstad Norge før 1972

Synonym: Arne

Sies å kunne blomstre igjen

Høyde: ca 150cm

Herdighetssone H4

Foreldre: Rosa Majalis x Rosa Helenae Hybrida

Nå er det sannelig på tide å komme med en honnør til vår eneste roseforedler av betydning, nemlig Arne Lunstad, og det har jeg valgt å gjøre; ikke med hans mest kjente og populære rose,Sekel, men med ei rose som man på et tidspunkt henta fram fra glemselen - Ran.  Jeg har funnet svært sparsomt med opplysninger om denne rosa annet enn at jeg mener å huske at den tidligere lederen av Norsk Roseforening, Rein Lae Solberg ,en gang sa at man fant denne rosa voksende i Rosariet på Landbrukshøyskolen på Ås. Man fant ut at det måtte være ei rose av Arne Lundstad, men man visste ikke navnet. Derfor blei den kalt Arne etter Lundstad. Seinere fant man ut at dette måtte være Ran som man til da hadde trodd var utdødd. Så derfor har jeg nå valgt denne for å hedre Lunstads minne. Jeg veit at jeg har lest om den et sted, men hvor? Jeg trur det må ha vært i et nummer av Rosebladet. Jeg får gå på jakt etter det.

Bildet er tatt i Rosariet på Milde ved Bergen under Rosehelga i 2016. Blomstene er svært vakre syns jeg, og jeg mener også at de hadde duft. De er halvfylte og fargemessig bærer de tydelig preg av opphavet.' Bladverket så friskt og fint ut på Milde. Jeg har også lest et sted at den skal kunne blomstre igjen. Jeg skal prøve å leite fram flere opplysninger om den etterhvert. 

Jeg har ikke denne rosa i hagen min. Det begynner å røyne på med plassen. Men skulle jeg være så heldig å komme over den, så slår jeg til med det samme. Det kan dere også godt gjøre hvis dere føler for det.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose januar 2020 - VENUSTA PENDULA

Gammel Slyngrose

Storbritannia

Engangsblomstrende

Høyde/bredde: 400cmx300cm

Herdighetssone: H3

Foreldre: ukjente. Stammer sannslynligvis fra ei Ay rshire-slyngrose av britisk opprinnelse.

Selv om det ikke er noen antydning til snø på Lista i øyeblikket(hvilket ikke er så uvanlig), så velger jeg meg ei hvit rose som innledning til det nye tiåret. Denne rosa stammer sannsynligvis fra ei viltvoksende rose fra Storbritannia som undertiden går under navnet åkerrose på norsk. Ayrshire Splendens og Ruga er to andre sorter med samme opphav. Dette er ei gammel rose. Hvor gammel vites ikke. Den blei relansert av Kordes i 1928. 

Blomstene er middels store og ganske fylte med sterk duft av moskus/myrra.  Knoppene har islett av pupur. Blomstene har til å begynne med lette markeringer av rosa/purpur før de blir hel hvite. De viser sine gule pollenbærere. De kommer i små klaser på slanke, bøyelige greiner, ofte hele veien langs greina.

Bladene er små, matte og mørkegrønne. Planta er forholdsvis sunn, men den kan av og til få litt soppsjukdom. , gjerne meldugg i kjøligere klima. Den har aldri hatt meldugg hos meg, men av og til kan jeg se andre former for soppsjukdom på bladene. Dette har aldri tatt overhånd, og det dreier seg bare om lette angrep.

Venusta Pendula er svært populær i Sentral-Europa hvor den er svært herdig. Det er anslått herdighetssone H3 her hjemme, men har du hage i en høyere klimasone går det selvfølgelig an å prøve. Vintrene i Sentral-Europa kan være ganske strenge til tider. Den fortjener også en plass i hager i kjølige deler av andre kontinenter.

Mitt eksemplar kom i si tid fra Lis og Ola Vandeskog i Grønsfjord ved Spangereid som Venusta Pendula. Jeg har undertiden studert litt på om det heller kan være den mindre kjente Ruga jeg har fått, da særlig de første knoppene kan være helt purpurrøde. Jeg heller imidlertid til den oppfatning at det nok er Venusta Pendula. Kanskje et trenet øye kan bestenmme det for meg utifra bildet.  Og hvis du liker lettdyrka roser som gjør litt av seg, så velg gjerne denne; hvis du har plass da. For slike roser må få lov til å utfolde seg litt må vite.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose desember 2019 - QUADRA

Moderne busk/klatrerose

Dr. Felicitas Svedja og Dr. Ian Ogilvie Canada 1994

Gjenblomstrende

Høyde-bredde ca 18-240cm -ca100cm

Herdighetssone: H4-H5

Foreldre: Queen ElizabethxArthur -BellxRed -dawnxSusanne mflr

I år har det endelig lykkes meg å få fatt i Quadra. Bildet er tatt før utplanting og potterosa bakved er Armide som det også lykkes meg å få fatt i samme år. I følge den finske rosemannen Leif Blomquist skal dette være den mest hardføre av de røde klatrerosene. Jeg har også kalt den ei buskrose, og det er nok lettere å dyrke den som sådan da den gjerne toppfryser endel.

Jeg har som man fostår ikke så mye erfaring med denne ennå da den er nokså ny i hagen, men jeg håper den vokser seg til etterhvert. Jg har sett flere flotte eksemplarer av den blant annet i  Finland hvor de har vært dyrka som vide,store buskroser.

Den skal ifølge Leif Blomquist være særs motstandsdyktig mot soppsjukdommer. Blomstene liker dessverre ikke regn så godt, noe som gjelder for de fleste tettfylte rosene. Blomstene er tettfylte, harmoniske i fasongen og svært vakre og iøyenfallende syns jeg. De er store og dyprøde. Duften er svak. Quadra blomstrer både på nye og gamle skudd, og et veletabler eksemplar skal kunne blomstre nesten kontinuerlig. Den foretrekker litt god jord og stell for å bli klatrerose,og tjener på litt beskjæring. Det er nok lettest å dyrke den som buskose. Den er som de fleste kanadsiske roser bra herdig, Blomquist anslår sone 4 for Finland og sone 5 for Sverige. Den kan godt prøves ut i høyere vekstsoner, da bare som buskrose på lune plasser.

Dessverre har jeg som sagt ikke så mye erfaring med Quadra ennå, men den er svært vakker og iøyenfallende. Jeg vil si bemerkelsesverdig. Dessuten favoriserer jeg jo de mørkerøde rosene. Nå er det også jul, så da må vi hente fram denne fargen selvfølgelig.  Plant den gjerne hvis du får fatt i den.  Så med Quadra som siste mann ut i år ønsker jeg lle en riktig gledelig jul og et godt nytt roseår!

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Velkommen til hjemmesiden vår

Månedens rose november 2019 - SIGNE RELANDER

Buskrose/Rosa Rugosa-Rynkerosehybrid

Svend Poulsen, Danmark 1928

Gjenblomstrende

Høyde/bredde ca170 x 150

Herdighetssone ca H7. muligens H8

Foreldre: Rosa Rugosa Thunb. x Orleans Rose

Denne rosa er lite kjent i forhold til F.J. Grootendorst som den likner svært på. På norsk går disse rosene gjerne under betegnelsen "Nellikroser" fordi blomstene minner svært om små nelliker.  Signe Relanders blomster er mørkerøde, og de holder mye bedre på fargen enn F.J. Grootendorsts blomster gjør. Hun er nok imidlertid ikke fullt så blomsterrik som sistnevnte. Dette kan selvfølgelig også ha noe med plasseringa i hagen min å gjøre. F.J. Grootendorst står hos meg plassert i full sol foran huset, mens Signe Relander er henvist til en mer skyggefull plass i hagen. Hun har i mine øyne allikevel en god gjenblomstring. Helpmefind påstår at blomstene har moderat duft. Det er noe som de andre nellikrosene ikke har. Personlig har jeg ikke registrert noen duft i det hele tatt, men det er selvfølgelig tilgitt. Nei det er ingen blomster på henne nå i november. Derimot er det blomster fremdeles på flere andre roser, men de har alle vært med tidligere. Nå har vi jo også fått den første snøen her på Lista. Det er svært sjelden at det kommer snø her i november.

Som de fleste rugosahybrider er også denne flink til å vokse og buske seg. Med litt lett beskjæring blir den tett og fin. Bladverket er typisk rugosa. Det ser ut til å holde seg friskt og fint i likhet med de fleste rugosasortene. Hun kan få litt gule høstfarger, men min erfaring er at nellikrosenes blader holder mer på grønnfargen enn andre rugosaroser.

Nellikrosene er heller ikke så flinke til å sette nyper. Jeg kniper alltid blomstene eller hele klasene i sesongen for å stimulere til gjenblomstring, men utover høsten lar jeg dem være. Det er imidlertid. som regel. ingen nyper å se.

Signe Relander født Østman var gift med en finsk president som het Lauri Kristian Relander.

Nellikrosene er populære i offentlige beplantninger og parkanlegg da de er lettstelte og fordringsløse og samtidig gjør mye av seg. Men de kan med fordel plantes i private hager også. Så hvis du vil ha ei mørkerød nellikrose som holder godt på fargen, så velg gjerne Signe Relander.

Tekst og foto : Arvid Jørgensen

Månedens rose oktober 2019 - TRIER

Buskrose av litt eldre årgang

Lambert, Tyskland, 1904

Gjenblomstrende

Høyde/bredde 200 x 250cm

Herdighetssone H4

Foreldre: Rosa multiflora Aglaia x ukjent

Som så mange av de tyske rosene er også denne oppkalt etter en tysk by, og ikke hvilken som helst by men Tysklands eldste. Grunnen til at den fikk dette navnet er at Trier etter sigende var tiltrekkeren, Peter Lamberts, hjemby. Denne rosa innleder en serie roser som fikk betegnelsen moskusrose(moschata)hybrider. Når det gjelder Trier så har den nok mer av multiflora i seg en Rosa Moschata. Den er nok mer en gjenblomstrende multiflorahybrid. Dette gir seg utslag i at den godt kan dyrkes som klatrerose eller søylerose i gode strøk. I varme strøk sies det at den kan nå en høyde av ca 5meter. Generelt for Norge er nok at den helst dyrkes som buskrose. I motsetning til sine slektninger blant multifloraene har den en gjenblomstrende egenskap; noe vi veit å sette pris på. Den skal under gode forhold kunne blomstre kontinuerlig, men det vanlige er at den har opphold mellom blomstringene - iallefall har den det hos meg.. Den har vært uten blomster ei stund nå, men i øyeblikket er det mange knopper på den, som jeg håper vil springe ut før frosten tar dem. Her er jeg jo heldig som bor på Lista.

De små blomstene åpner seg fra små rosa knopper til doble hvite blomster med litt kremgult. Til å begynne med ser man tydelig de gule støvdragerne, Duften er moderat til sterk, moskusaktig og søtlig. De kommer i litt løse klaser på 5-50 blomster, av og til flere særlig seinere i sesongen.

Bladverket er blankt og friskt. Jeg har ikke sett noe nevneverdig av sjukdom på den hos meg. Torner er det få av, noe som sikkert vil glede mange.Vokser den godt og trives kan man som nevnt forsøksvis prøve å dyrke den som slyngrose eller søylerose.

Det sies at det av og til kan være ltt tvil om det er Trier man har kjøpt. Det sies at man kan oppleve at moschatahybriden "Moonlight" av og til selges som Trier. Jeg har hatt denne i hagen min.Men den er gått ut.  Slik jeg husker det var blomstene på Moonlight litt større enn Triers.Man må heller ikke forveksle denne med den moderne klaserosa fra Kordes som heter Trier 2000. Denne har jeg ingen erfaring med, men prøv gjerne Lambets Trier. Den vil gjøre mye av seg.

Tekst og foto: Arvid jørgensen

Månedens rose september 2019 - NAMDASROSE

Gammel buskrose

John Williams Storbritannoa 1820

Spinosissima/Pimpinellrose/Lirosehybrid

Syn: Double Yellow

      William s Double Yellow

      Prince Charlie s Rose

      og mange flere

Engangsblomstrende

Høyde/bredde ca 125x125m

Herdighetssone ca H6/H7

Foreldre: Rosa  Pimpinellfolia L. synonym x Rosa foetida -Herrm.

              Litt usikkert

Ja denne er altså engangsblomstrende og skulle ha vært avblomstra for lenge siden. Det trudde jeg også, men idag, 30. august, observerte jeg en blomst og en knopp på den, Så da var jo saken klar. Den måtte selvfølgelig få representere september på denne sida.  Det hender av og til at i utgangspunktet engangsblomstrende roser kan komme med noen få blomster også seinere. Hos meg skjer det ofte med "Bergrose/Pendulina" "Sander s White Rambler" og "Albertine". I år har også "Frankfurt" hatt en blomst nylig. Alle har tidligere vært representert som månedens rose.

De gule blomstene er mellomstore og løsfylte - gjerne litt rufsete i formen og med mild duft.  Hos meg får busken mye sol, men den skal etter sigende være skyggetolerant. Jeg fikk mitt eksemplar som rotskudd av Trond Sunde i Farsund. Den står planta hos meg rett ved Rugosahybriden "Blanc Double de Coubert" av meg kalt "Olaug" etter personen jeg fikk den av som rotskudd. Det så lenge ut for at Rugosaen skulle ta helt overhånd, men nå har "Namdalsrosa" begynt å vise lovende takter. Den lar seg ikke kue, Den vil også være med. Den hvite blomsten på bildet tilhører altså "Olaug" tidligere representert som månedens rose.

Selv om den også skal ha Rosa Foetida i blodet er bladverket smått og typisk for Spinosissima. Dt holder seg stort sett friskt hos meg. Jeg har hatt mitt eksemplar i mange år, men den har først nå begynt å skyte rotskudd.  Og det får den lov til.

Denne har som så mange andre gamle roser vandra rundt omkring i landet som rotskudd, så hvis du er så heldig åå få ett så ta vel imot det.  Kanskje du finner den i et plantesenter også. Man kan aldri vite når og hvor slike roser dukker opp.

Tekst og foto : Arvid Jørgensen 

Månedens rose august 2019 - HENRI MARTIN

Gammel Buskrose/Moserose

Laffay Frankrike 1862

Synonym: Red Moss

Engangsblomstrende

Høyde/bredde: ca 150cm/125cm

Herdighetssone H5

Foreldre: ukjente

Dette er ei av de beste moserosene. Denne typen roser hører til gruppa Centifolieroser. Rosa Centifolia Muscosa. Betegnelsen moseroser har de fått på grunn av det moseaktige belegget på knoppene. Dette ser ut som bust, men er mjukt å ta på, litt klebrig og lukter som kvae. Henri Martin blei opplalt etter en fransk historiker som var med på å skape Frihetsstatuensom står i innseilinga til New York.

Blomstene er mellomstor og sterkt duftende. De er tettfylte, men av og til kan man se de gule støvbærerne i midten. Fargen er mørk rød med det karakteristiske lilla/purpur skjæret som gå igjen hos de aller fleste gamle røde roser. Undertiden er dette svært framtredende. Men ikke desto mindre er de meget vakre med denne fargesammenssetningen (jfr. bildet. Om man søker etter rein røde gamle roser som holder på fargen, er det ikke så mange å velge i. Kanskje noen Remontantroser.  Fargen hos Henri Martin varierer også endel etter værlaget. Man kan se alt fra mørk rødlilla ned til dyp røsa. Blomstene kommer i små klaser på 3-9 og etterfølges av små runde nyper

Dette er ei fordringsløs, vokseillig og frisk plante som også kan tolerere dårlig jord.  Den har potensiale til å nå over 2 meter, men vekstformen er ofte litt løs og overhengende. Den kan da kreve litt støtte. Personlig har jeg for vane å la roseplantene ta ut sitt fulle potensiale i så måte. Hos meg står Henri Martin planta sammen med Albaroser og den moderne tyske rosa "Roter Korsar". I bakgrunnen et lite hylletre. Disse støtter hverandre fint.  Bladverket er middels mørkegrølnt og holder seg friskt.

Aberet er vel for mange at denne rosa dessverre er engangsblomstrende (midt i sesongen). Men vi må ta oss råd til å finne plass til engangsblomstrende roser også i hagene våre, så plant gjerne denne. Lykke til!

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose juli 2019 - ÄNNCHEN VON THARAU

Gammel busk/klatrerose

Rudolf Geschwind Østerrike-Ungarn før 18875

Syn: Anette de Tharau

       Annie of Tharau

Engangblomstrende

Høyde ca 250-300cm

Herdighetssone ca H5

Foreldre Rosa Alba x ukjent(sannsynligvis en Ayrshire. En multiflorahybrid nevnes også.

Den lille Anne fra Tharau som ikke er så reint lita ,ser ut til å være den av Geschwinds roser som jeg lykkes best med. Foreløpig er det bare ei hovedgrein fra basis, men hun skyter villig greiner lengre oppe i alle retninger. Jeg har prøvd med flere av Geshwinds roser, men av en eller annen grunn ser de ikke ut til å ville være her i min hage. Dette har forundra meg litt da disse rosene er kjent for å være både  robuste og hardføre.

De tettfylte blomtene er i hovedsak hvite med lete anstrøk av svakt rosa og kremhvitt. De er mellomstore til store og man ser tydelig slektskap med Rosa Alba. K motsetning til hva tilfelle er med mange av Geschwinds roser har disse blomstene en fin og betydelig duft. Dessverre kommer de bare en gang. Men vi må finne rom for noen slike også i våre hager. Blomstene minner også litt om blomstene på "Long John Silver" ei gammel klatrerose fra USA. Duften er imidlertid annerledes.

Bladverket bærer også preg av Albaopphavet da de er matte med lett grågrønn farge. Fargen ser ut til å være litt lysere enn hos albarosene.  De kan få litt stråleflekk, men det ser ikke ut til å ta overhånd.

Nå lurer dere kanskje på hva den mørkerøde rosa i bildet heter i selskap med lille  Anne. Det er den tyske klatrerosa "Illusion", ei god rose som ikke er så godt kjent i Norge (presentert tidligere som månedens rose)

Ânnchen von Tharau har fått navn etter en kjærlighetssang tilegna Anna Neander 1615-1689, prestedatter fra Tharau - nå Wladimirowo i Kaliningradområdet. Simon Dach skreiv sangen på vegne av Johann von Klingsporn som uten å lykkes fridde til Anna. Isteden gifta hun seg med tre prester etter hverandre. Sangen er opprinnelig skrevet på Samlanddialekten i det gamle Kønigsberg - nå Kaliningrad.

Denne historien skulle kanskje tilsi at noen gjerne vil plante den. Gjør gjerne det. Det er ei nydelig og voksevillig rose. Så kan man jo innimellom skjenke en tanke til Anna Neander og Johann von Klingsporn.

Tekst of foto Arvid Jørgensen

Månedens rose juni 2019 - BLUSH DAMASK

Gammel buskrose

Ukjent herkomst, Storbritannia, ca 1759

Syn: Blush Gallica, Rosa Damascena Incarnata, Tähtitorninkatu

Engangsblomstrende

Høyde: ca 215cm, bredde ca 200cm

Herdighetssone H5

Foreldre: ukjente

Av en eller annen uviss grunn synes rosesesongen å ha begynt noe tidligere enn vanlig i år.. Våren har ikke akkurat skilta med noe særlig varme, iallefall ikke her på Lisa; kanskje bortsett fra noen dager rundt 17. mai og til dels i april. Men de rosene som er i blomst nå har alle vært presentert tidligere, så da falt valget på denne gamle damaskrosa av ukjent herkomst. Ett synonym sier Blush Gallica, men dette skal være ei damaskrose. Det sies at albarosa "Blush Hip" har vært solgt i Europa som Blush Damask. Jeg har begge i hagen min og jeg syns det er tydelig forskjell. Jeg har vært litt i tvil angående mitt eksemplar. Jeg har ikke kjøpt det i noe plantesenter. Jeg fikk det i gave som rotskudd av noen venner i Vanse. Det lokaLe plantesenteret, Grønhaug, i Vanse hadde Blush Hip for salg et år. Da så jeg forskjell. Jeg kjøpte også denne. Det finske navnet blei gitt til ei rose funnet i Helsingfors og seinere identifisert som Blush Damask. Det er slik gamle roser ofte sprer seg, også her i Norge da.

Mitt eksemplar er idag en staselig og frodig busk på vel 2 meter. Jeg har observert denne rosa i flere hager i Norden, og her har hun gjerne breia seg utover og blitt nokså omfangsrik. Mitt eksemplar stå stødig oppreist og danner en fin tett busk. Hun står nok litt feilplassert. Hun burde ha stått litt i bakgrunnen men jeg blei litt overraska over at hun blei så høy.  Hos giveren var hun ikke mer enn ca 1 meter. Men det har ingen hensikt å flytte på henne nå.

Som så mange gamle roser, er også denne engangsblomsrende. De første blomstene er store. Etterhvert blir de mindre. Duften er til dels sterk og gammeldags. Blomstene har forskjellige rosatoner, lysere ut mot kantene og mørkere inn mot midten; gjerne ispedd litt lilla. De er tettfylte og kronbladene er tynne og etter sigende ofte skjeve og deformerte. Mine øyne har ikke fokusert spesielt på dette, annet enn at jeg syns de er svært vakre.  Beskrivelsen av en hvirvel av kronblader passer imidlertid svært godt.

Når det gjelder sjukdomsresistens har denne hittil vært svært god hos meg. Bladverket er lyst til mellomgrønt og holder seg som regel friskt og fint. Akkurat nå strutter den av frodighet. Jeg venter bare på blomstene.

I det hele tatt er dette ei gammel rose som det er vel verdt å plante i hagen. Dette er ei av de gamle rosene mine som har trivdes godt hos meg . Plant den gjerne i hagen din, og ta gjerne imot rotskudd. Den liker seg godt på egen rot. Kanskje får du rotskudd som du sjøl kan gi bort etterhvert.

Mørk rødfiolett rose på bildet er "Great Western"; også kommet til meg som rotskudd.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose mai 2019 - STARKODDER

Slyngrose

Cedergren & Co, Plantskola, Sverige

Engangsblomstrende

Herdighetssone H3eH4

Høyde ca 600cm, bredde ca 350cm

Foreldre: Frøplante av Honningrose "Hybrida"

Første gangen jeg så denne rosa var i Trædgårdsforeningen i Gøteborg under

Nordisk Rosehelg i 2010.  Dette er ei søster av den langt mer populære og velkjente "Lykkefund". Den oppstod som frøplante av Honningrose "Hybrida" i Cedergrens planteskole i Sverige. Jeg var nok ikke så oppsatt på å skaffe meg denne etter å ha sett den i Glteborg. Det var nok helst som for så mange andres vedkommende først og fremst "Lykkefund" som stod på ønskelista. Da jeg siden har fatta en stadig sterkere interesse og fasinasjon for kraftigvoksende slyngroser, måtte jeg selvfølgelig også ha denne. For interessenter kan jeg også nevne at det fins en fjerde variant av Honningrosa(Rosa Helena) nemlig "Aksel Olsen", oppkalt etter tiltrekkeren av "Lykkefund". Dennes blomster har samme farger som "Starkodders", men de er enkle og av og til en liten tanke større . Jeg har selvfølgelig skaffa meg denne og.

"Starkodder" er selvfølelig engangsblomstrende som de aller fleste roser av denne type, men nyper er jo også dekorative når de få litt farge. Blomstene er små og løsfylte med en lett duft. Fargen er hvit med det som beskrives som primulagult. Den bleikner etterhvert til rein hvit. På nært hold er de svært vakre.

Det mellomgrønne bladverket ser ut til å holde seg friskt og fint. Jeg har ikke oppdaga noe sjukdomsangrep ennå. Til tider har den hatt det med å visne endel tilbake, men den kommer igjen for fullt. Hos meg står den planta ved et kirsebærtre, og den har nå overgått treets høyde. Denne varianten er utstyrt med flere torner enn "Lykkefund" som nesten ikke har noen. Personlig har jeg ingen problemer med å forholde meg til dette.

Hvis du er hekta på kraftigvoksende slyngroser slik som jeg og dertil har trær og andre innretninger som du kan sende dem opp i, så plant gjerne denne også. Lykke til.

tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose april 2019 - PAULA VAPELLE

Buskrose Rosa Spinosissima-/Pimpinellrosehybrid

Ivan Louette, Belgia 2002

Gjeblomstrende

Høyde/bredde ca 150cm

Herdighetssone ca H5, muligens H6

Foreldre: Rosa Spinosissima "Stanwell Perpetual x Rosa Pimpinellifolia L, Synonym

Den danske rosemannen Knud Pedersen sa en gang at om man kunne få til virkelig gode gjenblomstrende pimpinellroser så kunne man snakke om rosesalg. For min egen del er jeg enig med ham i det. Vi har jo den gamle, velkjente"Stanwell Perpetual"til å begynne med. "Paula Vapelle" er et barn av den. Så to har vi jo allerede. Paula Vapelle har ett hovedflor med spredte blomster seinere i sesongen. Det holder forsåvidt for meg, men jeg venter i spenning på flere sorter.

Blomstene som er ganske tettfylte og flate; av og til lett koppforma, har en god duft av damask, blanda med litt sitron og villroseduft. De er hvite, av og til med aldri så lite grønnskjær. Jeg mener også å ha sett et ditto anstrøk av rosa undertiden. De har en gammeldags firedelt form.

Bladverket er karakteristisk for pimpinellrosene og deres hybrider. Det er smått, sirlig og mørkegrønt. Det har svært god sjukdomsresistens. En god ting er at den ikke trenger beskjæring annet enn av det som er vissent selvfølgelig. Det er heller ikke nødvendig å sprøyte. Det anbefales heller ikke å "knipe" (dead head) uvisst av hvilken grunn. Jeg gjør alltid det med gjenblomstrende roser for å stimulere gjenblomstring.

Den skyter bra med overhengende greiner fra basis. Noen vil kanskje kreve litt støtte i starten. Den tåler også  godt skygge og varme. Hos meg får den for det meste bare morgensol, og det går helt fint. Jeg har forsøkt med Stanwell Perpetual, men av en eller annen grunn har jeg ikke fått til den - ennå.

Det andre, litt mystiske opphaver er sannsynligvis ei dvergpimpinellrose fra Quiberonhalvøya i Bretagne.

Forsøk gjerne med Paula Vapelle. Det er ei god rose som gjør litt av seg.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen 

Månedens rose mars 2019 - WILD EDRIC

Moderne buskrose/Rynkerose-/Rosa Rugosahybrid

David Austin Storbritannia før 2005

Introdusert i 2005 av David Austin som Wild Edric

Gjenblomstrende

Høyde ca 120cm

Herdighetssone ca H6, muligens høyere. Det er lov å prøve

Foreldre: Sies å være en krysning mellom to navnløse frøplanter

Dette er ei av de få Austinrosene som ser ut til å trives i hagen min. Det er vel fordi dette er en Rugosahybrid. Den er ikke blitt så stor ennå, men den passer fint i denne størrelsen der den står foran huset.  Jeg går og håper på at den sjkal begynne å skyte noen rotskudd, men så er ikke skjedd ennå.

Dette er i likhet med de fleste rugosahybrider ei frisk og hardfør rose som gjør mye av seg. Jeg har anslått haerdighetssonen til H6, men det er mulig den kan klare mer under gunstige forhold. Det er lov å prøve. Den holder seg frisk og fin, noe som er en verdifull egenskap. I så måte står den ikke tilbake for andre rugosahybrider.

Blomstene er dyp rosa med islett av lilla. Den minner om den vanlige rugosafargen, men er en anelse bleikere og litt lysende hos meg. Duften er en fin og gjenkjennelig rugosaduft. Det sies av støvbærerne har en annen duft nærmest som kløver. Dette er noe jeg ikke har lagt merke til hittil.  Det sies at denne rugosavarianten ikke setter nyper. Jeg pleier å knipe blomstene for å stimulere gjenblomstring, så jeg har ikke lagt merke til det. Men det er vel riktig når det står skrevet.

Wild Edric var en saksisk lord som etter sigende gifta seg med ei alvedronning. Han irettesatte henne på et tidspunkt for noe hvorpå hun forlot ham og forsvant. Sagnet sier at spøkelset hans fremdeles streifer rundt i åsene omkring og leiter etter henne..

De fleste rugosahybridene er "bankers'". Så også denne. Så plant den gjerne i hagen din. Lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose februar 2019 - RITAUSMA

 Buskrose - Rosa Rugosa-/Rynkerosehybrid

 Dzidra Alfredovna Rieksta, Latvia, 1963

 Syn: Polareis, Polar Ice, STRonin

 Gjenblomstrende

 Høyde: 150cm x 215cm, bredde 185cm x 215cm

 Herdighetssone H6-H7

 Foreldre: Rosa Rugosa var. Plena Regel x Abelzieds

Dette er ei rose som i likhet med "Lydia Freimane" stammer fra Latvia. Navnet betyr Daggry på lettisk. Den blei foredla så tidlig som i 1963. Av og til ser man foredlingsår 1971. Grunnen til dette er at Rieksta dette året fikk foredlersertifikat på rosa av myndighetene i Sovjet. Det var ikke før i 1991 at rosa blei introdusert i Tyskland og i Frankrike og i USA ikke før i henholdsvis 2004 og 2005. Det sies at "Polareis" kom fra Leningrad Botaniske Hage i 1991. Det hevdes at "Polareis" opprinnelig var navnet på ei eldre rose hvis opprinnelige navn gikk tapt. Pr. idag regner man "Polareis" /"Polar Ice for synonymer for "Ritausma." Det opprinnelige navnet brukes mest i Baltikum og i Skandinavia.

Dette blir som de fleste rugosasortene en frodig og frisk busk som gjør seg godt som solitær eller som bakgrunnsplante for mindre roser i et rosebed. Den kan av og til bli litt slengete i veksten slik som hos meg. Da må man fram med hagesaksa og beskjære den litt for å få en tettere vekst. Det må jeg nå i år. Blomstene er vakre, hvite med islett av rosa. De er mellomstore og løsfylte med en fin duft som er litt svakere enn den kraftige rugosaduften. Bladverket er frodig og typisk for rugosasortene. Det holder seg også som hos dem friskt og fint, og får gule høstfarger. Det hevdes at etterblomstringa er noe sparsom, men jeg er godt fornøyd med den hos meg.

Hadførhet er det heller ikke noe å utsette på. De fleste rugosasortene tåler en støyt. Jeg har anslått H6, muligens H7. Man får prøve seg fram. Blomstene kan av og til få litt brune skjolder i regnær. Dette har de til felles med de fleste hvite rugosasortene, men det er ikke verre enn at det er til å leve med.

Rynkerosesortene er for meg bankers. De har alt man kan forlange av ei roseplante, så prøv gjerne med denne også.

Den ene av foreldrene "Abelzieds" er også en rugosasort fra Lavia foredla av Rieksta. Navnet skal bety Epleblomst. Ifølge Helpmefind.com skal foredlingsåret for denne være 1968, altså etter at Ritausma angivelig så dagens lys i 1963, så her er det noe som ikke stemmer.  Vel, vel.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose januar 2019 - FÖNN

Rosa Rugosa-/Rynkerosehybrid

Johann Pàlsson, Island

Gjenblomstrende

Høyde/bredde: ca150cm x 150cm

Herdighetssone: H6 muligens H7

Foreldre: Ukjente

Ja nå syns jeg at det er på høy tid å presentere ei islandsk rose. Mange vil kanskje spørre seg: dyrkes det roser på Island? Svaret er : ja selvfølgelig. Ikke bare dyrkes det roser, det tiltrekkes(foredles) også roser. Den islandske rosemannen Johann Pàlsson er mester for de fleste. Så også denne som han har gitt navnet "Fönn". Jeg regner med at det er det samme som Fonn på norsk - altså med snø da. 

For å finne omtale av denne rosa og andre islandske roser måtte jeg leite fram et gammelt roseblad fra 2009. Jeg veit at det har vært flere artikler om islandske roser i rosebladet, men jeg fant bare det ene i farten. Her står det ingenting om tiltrekningsår, ei heller noe om foreldreskapet. I helpmefind.com står det 2018, men det kan ikke stemme da jeg så rosa i Johanns hage som ei kraftig, fin plante under rosehelga på Island  2012 (Se reportasje på denne sida under Roseweekend) .

For Johann begynte foredlingsarbeidet med ei frøplante av "Charles Albanel" som fikk navnet "Logafold" etter veien der Johann bor i Reykjavik. Jeg har også denne i hagen min, og jeg er godt fornøyd med den. Johann påstår at rosene hans er dårlige til å gjenblomstre. De fleste blomstrer godt i høysesongen men intet eller sparsomt seinere. Her er han nok litt for beskjeden. Logafold har god gjenblomstring gjennom hele sesongen. Hva "Fönn" angår så er den litt spesiell.

Den begynner sparsomt, men tar seg mer og mer opp utover i sesongen. Den skal være spesielt fin utover høsten med blomster og nyper sammen. Mitt eksemplar er lite ennå, men det jobber med saken. Den får dessverre litt bakoversveis av vestan, men rynkerosene er noen hardhauser som tåler litt vind, så vi får se hvordan det går. Den har hatt en blomst først og siden, etterhvert flere klaser, så det med blomstringsmønster kan nok stemme. Det er vanskelig å bedømme herdighet, men islendingene er et hardbarka folkeferd, de kom jo fra Norge i si tid, så rosene deres står nok i stil med det. Jeg har vært inne på H7. Kanskje er det litt optimistisk, men ikke umulig. Klimaet er barskt på Island, men vintrene er vanligvis ikke så kalde som de kan bli mange steder i Norge

"Fönn" har doble, hvite roser med fin rugosaduft. Den minner litt om den tyske "Schneeeule". Høyde/Bredde har jeg også angitt anslagsvis med forbehold. Jeg så rosa i Johanns hage som ei kraftig, fin plante; ikke så veldig høy. Bladverket er typisk rugosa, også med rugusarosenes gode sjukdomsresistens. Bor du i et litt utsatt strøk i Norge enten langs kysten eller inne i landet, så prøv gjerne med islandske roser hvis du kan få fatt i dem (det er mange flere enn disse to) og jeg håper de etterhvert kan komme i vanlig salg også  her i Norge.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose desember 2018 - BALSGÅRDS IRMA

Moderne buskrose

Balsgårdsprosjektet Sverige  2001

Gjenblomstrende

Høyde/bredde 200cm - 250cm

Herdighetssone H6

Foreldre : Friesia (Kordes 1973) x L83 AgCan

Jeg håper at jeg er tilgitt at det i år ikke blei noen rose med de kjente julefargene, men Balsgårds Irma er så visst ei rose som fortjener oppmerksomhet, så derfor kommer hun nå og presenterer seg. Irma er ei av rosene tiltrukket av Ulrika Carlsson-Nilsson gjennom Balsgårdsprosjektet som dessverre måtte instilles grunnet manglende bevilgninger.  Andre roser som har vært presentert tidligere er "Freja" (april 2013) og "Balder" (august 2017). Noen har vel allerede bemerka herdigheten. Jeg har ikke klart å finne herdighetssonen for norden, men både Irma og de andre rosene fra Balsgårdsprosjektet  er utvikla spesielt med henblikk på å frambringe moderne roser med duft som kunne tåle klimaet i Nordsverige. Jeg har derfor anslått sone H6. Bor du i sonre høyere er det jo lov å prøve seg med godt vinterdekke på lune plasser. Disse rosene er noen hardhauser.

Blomstene er store og tettfylte med lett krøllete kronblader og romantiske rosa fargesjatteringer. Det er delte meninger om hvor sterk duften er. Jeg syns den har en middels sterk og behagelig duft. I tillegg til herdighet er dette også et stort pluss. Irma er gjenblomstrende, av og til med opphold mellom blomstringene. Jeg syns formen er harmonisk og fin.I tillegg må det nevnes at blomstene er svært regntolerante, noe som i særlig grad kan appelere til Bergensere bl.a.

Bladverket er læraktig og holder seg friskt og fint hos meg. Jeg har hatt Irma i hagen min i flere år. Hun ska ha kraftig og frodig vekst, men har ikke tat av ennå hos meg. Jeg skylder ikke planta for dette. Hun står på en utsatt plass.  Man skulle tru at dette ville være en av de beste plassene, men nordvesten slår imot husveggen, dreier og blåser rett på Irma. Dessuten står hun i skyggen av den kraftige "Freja". Meninga var jo at Irma skulle vokse og konkurrere med Freja. Vi får se.

Det må nevnes at alle Balsgårds roser selges på egen rot. Noen har kanskje lurt på hva for ei rose L83 AgCan er. Det ser ut for at dette er noe mystisk som Felicitas Svedja i Canada har sysla med. Det er nok derifra Balsgårdsrosene henter sin herdighet.Dette er roser for Norden. Navnet Irma er en hyllet til Ulrika Carlsson-Nilssons mormor.

Så til slutt vil Irma og jeg få ønske alle en riktig gledelig jul og et godt nytt roseår! 

Tekst og foto: Arvid Jørgensebn   

Månedens rose november 2018 - CERISE BOUQUET

 Nyere buskrose

 Tanau Tyskland 1937

 Engangsblomstrende

 Høyde/bredde 300cm/500cm

 Herdighetssone H3-H4

 Foreldre :  Rose Multibracteata x Crimson Grory

Første gangen jeg så denne imponerende rosa var i privathagen til den nå avdøde franske roseforedleren Andre Eve. Vi var så heldige å få adgang til denne hagen under en rosetur til Frankrike for endel år siden, arrangert av Norsk Roseforening.  Vi kom dessverre litt på etterskudd da våren hadde vært svært varm det året. Men denne enorme rosa hadde fremdelse mange blomster og var et imponerende syn.

Mange vil kanskje hevde at denne rosa egentlig er ei Kordesrose. Det var nemlig Kordes som lanserte den 20 år etterat Mathias Tantau foredla den i 1937, Den har en litt underlig historie bak seg.  Mathias Tantau foedla den som et ledd i et eksperiment med å frambringe roser fra uvanlige arter. Han gav noen planter til Kordes med beskjed om at denne nok ikke ville egne seg for kommersielt salg. Kordes eksperimenterte også med å foredle roser av sjeldent brukte sorter. Han glemte etterhvert at Cerise Bouquet (som han verdsatte svært høyt) egentlig kom fra Tantau, da han lanserte den 20 år seinere.  Den har siden vært populær som ei enorm, engangsblomstrende rose. Av og til kan det komme noen spredte blomster også seinere i sesongen.

De mellomstore, kirsebær-/karmosinrøde, fylte blomstene kommer i  klaser langs de lange, tjukke, overhengende greinene fra fjorårets vekst. Duften er svak.  Ei plante i full blomst er et imponerende syn. Imponerende tornefull er den også må det tilføyes. Dette gjør den imidlertid velegna som hekk.  I likhet med foregående rose kan den bli en formidabel solitær i en stor plen, eller som bakgrunn til mindre roser/planter.  Bladverket er relativt smått og litt grågrønt. Det skal holde seg friskt. Greinene er nokså bleike og som nevnt tett besatt med torner.  Det hevdes i noen bøker at den ikke er så lett å dyrke. Hva disse problemene består i er jeg ikke helt sikker på. Jeg har den ikke i hagen min. Bildet er tatt i Rosariet på Milde ved Bergen. Den ser ut til å klare seg fint her, selv om den ikke blir så stor som hos Andre Eve. Men hvis du har en stor hage og har lyst til å prøve så er det selvfølgelig fritt fram.

Tekst og foto : Arvid Jrgensen

Månedens rose oktober 2018 - HURDALSROSA

 Gammel buskrose

 Syn. Giessenrose

        Nannestadrose

        Moelvrose

        Sannsynligvis fra Tyskland

        Engangsblomstrende

        Høyde/bredde 350cm - 250cm

        Herdighetssone H7 

De aller fleste her i landet har vel hørt om denne rosa, og de fleste av dem vil nok hevde at det er ei heilnorsk rose. Dette medfører nok ikke helt riktighet. Det er mye som tyder på at den opprinnelig kommer fra Giessen i Tyskland. Derav også navnet Giessenrose. Et sted  så jeg benevnelsen "Forstmester Bruns Giessenrose". Det pussige er at den pr idag ikke er kjent i dette området, så en eller annen gang underveis må den ha gått i glemmeboka, uvisst av hvilken grunn.

Det verserer flere historier om hordan rosa fant vegen til Norge og Hurdalen. En historie går ut på at det var en prestesønn fra Hurdalen som hadde rosa med seg til sin forlovede. En annen hevder at det var en tysk sjømann som var forelska i ei prestedatter i Hurdalen og hadde rosa med seg som gave til henne.  Hvorom allting er så sjenerer vi oss ikke for å si idag at dette er ei norsk rose, og det er også under sitt norske navn," Hurdalsrose", at den selges, også utenfor Norge.

Det har hittil vært vanlig å gruppere denne rosa under Albarosene(Kysthvitrosene). Grunnen til dette er nok først og fremst det karakteristiske blågrønne bladverket som er spesielt for albarosene. Blomstene er rosa til mørk rosa, løsfylte og mellomstore med liten eller ingen duft. Kanskje bortsett fra den rosa fargen er dette svært ulikt albarosene som jevnt over er svakere rosa, tett fylte og med sterk, gammeldags roseduft.  Mange har derfor i den seinere tid stilt spørsmålstegn ved om dette egentlig er ei albarose. Den likner mer på "Milderosa" som er funnet i Gamlehagen på Milde ved Bergen. Dette skal være "Duplex" en rosa Villosahybrid av ukjent foredler før 1770. (Se bilde og beskrivelse under Nordisk Rosehelg i Bergen 2016).

Dette er en hardhaus som kan bli temmelig stor etterhvert. Her er anslått 350-250cm. Et velvoksent eksemplar kan bli betydelig breiere og høyere enn dette.Om man lar den få lov kan den etterhvert bli et lite tre. Ei veletablert Hurdalsrose i full blomst er et imponerende syn. Arild Landsnes i Asker sa engang om denne rosa at det er mye ved. Det er mulig han mente det litt nedsettende. Det gjør ikke jeg - tvert imot. Tenk så fint når du beskjærer den at du kan lage noe av veden og si at dette er rosentre. Dessverre er den engangsblomstrende, men over en lengre periode. Det godtar vi. Eksemplarer på egen rot kan skyte rotskudd til dels et godt stykke fra morrosa. Slik har de spredt seg utover landet.

Et navn som er brukt på Vestlandet er "Morvikrose".

Det blågrønne bladverket holder seg friskt og fint, og for de som ikke liker torner kan jeg glede med at denne rosa ikke er belemra med dette. Det tar ofte litt tid før den begynner å vokse seg til for alvor. Denne rosa er hardfør og velegna for kalde innlandsstrøk. Har du litt større hage så plant den i bakgrunnen og la den få utfolde seg litt. Jeg trur ikke du vil angre. Og så er det jo morsomt med historiene bak den da.

Dette var ei av de første rosene som blei importert til Island. Det står flere eksemplarer planta i Reykjavik. Her blir de ikke så store, men jeg syntes de var fine da jeg så dem.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen   

Månedens rose sepember 2018 - ARABIA

Moderne buskrose

Rosen Tantau, Tyskland 2010

Gjenblomstrende

Høyde: 140-170cm

Herdighetsone ca H4 muligens H5

Foreldre ukjente

Noen vil kanskje bemerke at jeg nettopp har presentert ei rose med noen av de samme fargene. Nemlig "Victor Borge" i juli. Grunnen til at det nå kommer ei igjen, er at roser med gule/gylne farger dessverre har vært i fåtall på denne sida. Valget falt altså på den relativt nye tyske buskrosa "Arabia" som jeg planta i min egen hage i fjor.

Jeg var litt tvilende til den tidligere i år da det så ut som den ville si takk for seg. Den kom med blader men skudda endte ikke med blomster og den så i det hele tatt litt pistrete ut der den stod. Det kan jo ha hatt sin årsak i tørken, men jeg var nøye med å se etter om den trengte til vann. Så for en måneds tid siden kom jo regnet da og da blei det etterhvert fart i sakene. Nå er den veldig fin med en stor klase som henger litt på grunn av regnet, og flere blomster kommer.;noe som har gjort at jeg etterhvert har fått trua på denne.

Blomstene har en kobberoransje fage som etterhvert gå over til lysere gylne ferskenfarger. De er store og fylte og åpner seg etterhvert til å bli litt skålforma til flate. Duften er fin og fruktig. De kommer i klaser og skal kunne blomstre gjennom hele sesongen.  Arabia kan også bindes opp til å bli ei lav klatrerose om ønskelig.

I Tantaus katalog får denne rosa full score på sjukdomsresistens. Hittil har dette stemt bra. Det har ikke vært noen antydning til dette ennå. Blaverket er mørkegrønt og blankt og holder seg friskt.

Som for de aller fleste tyske roser oppgis ikke herkomst for denne rosa heller. Vi får bare glede oss over den uten å kjenne til opphavet. Noen hemmeligheter skal det jo alltid være.Vi behøver ikke å vite alt.

Til toss for at denne rosa er så ny i hagen min at jeg ikke har gjort meg så mange erfaringer med den ennå, så kan jeg gjerne anbefale å prøve den. Som nevnt tidligere har jeg hittil hatt gode erfaringer med tyske roser.

Tekst og foto Avid Jørgensen

Månedens rose august 2018 - YDREROSEN

Moderne buskrose

Roland Hermansson Sverige 2011

Gjenblomstrende

Høyde ca 175cm

Herdighetssone ca H4

Foreldre: Rosa Helena Hybrida x Super Excelsa

Dette er faktisk ei av de mest fasinerende rosene jeg noen gang har hatt i hagen min. Jeg planta den i fjor, og den har allerede begynt å vise lovende takter hva vekst og blomstring angår. Dette er i utgangapunktet ei buskrose, men vil godt kunne bli til ei klatrerose hvis man binder den opp og lar den få utfolde seg litt etter eget hode. Begge foreldrene er da også kraftigvoksende slyngroser. De relativt små, lys rosa blomstene kommer i enorme klaser på til dels lange sideskudd. De sitter så tett sammen i klasen at de på avstand ser ut som en kjempestor blomst. Litt på nært hold minner de meg om disse porselensdekorasjonene med roser tett i tett i et beger. Blomstene har lite eller ingen duft, men det er tilgitt,  Gjenblomstringa er det ingenting å utsette på.

Det første lange skuddet bandt jeg i fjor fast til en kjepp Nå har det fått blomster på sideskudda sine og når en lett vind har grepet fatt i det har det vridd seg hit og dit i en fasinerende dans som har bergtatt meg.

Bladverket er til å begynne med lysegrønt, men skifter etterhvert over til mørkegrønt.Bladverket likner ellers det man finner hos slyngroser(ramblere). Ikke å undres over når man skjeler til opphavet, Det har ikke hatt antydning til noen form for sjukdom hos meg siden jeg planta den, hvilket skulle borge for særdeles god sjukdomsresistens. Mitt eksemplar er nå på andre året i særdeles god veskst, så dette er nok ei livskraftig plante.

Så derfor må mitt råd bli: Hvis du kommer over denne rosa, så nøl ikke med å anskaffe den. Jeg trur ikke du vil angre på det.

De røde blomstene i bakgrunnen på bildet tilhører ei tysk slyngrose som heter Maria Liesa og som her står på egen rot da den er stiklingsformert. Den jobber seg opp i et kirsebærtre.

Tekst og foto: Arvud Jørgensen

Månedens rose juli 2018 - VICTOR BORGE

Moderne stilkrose

Poulsen Roser A/S Danmark 1991

Foredler Pernille Olesen og Mogens Nygaard Olesen 1991

Syn: Medima

       Michal Crawford

Varigblomstrende

Høyde inntil 120cm bredde ca 110 cm

Herdighetssone ca H3 muligens H4

Foreldre: Frøplante x Frøplante

Med henblikk på det nylig avslutta roseevenementet "A Fairytale of roses" i Danmark mener jeg at det absolutt er på sin plass å presentere ei til av Poulsens roser.  Som nevnt tidligere har jeg ikke så mye erfaring med disse rosene og slett ikke med stilkrosene, men valget falt på "Victor Borge" som jeg syntes tok seg ut til sin fordel i roserabattene ved Baroniet i Rosendal der bildet blei tatt under roshelga  for to år siden. Rosa er oppkalt etter den verdenskjente, nå avdøde danske musikeren hvis varemerke var flere komiske innslag under musikkframføringene. I Tyskland selges den under navnet "Medima" og i England under navnet "Michael Crawford"

Personlig var jeg ikke med på " A Fairytale of Roses", men kjenner jeg roselandet Danmark og danskene rett har deltakerne her fått med seg roseopplevelser for livet.  Dette kan danskene, og Danmark er jo roselandet i Norden par eccellence. Kombinasjonen med H.C. Andersen var i tillegg en genistrek.

Blomstene er store, løsfylte og de har en sterk, litt krydra duft. De kommer i flere blomstringer utover i sesongen.Fargen er gyllengul/oransje med sjatteringer av fersken og gult. Fargene bleikner litt etterhvert.

Bladverket er mellomgrønt og lett glansa og læraktig. Det rapporteres  om god sjukdomsresistens, noe som teller mye ved valg av rosesorter.  Velger man stilkroser, må man i tillegg huske på at disse rosene vanligvis er sartere og mer krevende å dyrke enn f. eks .buskroser. Men er man interessert i å yte litt for å få dem til,v il man få noen svært gode roseopplevelser.  Som nevnt er bildet fra roserabattene ved Baroniet Rosendal. Poulsen Roser gikk inn og sponsa nyplantinger av roser her. Det blir spennende å se hvordan de blir når de etterhvert vokser til

Som nevnt har jeg ingen erfaringer hverken med denne rosa eller andre stilkroser bortsett fra "Dame de Coeur" som jeg hadde en gang(kan anbefales) Ei heller har jeg tenkt å plante noen i hagen min. Men er du interessert i å prøve"Victor Borge"så ønsker jeg lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose juni 2018 - RØDHÆTTE

Klaserose/Floribunda

Dines Poulsen, Danmark 1912

Varigblomsrende

Høyde ca 125

Herdighetssone ca H4

Foreldre: Mme Norbert Levavasseur x Liberty

Det hersker en viss uenighet om opphavet. Botanicas leksikon angir "Richmond" istedenfor "Liberty". Jeg overlater dette spøsmålet til de lærde.

Mange vil nok nå synes det er på tide med en annen type roser enn mine kjære rugosaer/buskroser og klatre-og slyngroser. Da syns jeg det er på sin plass å trekke fram denne legenden av ei rose. Med denne starta en helt ny æra i roseverdenen.

Man kan si at" Rødhætte" er bestemor til denne typen roser som etterhvert blei svært populære. Det dreide seg nærmest om en revolusjon. Rosedyrkere ville gjerne ha roser som blomstra uten opphold, og det fikk de med denne. Aberet var jo at det gikk på bekostning av duften. Dette la man ikke så stor vekt på den gangen. Rosene skulle være utrettelige blomstrere. Så var det at klaserosene erobra verden. "Rødhætte har da heller ingen duft. Idag da svært mange har begynt å savne duften som jo er uløselig knytta til navnet rose, har man etterhvert søkt hen til de gamle rosene.Stadig flere roseforedlere har også etterhvert begynt å framforedle duftende roser i gammel stil. Poulsen har også i likhet med flere fulgt etter David Austin i så måte. Poulsen kaller sine for "Renaissancesroser."

For min foreldregenerasjon var Poulsenroser mest det eneste det gikk an å plante av roser, selvfølgelig i kjølvannet av "Rødhætte". Poulsens roser er jo også på en måte" våre roser".  Derfor syns jeg det er litt synd at jeg har fått et noe ambivalent forhold til disse rosene. Jeg har forsøkt med flere av Renaissancerosene, men de har ikke svart til forventningene. De har vært for mottakelige for soppsjukdom. "Isabel Renaissance" er ei av de flotteste rosene jeg har hatt i hagen min, men etter et kraftig angrep av stråleflekk gav hun seg året etter. "Astrid Lindgren" og "Ingrid Bergman"er vel to av de mest populære og kanskje også blant av de beste idag.  Men for all del, det er mange som nok har helt andre erfaringer med Poulsens roser enn det jeg har.Firmaet Poulsen Roser er en institusjon i Rosenes Verden idag som det har vært i over hundre år. Og spesielt nå som vi nærmer oss den store rosebegivenheten i Danmark nemlig "A Fairytale of Roses" er det Iallefall på sin plass å trekke fram "Rødhætte" - et eventyr i seg sjøl.

Blomstene er til dels store, halvfyllte og kirsebærrøde og som nevnt uten duft. Vi kan jo godt ha duftløse roser i hagen vår også. Det er det ingenting i veien for.

Jeg har ingen erfaring med denne rosa annet enn at jeg så den første gang i Rosariet på Milde ved Bergen under rosehelga i 2016. Bildet er også  tatt her. Hun så litt glissen ut der hun stod planta i potte. Jeg kunne ikke se noen antydning til soppsjukdom. Det kan jo være at de sprøyter. Dette er hva jeg vil kalle en "moderne antikvitet", så hvis du vil prøve deg, så er det fritt fram. Hun tar ikke så stor plass da som mange av dem jeg foretrekker.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen.

Månedens rose mai 2018 - FELICIA

Buskrose/Rosa Moscata-Moskusrosehybrid
Pemberton, Storbritannia 1928
Gjenblomstrende/Varigblomstrende
Høyde/Bredde: 150cm/175cm
Herdighetssone H3
Foreldre: "Ophelia x "Trier"

Jeg har prøvd med flere av de såkalte Moscatahybridene. Dette er uten tvil den beste hos meg. Den står planta foran huset, og den vidunderlige duften som er sterk, søtlig og lett moskusaktig sprer seg fra de utallige blomstene i store klaser når man går forbi.  Et vell av de mellomstore, duftende blomstene dekker hele busken under det første floret. Felicia skal kunne blomstre kontinuerlig hele sesongen. Hos meg har hun et overdådig første flor før det etter et opphold kommer blomster mer eller mindre hele tida. Busken er gammel i hagen min, og den kunne kanskje tjene på en fornyelse. Jeg har forsøkt meg tidligere, men den svarte ikke med så mye tilvekst. Dette er en erfaring jeg har gjort med flere roser. Det skulle da vitterlig være slik at beskjæring stimulerer til nyvekst -eller?

Blomstene er mellomstore og løsfylte med lange kronblader og fargen rosa med aprikos- og lakserosa toner. Fargene falmer etterhvert. En busk i fullt flor er et imponerende syn. Personlig er jeg ikke noe flink til å ta inn blomster og sette i vase. For dem som gjerne gjør det, kan det være verdt å merke seg at Felicias blomster skal egne seg godt til snitt.

Det middels mørke bladverket holder seg sunt og friskt. Et stort pluss. Så slipper man å sprøyte.

Denne rosa som jo er engelsk er populær i England der den gjerne står planta sammen med stauder i blanda rabatter. Det kan selvfølgelig også anbefales her til lands.

Ja, hvis du har en hage i sone 1-3 så prøv gjerne med denne. Den er en av mine favoritter

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose april 2018 - TRAPPENDALSROSEN

Slyngrose(Rambler)Multiflorahybrid
Gunnar Krag, Danmark 2002
Engangsblomstrende
Høyde 300cm eller mer, Bredde ca250cm
Herdighetssone ca H3/H4
Foreldre: "Veilchenblau" x "Lykkefund"

Denne rosa blei framforedla av Gunnar Krag i Danmark og er som antyda en krysning mellom "Veilchenblau" og "Lykkefund".  Den har fått navn etter gården Trappendal  i Danmark. Her er det en stor og rikholdig rosehage/park hvor flere spontankrysninger har oppstått. Hvis jeg husker rett var det to som het "Fru Kirsten" og "Frøken Karen" begge hvite/kremhvite slyngroser. "Trappendal" har små til mellomstore blomster som er tettfylte og praktisk talt duftløse. De har en særskilt vakker lett koppaktig form som etterhvert blir nesten flat. Det påfallende er at særlig de første blomstene er større enn man skulle forvente på denne typen roser. Det at de er så tettfylte er også litt spesielt; særlig med tanke på opphavet.. Fargen er lys rosa med lysere ytterkanter. Blomstene kommer bare en gang, noe som jo er vanlig for denne typen roser. En del sorter har det med å komme med noen få blomster seinere i sesongen, men jeg har ikke sett noen på denne rosa ennå. Et aber er at blomstene ikke ser ut til å like regn så godt.

Mitt eksemplar har jeg hatt i hagen i endel år nå,og det er ingenting å si på vokseviljen eller blomsterviljen. Den har fått ei stor alperose å støtte seg til, en symbiose de ser ut til å være tilfredse med begge to så langt. Derved får man jo en lengre blomstring. Først kommer alperosene og når de har sagt takk for seg, begynner "Trappendal" med sine roser. Ett av naturens mange mysterier er  at en "Treasure Trove" som jeg også planta i nærheten for å kle bjerketreet i bakgrunnen, slett ikke ville være der. Nå krever jo ei bjerk mye vann, men hvorfor vil "Trappendal" mer enn gjerne, mens den andre ikke vil, ja se det er vanskelig å bli klok på.

Det mellomgrønne bladverket ser ut til å holde seg friskt og fint. Jeg har ikke sett noen soppsjukdom på denne hittil. Den får nok av og til litt medfart av nordvesten som sniker seg inn her, men det klarer den fint. Jeg har måttet fjerne noen av de nederste greinene på bjerketreet så "Trappendals" greiner ikke skal piske mot dem og bli ødelagte. De vil gjerne vokse rett opp, men de lar seg lett bøye og lede.

Når det gjelder herdighet har jeg anslått H3/H4, Det kan godt være at den kan klare mer under gode forhold. Det er lov å prøve seg fram.

Personlig var jeg på besøk i Trappendal under ei nordisk rosehelg  for en del år siden. Et besøk jeg ser tilbake på med stor glede.

I det store og hele er jeg svært fornøyd med denne rosa. Den er flink og villig, og den ser ut til å være sterk mot sjukdom. Så da er det jo bare å prøve seg hvis du har plass.

Tekst of foto : Arvid Jørgensen

Månedens rose mars 2018 - MME ISAAC PEREIRE

 Gammel buskrose av typen Bourbonrose
 Garcon Frankrike 1881
 Høyde/bredde: 250/200cm
 Remonterende
 Herdighetssone H2/H3
 Foreldre: ukjente

 Dette er som nevt en variant av de rosene som går under betegnelsen "Bourbonroser", oppkalt etter øya Bourbon nå Reunion, i Det Indiske Hav, hvor de har sin opprinnelse. Det hevdes at "Mme Isaac Pereire representerer alle de sterke og svake egenskaper som de seine 1800talls rosene har.. Man kan si hva man vil om blomstene, men ingen kan vel benekte at de er imponerende. De kan anta en enorm størrelse og  en duft som ikke på noen måte ligger tilbake for størrelsen. Jeg vil påstå at duften er av den aller sterkeste roseduften som fins. Den eneste rosa som kan konkurrere med den  i så måte må være "Rose de Rescht",  Blomsterfargen er av eksperter gjort til et kapittel for seg. I beste fall er den varmt, blekt karmosinrød falmende til  syrinrosa eller sølv langs kantene; i verste fall er det det den engelske foredleren Jack Harkness beskriver som grelt rosa som kjemper entapende kamp mot overfall av magentarødt. Bringebærfaget, kirsebærrosa, sterkt fuksiafarget og purpuraktig krapprødt er andre forslag. Svært så vidløftig il jeg påstå. Personlig heller jeg til mørk rosa, så er vi ferdige med det. Denne rosa er remonterende i atskilte flor. De første blomstene ødelegges av og til av form for knoppskuting som gjør at pollenbærerne forvandles til grønne fruktblad. Blomstene kan også mangle noen kronblad. Det forhindrer ikke at en fullt utsprungen, velutvikla blomst er et imponerende syn. Og knoppen, ja den er nesten på plommestørrelse.  Noen kaller dette tillikemed duften uærbødig for vulgørt. Dette vil jeg personlig bestemt avvise. Personlig gjør den meg målløs.

Veksten kan være til dels kraftig med lange til dels skranglete greiner.  Høyden tilsier at den godt kan brukes som klatrerose. Blomstene kommer i toppen vanligvis. Vil man ha dem mer fordelt kan man legge ned greinene, så vil de skyte skudd også lengre nede. Deretter kan man rette dem opp igjen,  Dette er et velkjent triks som virker.

Når det gjelder sjukdomsresistens er den dessverre som de aller flese av sine medsøstre lidenskapelig forelska i stråleflekk, dessverre. Sprøyting må nok til om man skal avverge det verste. Ellers er et eksemplar i god vekst som regel i stand til å innhente seg igjen etter et angrep. Dessverre er denne rosa ikke særlig herdig. Det er nok rosedyrkere i de mildere strøka av landet som kan prøve seg med denne. Herdighetssone er anslagsvis H2/H3. Hvis man i tillegg til å bo i et gunstig område ikke er så lett å irritere kan man godt forsøke seg med denne. Personlig har jeg eksemplar nr 2 i hagen min nå, og jeg er spent på om det har overlevd vinteren.  Ellers er det å si at hvis man vil begyne med Bourbonroser så velg "Honorine de Brabant". Dette er så vidt jeg veit den eneste av Bourbonrosene som ikke er mottakelig for stråleflekk, iallefall ikke hos meg. Dene er også mer hardfør. (Se månedens rose juli 2015), Den mest populære er selvfølgelig "Louise Odier" (månedens rose juliu 2010). Jeg har også ei annen rose i hagen min som er kjøpt av Gerd Anvik som "Urdh" , ei sein remontantrose fra Tyskland. Personlig syns jeg de likner svært på hverandre. Dette eksemplaret synes å være langt mer herdig. Dere kan jo sjøl bedømme likheten(månedens rose mars 2011).

Jeg skylder også å gjøre oppmerksom på at "Mme Isaac Pereire" har ei søster som heter "Mme Ernest Calvat" Forskjellen ligger i blomsterfargen som på "Mme Ernest Calvat" er lys rosa.


Tekst of foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose februar 2018 - FRÜHLINGSMORGEN

 Moderne Spinosissima/pimpinellrose-/Lirosehybrid
 Wilhelm J.H. Kordes, Tyskland 1942
 Høyde ca 180-200cm,bredde ca 150cm
 Engangsblomstrende
 Herdighetssone caH4-H5
 Foreldre E.G. Hill x Catherine Kordes
              Pollen: *Rosa Spinosissima var. Altaica(Willd) Rehder

 Unntaket som bekrefter regelen får jeg kanskje si. Her har vi faktisk ei tysk rose der foreldreskapet er angitt. Litt vidløftig kan hende. Vel, dette er en av de såkalte Frülingssortene som Kordes framforedla på  1930 og -40tallet. De andre er Frülingsgold, Frülingsanfang, Frühlingszauber og Frühlingsduft. Av disse vil jeg nok holde en knapp på Frühlingsduft som sies å være den flinkeste til å gjenblomstre. I min hage blomstrer den mer eller mindre kontinuerlig(månedens rose april 2010.). Det er også den eneste med fylte blomster. Frühlingsmorgen er ennå nokså ny i hagen min, så jeg har ikke gjort meg så mange erfaringer ennå, men jeg har en stor forkjærlighet for Frühlingsduft, så jeg ville gjerne prøve denne også.

De enkle blomstene er store og har en fin, søtlig duft. I utgangspunktet vil jeg si at den er engangsblomstrende, tidlig, men etablerte eksemplarer skal komme med spredte blomster også seinere i sesongen.  Blomstene kommer gjerne i toppen av lange, overhengende greiner. De er først mørk rosa med kremgult senter og  karmosinrøde pollenbærere. De falmer i løpet av noen dager til bleikt rosa og hvitt.

Bladene er relativt små og tynne og skal etter sigende være mottakelige for stråleflekk. Dette har ikke inntruffet i hagen min - ennå. Jeg krysser fingrene, for dette er noe skitt. Planta kan jo også bli såpass stor at den klarer å hanskes med det.

I Tyskland blomstrer Frühlingssortene tidligere enn i Norge. Derav frühling(vår) i navnet. Her hjemme må vi nok vente til i juni.  Som sagt anbefaler jeg varmt Frühlingsduft. Jeg har også Frühlingsgold. Blomstene på denne er fantastisk vakre og fotogene, når de finner det for godt å vise seg. Sats heller på Aïcha. Blomstene på Frühlingszauber er mørkere enn de andre sortene - rosarød.Jeg har ikke den.  Men prøv gjerne Frühlingsmorgen.  Disse rosene er svært vakre og gjør mye av seg.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose januar 2018 - JAMES GALWAY

 Moderne busk/klatrerose "Autinrose"
 David Austin, Storbritannia 2000
 Høyde ca 130cm-245cm, bredde ca 105cm-305cm
 Gjenblomstrende
 Herdighetssone ca H4
 Foreldre: Frøplante
 
I likhet med "Sharifa Asma" ser denne ut tilå væe ei Austinrose som kan tenkes å trives i hagen min. Den har ikke så lang tid på baken ennå, så tida får vise det. Men hittil har den vist lovende takter.

Blomstene er store og har en mellomrosa farge med en lysere rosa sjattering i kantene. Duften er lett og " gammeldags". Det som gjør disse blomstene svært særegne og iøyenfallende er de mange kronbladene. Blomstene er svært tettfylte på en egenarta og  regelmessing måte. Jeg har vanskelig for å finne andre roser som kan sammenliknes med denne i formen. Gjenblomstringa ser ut til å være god.

Veksten kan være noe slengete så hvis man skal dyrke den som buskrose må den nok beskjæres litt. Binder man den opp kan den godt dyrkes som klatrerose i milde strøk.  Jeg har anslått herdighetssone til ca H4. Det er selvfølgelig lov å prøve seg, men velger man å dyrke den i kjøligere strøk må man nok i beste fall nøye seg med buskvarianten.  Blomstene sies å egne seg til snitt.

Den skal ha god sjukdomsresistens og det kan forsåvidt stemme. Jeg har ikke sett noen nevneverdige sjukdomstegn på den ennå. Jeg satser på at den fortsetter i de baner.

Det er etterhvert mange som har forelska seg i Austinrosene. Det kan man forsåvidt forstå når man ser dem. Besøker man David Austins visningspark i England kan man gå rundt å fortape seg i et hav av roser som strutter av frodighet. De grupperes gjerne som buskroser, men man skal være klar over at de fleste nok er litt mer krevende enn det som er vanlig for buskroser.

Dette er imidlertid en sort som fasinerer meg og som jeg personlig godt kan anbefale. Ellers er det mange roseelskere i dette landet som har en langt heldigere hånd med disse rosene enn det jeg har. Så bare prøv dere fram.

De små purpurfarga blomstene i bildet tilhører en sort tvetann.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose desember 2017 - NIGHT OWL

Moderne klatrerose
Tom Carruth USA 2005
 Gjenblomstrende
Høyde ca 300cm
Herdighetssone ca H4
Foreldre : International Herald Tribune x frøplante av Rosa Souleane Crepin x Sweet Chariot (miniature Moore 1984) x Blue Nile
Pollen : Rosy outlook.


Blomstene på denne rosa er noen av de mest iøyenfallende jeg har sett på noen rose. Dette var selvfølgelig årsaken til at havesyken gjorde seg spesielt sterkt gjeldende. Jeg så den første gang i hagen til Edel Jensen i Grimstad og da var det gjort. Den måtte jeg selvfølgelig ha. Til tross for at jeg ikke har så mye erfaring med den ennå, måtte den selvfølgelig få representere desember nettopp på grunn av den spesielle adventsfargen. Bildet yter dessverre ikke full rettferdighet. Fargen er mørk vinrød/fiolett. Blomsten er stor og dobbel og viser det gule øyet i midten på en frapperende måte. Duften er svak og litt søtlig.

Det sies at den er sterk mot sjukdom. Personlig har jeg erfart at den har fått stråleflekk på høsten. Såpass merkbart at planta mista de fleste av bladene. Jeg håper ikke at dette får noe å si for overlevelsesevnen. Vi får se hvordan den ter seg i fortsettelsen. Så mange blader var det imidlertid ikke da planta ennå er ganske lita. Jeg fikk tak i den hos Hesleberg i fjor vår og den var da lita og uanselig. Den nølte ei stund før den begynte å vokse sakte.  Man kan aldri vente for mye første året. Vi får se hva tida vil vise.

Bladverket er ellers blankt og mørkegrønt slik som tilfellet ofte er med moderne roser.   Opphavet synes noe innvikla, men man må kunne si at denne Tom Carruth her har klart å frambringe ei rose som så absolutt tar seg ut til sin fordel.

I fargen likner den svært på den gamle rosa "Violacea" som nettopp i kraft av dette har oppnådd en viss popularitet blant roseelskere. Jeg vil allikevel heller velge Night Owl til tross for at jeg ennå har en noe sparsom erfaring med den. Den er gjenblomstrende, blomstene er større og doble og har noe duft og fargen er det så absolutt ikke noe å utsette på. Lykke til!

Med dette vil jeg ønske alle en fortsatt gledelig jul og et godt og frodig nytt roseår!

Tekst of foto : Arvid Jørgensen

Månedens rose november 2017 - SYMPATHIE

 Moderne klatrerose
 Kordes, Tyskland 1964
 Gjenblomstrende
 Høyde/bredde: 350cm/200cm
 Herdighetssone: H4-H5
 Foreldre: Wilhelm Hansmann x DonJuan

Litt underlig kanskje at denne ikke har vært representert tidligere, men nå får den få lov til å slippe til. Det har den fortjent. Denne rosa er gammel i hagen min, og noen ganger har jeg lurt på om den er i ferd med å gi seg. Men i de siste par tre åra har den tatt seg betydelig opp med flere sideskudd. I Damms roseleksikon står det at den blir buskaktig med mange nye skudd fra basis. Min erfaring er at den heller blir litt høybeina med sideskudd oppe mot toppen. Jeg har hørt flere si dette. Imidlertid er ikke dette noe problem. Det er bare å legge greinene ned så vil det utvikle seg skudd lengre nede. Så kan man bare rette den opp igjen når man er fornøyd med resultatet. Den har i det seinere vært så ivrig med å sende ut greiner oppe i toppen at de er kommet i konflikt med parabolen. Nå skal jeg gå over til Altibox, så da løser jo det seg.

 De store, mørkerøde blomstene er svært vakre. Personlig har jeg i likhet med de fleste menn en forkjærlighet for mørkerøde roser. Selv om "Santanas" blomster er noe større og noe flinkere til å holde på fargen er jeg absolutt en fan av denne også. Duften er svært lett og litt søtlig. Remonteringa er svært god, og mitt eksemplar har hatt blomster i november i år. Det har etterhvert fått en svært tjukk basis, så jeg lurer stadig på når denne tjukke greina vil gi seg, men det kommer stadig nye greiner lengre oppe. Så den er frisk og vital som aldri før. Blomstene ser også ut til å tåle regn godt.

Bladverket er mørkegrønt og blankt, og det har god sjukdomsresistens. Når man ser til herdighet får denne et bedre skussmål enn mange klatreroser som vanligvis har en herdighet på ca H3-H4.  Tyske roser kan man som oftest stole på når det gjelder dette.

Man kan også merke seg at dette er en Kordesii-hybrid. Dette er klatreroser som blei foredla i Tyskland fra Rosa Kordesii på 1950tallet. Den mest populære i Norge er nok "Flammentanz" selv om den er engangsblomstrende.  Kordes var faktisk ikke fornøyd med denne.  "Sympathie" som er fra 1964 regnes som annen generasjon Kordesiihybrid. 

Klematisen i bildet er "Jackmanii Superba"

Ja dette er jo etterhvert blitt en gammel traver i plantesentraene og den gjør seg absolutt fortjent til en plass i hagen

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose oktiober 2017 - HIMMELSSTÜRMER

Rynkerose-/Rugosahybrid
Franz Wänninger Tyskland 1990
Gjenblomstrende
Høyde ca 400cm
Herdighetssone: anslagsvis H5-H6, muligens bedre
Foreldre: Ukjente

Dette er noe så originalt som ei Rugosa klatrerose, noe angitt høyde skulle tilsi. Nå har jeg et par rugosahybrider i hagen min som jeg dyrker som klatreroser rundt en bue, nemlig "Hansa" og "Schneeeule." Flere av rugosahybridene har såpass kraftig vekst at de godt kan forsøkes som klatreroser. Poenget er at "Himmelsstürmer" med sin høyde på ca 400cm spesifikt selges som klatrerose, mens de andre er buskroser. Mitt eksemplar som jeg har hatt i noen år er foreløpig ikke særlig himmelstormende, men den begynner nå å vise lovende takter. Den er planta i forkant av "Hansa" inntil den forannevnte buen. Så får vi se om den kan måle krefter med den, samt "Schneeule".

Selv om den ikke har vokst seg så stor ennå, har jeg fått en viss forkjærlighet for den. Blomstene er små til mellomstore, mellomrøde med en hvit midte. Sånn sett likner de mye på blomstene på "American Pillar". Til å være en rugusahybrid har de ikke særlig mye duft, men jeg syns ikke det gjør så mye. Det er også andre egenskaper jeg verdsetter hos ei roseplante. Denne er nemlig gjenblomstrende i motsetning til ovennevnte "American Pillar". Andre roser i hagen min kan ta seg av duften, og dem har jeg mange av.  Mange rosedyrkere velger bort roseplanter med enkle blomster. Etter å ha vært med å selge roser i det lokale plantesenteret har jeg opplevd at når kunden forstår at blomstene er enkle, så vil de ikke ha dem. Ikke gjør denne feilen. Da velger man bort mange utmerkede roser.

Om du er redd for torner, så skal du ikke velge denne rosa. Den har tett i tett med kraftige børstetorner. Personlig er jeg av den oppfatning at roser og torner hører sammen. Mange trur jeg har katt når de ser hendene mine. Hadde det vært en katt som hadde gjort det så hadde det vært ut med den. Rosene derimot får definitivt bli.  Når det gjelder sjukdom, stiller den i samme klasse som aandre rugosahybrider. Den ser frisk og fin ut og det har den gjort så lenge jeg har hatt den.

Ja, det er opp til dere. Jeg er iallefall svært glad for å ha den i hagen min.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Måndens rose september 2017 - HVIT JACQUES CARTIER

 Gammel Damaskrose/Rosa Damascena
 Funnrose oppdaga av Knud Pedersen i Danmark i 2001
Sport av Jacques Cartier
Jean Desprez Frankrike 1842
Gjenblomstrende
Herdighetssone H4-H5
Foreldre ukjente

Den hvite utgaven blei som sagt oppdaga av Knud Pedersen i Danmark i 2001. Den likner den opprinnelige i alt bortsett fra blomsterfargen som er hvit mens opphavets blomster er rosa.  Blomstene kan imidlertid av og til få lete anstrøk av rosa. Da jeg hadde planta den i hagen min så jeg at knoppene var rosa, og trudde jeg hadde fått den opprinnelige Jacques Cartier som jeg allerede hadde planta. Men da knoppene sprang ut blei de til slutt helt hvite.

Som opphavet hører den til de høstblomstrende eller gjenblomstrende damaskrosene hvor den populære "Rose de Rescht" også hører hjemme.  Mange velger å klassifisere den som ei portlandsrose. Personlig heller jeg til den første grupperingen.

Som opphavet er dette ei robust rose med knopper som likner peonknopper , kulrunde og relativt store, med liten eller ingen knoppstilk. Den har også god gjenblomstring når den først har etablert seg. Den er ganske ny i hagen min, så den har ikke vokst noe særlig ennå, men jeg regner med at den etterhvert vil oppnå samme relativt kraftige og rubuste vokstemåte . Foreløpig står den litt i skyggen av en "Rose de Rescht".

Blomstene som har samme fine gammeldagse duften som opphavet, har også de samme tettfylte "kladdeisaktige" blomstene med en karakteristisk firedelt midte.
De er i mine øyne svært attraktive og vakre til tross for den noe uærbødige beskrivelsen. Men når man kniper disse blomstene er det som en tjukk kladdeis.

Bladverket holder seg friskt og fint. Det ser ut til å ha god motstandsdyktighet mot sjukdommer.  Jeg sier alltid at hvis man skal begynne med ei gammeldags rose, ja hvis man i det heke tatt skal ha ei rose i hagen overhode, så la det først være "Rose de Rescht". Men - begge Jacques Cartierene kommer også svært høyt  på lista her.

Jacques Cartier var en oppdagelsesreisende som døde 1. januar 1557. Det står også et annet opprinnelsesår på den rosa utgaven, nemlig Moreau - Robert, Frankrike 1868.  Mange mener at den opprinnelige Jacques Cartier egentlig er ei annen rose som heter Marchesa eller Marquise Boccella. Vel - derom får de lærde strides. Jeg nøler iallefall ikke med å anbefale begge to.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose august 2017 - BALSGÅRDS BALDER

 Moderne busk-/klatrerose
Ulrika Carlsson-Nilsson Sverige 2001
Gjenblomstrende
Høyde ca 250cm bredde ca 150cm
Herdighetssone anslagsvis H6-H7
Foreldre: Nina Weibull x L83(AgCan)

Dette er ei annen av rosene som blei foredla under Balsgårdsprosjektet i Sverige med henblikk på å få fram roser som kunne tåle klimaet i Nord-Sverige. "Balder" er ei søsterrose til "Freja" som har vært presentert som månedens rose tidligere. Nina Weibull er jo ei kjent og populær rose for mange. Hva den andre av foreldrene angår må jeg medgi at jeg ikke har noen anelse om hva dette er.

"Balder" er i utgangspunktet ei buskrose, men kan med fordel dyrkes som klatrerose da den gjerne strekker seg litt om den bindes opp. I klimatiske yttersoner vil den nok bare i beste fall holde seg i buskform. Rosa minner litt om den canadiske explorerrosa "Henry Kelsey". Blomstene er halvfylte med svak duft. De åpner seg til en regelmessig forma blomst der man kan se det gule øyet. Slik sett er den vakker i sin form. Duften er nok heller litt sparsom slik jeg oppfatter den, men la gå. Vi lar det komme blomsten til gode.

Jeg har hatt denne rosa i hagen i et par år, og veksten har hittil vært noe sparsom. Det kan nok helst skyldes at den står litt inneklemt mellom "Frankfurt" som den også likner bare at blomstene er større, på den ene sida og dens søster "Freja" som omfavner "Frühlingsduft" på den andre sida. Det har gjort at jeg av og til er kommet i skade for å overse den stakkars "Balder" . Det må jeg nok få retta på. "Freja" er en racer til å gro, og det er også "Frühlingsduft" , så det gjelder å passe på.

Når det gjelder sjukdomsresistens, skal den angivelig være litt mottakelig for stråleflekk og rust. Den har ikke hatt noen av delene hos meg hittil, så jeg regner ikke med at det er det helt store problemet.

Nå bor jeg jo sjøl i de såkalt beste strøk av landet, så jeg har etter manges mening ikke behov for å dyrke roser som denne. Men jeg har en forkjærlighet for denne type roser som er robuste og tåler litt. Hvis du så bor i kalde innlandsstrøk vil jeg absolutt anbefale å forsøke deg med disse rosene. På bildet har "Balder" selskap  av "Hjelm"

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

 

Månedens rose juli 2017 -SANDER`S WHITE RAMBLER

Wichuranahybrid

Sanders & Sons, Storbritannia 1912

Engangsblomstrende med spredte blomster seinere i sesongen

Høyde ca 400-500cn, bredde ca 300cm - eller mer

Herdighetssone H3-H4

Foreldre : ukjente

Den nå avdøde Leon Stangeland hadde denne som ei favorittrose. Etter å ha lest hans fordelaktige omtale av den var ikke vegen lang til anskaffelse av et eksemplar i min egen hage. Den har ikke på noe tidspunkt gitt meg grunn til å angre på dette valget. tvert imot. Dette er nå også en av mine favoritter. Sammen med "American Pillar" (skimtes i bakgrunnen til venstre)har den nå erobra lysthuset mitt fullstendig og er på god veg opp i det store hylletreet på baksida - med min uforbeholdne velsignelse. Det slutter aldri å forundre meg hvordan disse kraftigvoksende slyngrosene er i stand til å oppnå slike dimensjoner. Hvordan er det mulig? Ved synet av slike roser i full blomst blir jeg bare stående og gape. Jeg faller helt i staver over det vidunderlige synet som åpenbarer seg.  Den er i utgangspunktet engangsblomstrende, men etablerte eksemplarer som mitt, kommer gjerne med noen spredte blomster også seinere i sesongen. De hvite løsfylte blomstene er små til mellomstore og kommer i store klaser som henger utover det mørke, glinsende bladverket. Duften er ifølge nesa mi lett, men veldig fin og litt søtlig. Noen vil nok derfor si at den er sterk, og det må de gjerne gjøre. 

Gammel slyngose

Tiltrekkerne, Sanders & Sons beskjeftiga seg i hovedsak med orkideer, så hvordan det hadde seg at de framforedla denne rosa er uvisst. Dette er nemlig den eneste rosa de noensinne frambrakte. Dens opphav er derfor ukjent, bortsett fra at det er en Wichuranahybrid i likhet med bl.a. "Dorothy Perkins" og mange andre. Kanskje fant de den voksende på eiendommen sin - hvem veit.  I allefall er dette et blinkskudd av ei rose. 

Det mørkegrønne, glinsende løvet er relativt smått og holder seg stort sett friskt. Som så mange andre roser av denne arten er også denne tilbøyelig til å få meldugg av og til. Den har da også ved et par anledninger hatt det hos meg. Mitt eksemplar er imidlertid så omfangsrikt at melduggen må gi tapt. Planta lar seg ikke affisere nevneverdig av det heller. Om man synes det er litt trasig å se på, kan man jo spandere å sprøyte litt på angrepne partier. Det blir vanligvis ikke så mye utav det.

En fordel som må nevnes er at blomstene er svært regnbestandige.  Den er også lett å stiklingsformere.

Har du plass, så la denne rosa få boltre seg i hagen din. Send den nedover skråninger, over pergolaer og lysthus,garasjer og uthus; ja endog opp i trær. Du vil aldri angre på det. Hvor er lysthuset spør du kanskje, Ja det befinner seg under der et sted.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose juni 2017 - FRANKFURT

Syn: Rosa Gallica Splendens, Frankfurt,Provinsrose

I Fnland kalles den Valamoros - Valamonruusu - Valmuerose

Engangsblomstrende

Høyde/bredde: 150-200cm

Herdighetssone: H7

Foreldre: Muligens Rosa Gallica x Majalis

Denne gamle rosa har i mange år vært solgt i Skandinavia under navnet " Rosa Gallica Splendens". I Norge har den ofte gått under navnet "Provinsrose" som også er det norske navnet på Rosa Gallica - Den franske rose. Dette navnet har ingenting med dens eventuelle forekomster rundt omkring i provinsen å gjøre. Navnet skriver seg fra byen Provins tett ved Paris som var åsted for utstrakt rosedyrking i middelalderen. Man regner med at dette i hovedsak dreide seg om" Rosa Gallica Officinalis - Apotekerrose " . Valdemar Petersen oppdaga ei rose som han kalte "Rose de Provins" som angivelig skulle være gjenblomstrende og svært lik "Apotekerrose". Jeg har hatt denne i hagen min i mange år, og den ser nå litt puslete ut. Jeg er ikke istand til å se forskjell, kanskje bortsett ifra at den er litt høyere enn "Apotekerrosa". Den har aldri blomstra igjen hos meg. "Frankfurt" har alltid vært regna til Gallicarosene, men i de seinere åra er mange begynt å helle til den oppfatning at den hører til Francofurtanagruppen, og at det riktige navnet skal være "Frankfurt".

Gammel buskrose, trolig i kultur før 1583

Dette er først og fremst ei rose for kaldt innlandsklima, men den er veldig fin hos meg også, og beundres av besøkende og forbipasserende når den er i full blomst.  Den er svært nøysom, og vokser bra også på mager sandjord. Hos meg står den ved vegen  for enden av en snøbærhekk og ser ut til å klare seg bra i konkurranse med den. Hos meg vokser den i full sol,men den skal også kunne trives på vokseplasser med mer skygge. Således egner den seg godt i parker og offentlige anlegg. Men det forhindrer ikke at den også kan egne seg godt for private hager, særlig på naturtomter. Den krever ikke mye stell.

De lysende karminrøde blomstene er mellomstore, åpne med lite eller ingen duft. Den blomstrer bare en gang fra rundt sankthans til andre halvdel av juli, men blomstringa etterfølges av en masse røde nyper som også er dekorative. 

For dem som ikke er så glade i torner er denne et bra alternativ. Det er svært få av dem. De sitter gjerne ved basis av grunnskudd og parvis under bladfestet. Bladverket skal angivelig være mørkegrønt og matt, undertiden lett glinsende og læraktig. Småblad middels store eggforma og lett rynkete. Hos meg er det som oftest litt lysere i fargen. Det har holdt seg friskt og fint hos meg, men ifølge Lars Åke Gustavsson skal det av og til være utsatt for meldugg. Det har aldri forekommet hos meg. Om høsten får bladene gule høstfarger. På bildet ses den sammen med "Frühlingsduft" 

Så hvis du er ute etter ei rose som tåler mye og krever lite, er denne et godt alternativ.

Tekst og fot: Arvid Jørgensen

Månedens rose mai 2017 - LOLA

Christian Evers, Tyskland, før 2013

Introdusert i 2013 av Rosen Tantau som "Lola"

Gjenblomstrende

Høyde ca 150-200cm

Herdighetssone anslagsvis H4

Foreldre ukjente

Denne rosa ser nærmest ut som en rambler med sine små til mellomstore, mørk kirsebærrøde blomster i store klaser. De første blomstene er gjerne litt større en de som kommer seinere. Hun blir imidlertid ikke høyere enn ca 2m og klassifiseres som ei miniatyrklatrerose. Blomstene som er ganske godt fylte, åpner seg mot slutten slik at man ser et noe uryddig gulhvitt sentrum. Men de er allikevel svært sjarmerende. Duften betegnes som sterk og søtlig alt avhengig av nesa som lukter. Men den er merkbar og fin.

Jeg har ikke så mye erfaring med  Lola ennå, da jeg planta henne først i fjor vår. Hun har ikke hatt så mye tilvekst ennå selv om blomstringa har vært bra.. Hun står også litt inneklemt mellom andre klatreroser som er kommet lengre i veksten. Men vi får jobbe litt med saken, så får vi se. 

Moderne miniatyrklatrerose

Hun får godt skussmål for sjukdomsresistens, selv om det antydes en svak mottakelighet for stråleflekk.  Hun  får tre av fire mulige stjerner i katalogen, og det anses for bra. Hun har ikke hatt noen form for sjukdom hos meg så langt. Det mørkegrønne, blanke bladverket har holdt seg friskt og fint. Greinene er liksom hos ramblere fleksible og kan ledes i ønska retninger. En miniklatrer kan absolutt være noe for små hager. Jeg vil tru at hun også vil kunne plantes i potte for terrasse og vinterhage. 

Når det gjelder herdighet får jeg igjen sette min lit til hennes tyske opphav. Når det gjelder foreldre holdes korta også for dennes vedkommende tett til brystet.

Men det gjør jo ikke noe hvis rosa er god, og det ser hun ut til å være. Vi får se.

Så hvis du nå går i tanker om å plante denne, så gjør gjerne det. 

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose april 2017 - ROSA ZWERG

Baum, Tyskland 1984

Syn: Dwarf Pavement

Gjenblomstrende

høyde/bredde : ca 80-120cm

Herdighetssone H6

Foreldre: ukjente

Det er skrevet følgende om denne rosa: Den er ikke blant de mest dekorative rosene, men den er sunn , fordringsløs og herlig duftende. De tre siste påstandene er jeg hjertens enig i. Den første derimot tillater jeg meg å stille et stort spørsmålstegn ved. Nå er det jo noe med øyet som ser, men etter min mening er dette en av de vakreste rugosahybridene. I hagen min vinner den seg mer og mer for hvert år som går til den nå er blitt en av favorittene. De sterkt duftende, bleikrosa blomstene med et svakt islett av lilla  er store og løsfylte og viser de gule støvdragerne. De er litt rufsete på en sjarmerende vakker måte, Jeg blir mer og mer betatt av den ettersom tida går, Det er noe eget, betagende ved den som jeg ikke helt kan definere.

Rosa Rugosa/Rynkerosehybrid

Da den ikke blir så stor, egner den seg godt i mindre hager. Hos meg nærmer den seg 150cm i høyden, men det er fordi jeg ikke har klipt den noe særlig tilbake, -Den står planta på hjørnet ved en buegang, så den kan godt få lov til å strekke seg litt hvis den vil det. Men den kan kanskje tjene på å holdes i en høyde/bredde av i underkant av en meter. 

Den anses spesielt velegna for kjølige strøk der den anbefales til landskapsanlegg og bunndekking, men også i private hager. Gjenblomstringa er meget god, og den får store,røde nyper som utover i sesongen kommer sammen med nye knopper og blomster.  

I Amerika selges den under navnet " Dwarf Pavement" sammen med de andre Baum-rosene i det man kaller Pavementserien med herdige rugosaroser som har større blomster enn vanlig. I den norske utgaven av Damms roseleksikon står det at Zwergs blomster ikke er større enn gjennomsnittet blant rugosaene. Dette er ikke helt riktig. Hos meg er blomstene store. Som for rugosahybrider generelt er bladverket friskt og fint med gule høstfarger. 

Det sies at den tar seg like godt ut både i varmt og kaldt klima. Den skal også kunne tåle salte havvinder godt. Hos meg står den litt skjerma plassert, så den egenskapen har jeg ikke ftt prøvd ut ennå. Men det er sikkert riktig. Rugosaene pleier å være gode til det.

Hvis du ikke har planta denne rosa i hagen din ennå, så vil jeg absolut anbefale at du forsøker hvis du kan finne en plass. Jeg trur ikke du vil angre.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose mars 2017 - ALI BABA

Moderne klatrerose
Christopher H. Warner, Storbritannia før  2006
Introdusert i 2011 som Ali Baba
Syn: Schloss Bad Homburg, Sunset Glow
Gjenblomstrende
Høyde ca 250cm
Herdighetssone: anslagsvis H3, muligens H4
Foreldre ukjente

Formedelst min nær forestående, årlige reise til India,kommer marsrosa allerede nå, og det overrasker vel ingen at det er ei klatrerose. Ellers er det vel først og fremst fargen som er grunnen til at jeg har valgt denne, men også at det er ei engelsk rose. Man må jo variere litt for det første, og for det andre er det det å si at den er svært fasinerende. Den minner kanskje litt om fargen på "Emelie"- Melbyes variant av "Leverkusen". Blomsterformen er imidlertid litt annerledes. Den er litt løsere fylt og den har en etter min mening sjarmerende, litt rufsete form. Den har en lett og fruktig duft med islett av deduft. Fargen kan beskrives som rosa/fersken med lett kobberfarga overtoner. Etter sigende skal den kunne blomstre kontinuerlig. Jeg planta denne ifjor vår, og har ikke så lang erfaring med den ennå, men jeg nærer visse forhåpninger.

Bladverket er mørk grønt og blankt. Den får svært godt skussmål for sjukdomsresistens, og det ser ut tilå holde stikk. Den har også blomstra igjen det første året. Nå blir det spennende å se om den er voksevillig også. Man kan ikke forvente så mye første året, men neste år håper jeg den sida av saken vil slå til.

Mange vil kanskje stusse litt over bildet. Det er helt riktig, de fleste bladene er ikke roseblader, men jeg syns de står bra til blomstene allikevel. Her ses blader av broketbladet sitronmynte, gulltvetann og brunstorkenebb. Hvis man ser godt etter vil man kunne se iallefall ett blad av rosa litt i bakgrunnen.

Med forbehold på grunn av sparsom erfaring hitil, ser denne rosa så fasinerende ut at hvis man vil, kan man gjerne forsøke seg med den.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose februar 2017 - PAPRIKA

Moderne buskrose
Christian Evers, Tyskland 2006
Introdusert av Rosen Tantau i 2011 som Paprika
Gjenblomstrende
Høyde 70cm-120cm
Herdighetssone anslagsvis H4 muligens H5
Foreldre : ukjente

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å plante denne  da jeg ikke helt vissste hvor jeg skulle sette den. Vi fikk den inn i det lokale plantesenteret for etpar sesonger siden, og jeg prøvde etter beste evne å overse den: late som den ikke var der. Det gikk jo selvfølgelig ikke i lengden. Det er jo det da at jeg har en forkjærlighet for mørkerøde roser, så da blomstene viste seg, ja så var det gjort.  Da var det få igjen, og jeg sikra meg to for å plante dem sammen. Det var flere som oppdaga denne rosa da, og det hele endte med at jeg avstod en ene til noen liebhabere og dro hjem med den siste, som det altså er bilde av her. Jeg syns det av og til er litt problematisk å få fram den riktige mørkerøde/blodrøde fargen på digitalfotos. Fargen på bildet her ljuger dessverre litt. Den er litt falma i forhold til den riktige.

De løsfylte blomstene er middels store og kommer i store klaser. De er svært vakre når de viser det tydelige gule øyet.Dessverre er de duftløse, men den har mange gode egenskaper syns jeg.. Paprika er gjenblomstrende, gjerne med et lite opphold mellom bromstringene.  Hvis den holdes i en høyde av ca 70cm, kan den godt brukes som bunndekker eller kantplante. Den kan bli høyere som antyda, og det håper jeg den blir hos meg,da den er kommet litt i skyggen av Rugelda.

Det er flere roser som heter Paprika, blant annet ei klatrerose.  I fargen skiller de seg heller ikke så mye ut, men det er denne jeg har.

Sjukdomsresistensen ser ut til å være god. Det mørkegrønne, blanke bladverket har holdt seg friskt og fint hos meg. Som sedvanlig for tyske roser er opphavet ukjent. Herdighet har jeg anslått. Man får prøve seg litt fram

Er du som jeg betatt av mørkerøde roser, så prøv gjerne denne

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose januar 2017 - FRANCES E. LESTER

 Moschata-/Moskusrosehybrid
 Lester USA 1946
 Engangsblomstrende
 Høyde/bredde 400cm/250cm
 Herdighetssone H2-H3
 Foreldre: Kathleen x ukjent

 Så starter vi det nye året på denne Helligtrekongersaften. 2017 må bare bli et fantastisk godt roseår. Jeg kan vanskelig tenke meg noe annet, selv om det jo er litt problematisk å spå om framtida.

Den første gangen jeg så denne rosa var i en privathage i Danmark sist vi hadde rosehelg der med base i Kolding. Den var planta inntil en stor rund pergola og dekka store deler av denne. Jeg var ikke fullt så hekta på store, engangsblomstrende slyngroser den gang som nå (nå er den egentlig ei buskrose som aspirerer til noe mye større), men da vi var så heldige å få den inn i sortimentet i vårt lokale plntesenter var tida kommet til å slå til. Og det har jeg aldri angra på. Den vokser kraftig i alle retninger, og er et syn i full blomst. Like ved står Alkymist og Gruss an Teplitz som det av en eller annen grunn er lite grøe i. Alkymist kom med flere skudd fra bunnen som "aborterte" for å sitere Knut Auke på Hesleberg. Siden er det ikke kommet noe nytt. Gruss an Teplitz er heller puslete, men de er der jo begge to. Jeg har aldri klart å bli klok på dette. Andre har sikkert opplevd det samme. Jeg regner ikke med noen gang å få noe fornuftig svar på dette. Det er bare slik.

Men tilbake til Frances E. Lester. Den blei lansert som ei frøplante av "Kathleen" noe som ifølge litteraturen gjør den til en dekonstruert moschatahybrid, hva nå det er.  Hvorom allting er så er den ei svært vakker og livskraftig engangsblomstrende slyngrose. De enkle blomstene som har en fin, noe fruktig og  moskusaktig duft har en epleblomstaktig rosa farge med et kremaktig sentrum mot de gule pollenbærerne. Deretter falmer blomsten til hvitt. I løpet av sesongen frambringer den mengder av store klaser med 20-30 blomster som virker enorme ettersom hver enkelt blomst er relativt stor.. Etablerte planter kan etter det spektakulære floret komme med en og annen blomsterklase. Hos meg har ikke så skjedd til nå, men den er ikke så gammel ennå, så i får se. Den får dekorative nyper, og bladverket som er strålende varmgrønt ser ut til å holde seg friskt, iallefall her hos meg. Frances E. Lester som rosa er oppkalt etter, blei født i England men skapte seg et navn som rosedyrker i Watsonville i California. Hans bok "My Friend the Rose" er en klassiker.

 Jeg kan varmt anbefale denne rosa hvis du har plass. For den blir omfangsrik etterhvert, særlig hvis du som jeg er hekta på ramblere. Men også dere andre som vegrer dere litt. - prøv så får dere se.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose desember 2016 - CONDITORUM

Gammel buskrose
Ungarn. årstall ikke kjent
Syn: Rosa Gallica Conditorum, Sukkertøyrose, Ungarsk rose, The Hungarian Rose
Engangsblomstrende
Høyde: 175cm, bredde 125cm
Herdighetssone H5
Foreldre ukjente

Denne rosa er som nevnt engangsblomstrende og har derfor selvfølgelig ikke blomster nå. Den eneste rosa som fremdeles har blomster/knopper i hagen min er "Marguerite Hilling" Den har overhode ikke latt seg affisere av kuldeperioden i november -imponerende - Nå har det seg slik at den var månedens rose i november 2012, så derfor måtte det bli ei annen ei. Valget falt på "Conditorum". Blomstene har den røde julefargen med islett av adventsfargen etterhvert som blomstene blir eldre, og passer derfor perfekt til den tida vi er inne i nå.

Man mener denne rosa oppstod i Ungarn hvor den har vært mye dyrka for produksjon av rosenvann. Derav synonymet Ungarsk rose. Ungarerne har også brukt å kandisere kronbladene av denne rosa som sukkertøy, derav tilnavnet "Sukkertøyrose" og "Conditorum".

Som nevnt kjenner man ikke opphavet til denne rosa, men den regnes for ei av de eldste gallicarosene, og man mener den har vært  dyrka i Vest-Europa siden 1600, men den er utvilsomt eldre. Blomstene som er sterkt duftende er til å begynne med lysende karmosinrøde, men får etterhvert den karakteristiske purpurlilla fargen som er felles for de fleste gamle, røde roser. Kronbladene har en tendens til å kruse seg litt rundt de gule pollenbærerne og et lite grønt, knappforma øye. Blomstene kommer gjerne i klaser på 3-7. Bladverket er frodig og mellomgrønt. Det ser ut til å holde seg stort sett friskt.  Den tornete busken blir høyere enn de fleste gallicarosene, og sies å vokse kraftig selv på dårlig jord.

Jeg hadde et eksemplar av denne rosa i hagen min i mange år, men den stod planta svært inneklemt og skyggefullt. Da jeg endelig fant ut at jeg måtte flytte på den, ville den ikke mer. Derfor planta jeg et nytt eksemplar i vår, så nå får vi se hva det blir til etterhvert.

Dette er jo ei rose som i kraft av sin alder gjerne går under betegnelsen en levende antivitet. Og som sådan vil jeg varmt anbefale den.

Så med denne rosa  takker jeg for 2016 og ønsker  alle roseelskere der ute Riktig Gledelig Jul og et Godt Nytt Roseår!

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose november 2016 - DUBLIN BAY

McGredy, New Zealand 1974

Store, mørkerøde, fylte blomster uten duft

Gjenblomstrende

Høyde ca 300cm/ bredde ca200cm

Herdighetssone H4

Foreldre: Bantry Bay x Altissimo

Ja denne skulle kanskje ha representert desember med henblikk på fargen, men nå er den så flink at den har frambrakt to blomster nå, så da må den få komme til allerede i november syns jeg. 

Moderne klatrerose

Denne rosa er av en eller annen grunn nesten ukjent i Norge, men dette er faktisk ei av verdens mest populære røde klatreroser. Ja faktisk skal den høre til de rosene som er mest dyrka rundt om i verden. Foredleren, Sam McGredy var opprinnelig irsk, men emigrerte så til New Zealand hvor denne rosa så dagens lys i 1974. Den har en konkurrent i Poulsens "That`s Jazz", men hittil har den vunnet på verdensbasis.  Da jeg planta den så seint som i år, har jeg ikke så mye erfaring med den ennå. Det sies at den gjerne venter litt med å strekke seg i høyden. Den har en tendens til å danne en klaseroseaktig busk før den sender opp sine første lange greiner

Blomsterfargen beskrives som varmt mørkerød med karmosinrøde markeringer på kronbladsspissene, noe som forsterker det fine fløyelsaktige preget. Blomsten er attraktiv både som knopp og fullt utsprungen. Det dannes gjerne klaser på 3-9 blomster. Gjenblomstringa sies å være så god at den kan blomstre mer eller mindre kontinuerlig. Vi får se hvordan det går etterhvert. Når den først har etablert seg, vokser den raskt og står nesten aldri uten knopper/blomster. Planta skal klare seg bra både i varme og kulde, og det mørkegrønne, skinnende bladverket holder seg sunt og friskt. Med duft ville den vært den perfekte røde rose heter det seg.

Det kan være interessant å vite at det anbefales å plante denne rosa mange sammen som en hekk. Dette vil gi en spektakulær virkning. Jeg har valgt å plante mitt eksemplar inntil en vegg, og jeg satser på at den vil finne veien oppover etterhvert.

Ja, vil dere være med og gjøre den bedre kjent i Norge? Jeg har allerede begynt.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen  

Månedens rose oktober 2016 - LIPSTICK

Bunndekkerrose
Hans Jürgen Evers, Tyskland 2001
Introdusert sv Rosen Tantu i 2010 som "Lipstick"
Små til mellomstore, lysende mørk rosa blomster med lett islett av fiolett og fin duft
Gjenblomstrende
Høyde ca 70-80 cm, bredde 110-120cm
Herdighetssone ca H4 -muligens H5
Foreldre ukjente

Denne bunndekkerrosa fra Tyskland var inne i sortimentet i vårt lokale plantesenter i fjor, og det kom virkelig fart i salget da den begynte å blomstre. Heldigvis klarte jeg å sikre meg ei av de siste. De lysende mørk karminrosa blomstene er svært iøyenfallende. Kronbladenes bakside er helt lys rosa til hvit, noe som også vises i blomsten. Blomstene er løsfylte, men ikke mer enn at man ser det gule øyet i  midten. Duften er merkbar og fin, noe som er uvanlig for denne typen roser. Duften er å betrakte som en bonus her. Gjenblomstringa er det heller ikke noe å utsette på. Den blomstrer mer eller minde hele tida. Og, ja  da, den blomstrer selvfølgelig nå.

Bladverket som er smått,mellomgrønt og blankt holder seg friskt og fint. Den får full uttelling for sjukdomsresistens i katalogen, og hittil har det slått til i hagen min. Det mangler ei stjerne på herdighet (to av tre), men kjenner jeg tyske roser rett bør den kunne klare seg bra. Jeg har anslått H4, muligens H5. Vanskelig å si, da jeg ikke har sett den beskrevet for norske forhold. Denne typen roser egner seg godt for planting i potter.

Nå planta jeg denne først i fjor, så jeg har ikke så lang erfaring med den ennå, men av det jeg har sett hittil, vil jeg ikke nøle med å anbefale den. Det at blomstene også har duft gjør den til en attraktiv sort blant bunndekkerne som som nevnt ofte mangler den. Lykke til!

Tekst og foto : Arvid Jørgensen


Månedens rose september 2016 - MANITA

Moderne klatrerose
W. Kordes Söhne, Tyskland 1996
Middels store til store, doble,lett duftende rosa blomster med islett av hvitt og kremgult.
Gjenblomstrende
Høyde og bredde ca 250cm
Herdighetssone ca H3 - H4
Foreldre ukjente

De enkelte blomstene gjør kanskje ikke så mye av seg. De er ikke så prangende som mange andre roser. Det er massevirkningen som er denne rosas fortrinn. Nå er imidlertid min oppfatning av ei roses skjønnhet kanskje noe avvikende fra det som er vanlig, for jeg syns faktisk blomsten er svært vakker når den åpner seg og man ser den gule midten og kronbladene som krøkker seg lett. Duften er svak og litt søtlig. Manita er gjenblomstrende, ofte med et opphold mellom blomstringene. Blomstene kommer i klaser på 5-9 blomster, men da klasene ofte går inni hverandre ser de mye større ut. Et veletablert eksemplar i full blomst skal være et syn.

Hos meg har den ikke nådd så langt ennå, men den jobber så absolutt med saken. Tilveksten har hittil vært på bekostning av blomstringa. Jeg har hatt den i et par år nå, og den skyter nye greiner i alle retninger. Virkelig imponerende. Nå må jo sant sies at sommerens regn har hjulpet betraktelig til i så måte. Men den var likedan ifjor. Første blomstring er overstått, og nr to er i anmarsj. Ved en feilobservasjon er den planta tett inntil remontantrosa "Urdh" så det ser ut som det er ei plante. Dette forhindrer ikke at begge to vokser like godt.

Bladverket er mellomgrønt og matt. Det holder seg forbausende friskt. Selv i år da det har vært mye regn og da stråleflekken synes å ha fått fritt spillerom nå på ettersommeren, har den holdt stand.

På bildet har blomstene selskap av klematisen "Etoile Violette". Jeg er glad for at jeg valgte denne rosa til hagen min. Det ser ut for at jeg skal få glede av den. Mange velger dessverre bort roser med enkle eller doble blomster, kanskje fordi de minner litt om villroser, eller fordi de ikke er helt slik som man mener roser skal se ut.  Ikke begå den feilen. Da vil dere kunne få glede av mange gode roser.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose august 2016 - HERKULES

Moderne buskrose
W. Kordes`Söhne, Tyskland 2007
Store, godt fylte duftende blomster i grålighvitt med rosa og av og til en anelse kremgult.
Gjenblomstrende
Høyde ca. 120cm
Herdighetssone ca H4-H5
Foreldre ukjente.

Denne litt spesielle buskrosa fra Tyskland er oppkalt etter Herkulesstatuen i Park Wilhelmshöhe i Kassel. Det spesielle er egentlig fargen som i hovedsak er hvit med et lett grålig, av og til en anelse kremhvitt skjær. Knoppene og den unge blomsten har ispedd spesielle rosatoner som går litt i retning gråliglilla. Duften er sterk og fin. Den minner meg om parfyme med en anelse syrlighet. Flere som ser den vil gjerne skaffe seg den. Vi har vært så heldige å ha den i vårt lokale plantesenter her på Lista  både i år og ifjor.

Jeg planta den i fjor i hagen min, og erfaringa hittil er udelt positiv. Den vokser og blomstrer bra og det mørkegrønne, blanke bladverket har holdt seg friskt og fint hittil. Det sies at den kan få litt soppsjukdom av og til. Dette i henhold il Kordeskatalogen hvor den får tre av fire stjerner for resistens mot stråleflekk og meldugg, hvilket er meget tilfredsstillende forøvrig. Jeg har som nevnt ikke sett noe av dette hos meg. Personlig har jeg planta tre eksemplarer i samme plantehull, noe som lønner seg hvis man vil ha tettere og bedre forgreina busker..

Når det gjelder herdighet har jeg anslått H4-H5. Det er som nevnt tidligere litt vanskelig å gjette, men tyske roser pleier å være bra hardføre. Man må nesten prøve seg litt fram.  Tyske foredlere er generelt uvillige til å oppgi rosenes opphav,, så også når det gjelder denne.

Selv om mine erfaringer med denne rosa ennå er litt på begynnerstadiet, ser det ut til at jeg kan få glede av den, noe jeg ser fram til i åra som kommer. Så får du fatt i den, vil jeg si : prøv gjerne .Det vanlige ankepunktet blant folk flest er: vi har ikke plass. Da sier jeg: vil man ha ei rose til, så er det plass - alltid. Lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose juli 2016 - NORDENS DRONNING

 Buskrose, Rosa Rugosa/Rynkerosehybrid
 Eduard Regel, St. Petersburg, Russland ca 1870
 Synonym: Tsaritsa Severa, Kaiserin des Nordens
 Mellomstore, tettfylte blomster med middelssterk, behagelig roseduft
 Gjenblomstrende
 Høyde ca 150cm
 Herdighetssone: H7-H8
 Foreldre: ukjente

 Ja der kom det jamen meg ei rugosarose igjen, denne gangen fra den andre sida
 av Atlanteren. I Finland har man lenge sett til Russland for å finne hardføre roser 
 velegna for dyrking i finsk klima. Kanskje vi også burde begynne å søke mer ditover 
 etterhvert. Denne rosa har en svært interessant historie. Eduard Regel starta   foredlingsarbeidet med rugosaroser på 1860tallet. Så i 1870 kom altså "Tsaritsa Severa"kjent hos oss som "Nordens Dronning". Etter sigende skal rosa ha blitt framforedla av frø som botanikeren Karl Johan Maximowicz sendte fra Japan til den botaniske hagen i St. Petersburg. Regel sa at ettersom rosa kalles blomstenes dronning, kaller vi denne for Nordens Dronning og Keiserinne  Regel & Kesselrings planteskole solgte den så til Finland hvor den på finsk har fått navnet ""Pohjolan Kuningatar" som også betyr Nordens Dronning. Rosa er bevart mange steder i Finland, bl.a. ved den finske nasjonalskalden Runebergs hjem i Borgå(Porvoo). Historien om hvordan rosa så fant vegen til Norge er ikke mindre interessant.  Etter sigende skal rosa etterhvert ha funnet vegen nordover i Finland og inn i Finnmark, muligens med finner som søkte seg nordover til "havlandet" for bedre utkomme. Derifra skal den så ha tatt vegen videre sørover nedigjennom Norge. Mitt eksemplar er et rotskudd som kommer fra Trøndelag. Jeg fikk det i gave av Unni Solvang i Vanse som sjøl er fra Trøndelag og som tidligere hadde henta rosa med seg til sin egen hage.

Som man kan forstå skyter denne altså rikelig med rotskudd, noe som jeg personlig setter stor pris på. Det er så kjekt syns jeg å ha noe å gi bort. Middelet mot rotskudd for dem som ikke liker det, er som nevnt tidligere  å plante den i en plen som man går og klipper jevnlig på.

Angitt høyde er ca 150cm, så den blir ikke avskrekkende høy for dem som ikke liker det.  Blomstene kan minne litt om Hansa, men de er mindre, og kan av og til anta en noe flatere form. Blomsterfargen kan også undertiden være dypere enn på bildet og således ganske iøyenfallende mot det lysegrønne bladverket som er smalere og noe spissere og sirligere enn hos Hansa. Denne rosa synes å være sterk mot sjukdom som de fleste rynkeroser. Imidlertid har mitt eksemplar vært utsatt for det jeg noe vrient vil kalle "skuddabortering" Det dannes mange sideskudd, men av en eller annen grunn har flere av dem en tendens til å stoppe opp og tørke inn. Dette kan selvfølgelig ha noe med den arge vestan å gjøre, en vind den er litt utsatt for. Dette synes ikke å gjelde for rotskudd som den altså danner i rikt monn.

Hovedblomstringa er i juli. Deretter kommer det spredte blomster utover i hele sesongen. Duften er behagelig fin.

Jeg sier som følger, får du tak i den så plant den.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose juni 2016 - WASAGAMING

Buskrose, Rosa Rugosa/Rynkerosehybrid
Dr. Frank Leith Skinner, Camda, 1939
Mellomstore til store, løsfylte rosa blomster
Gjenblomstrende
Høyde ca 150cm, Bredde ca 150cm
Herdighetssone H6 
Foreldre: Rosa Rugosa Thunb. x acicularis. Pollen Gruss an Teplitz

Denne særdeles vakre rugosahybriden med det høyst eiendommelige navnet som jeg ikke har klart å finne opphavet til, fortjener så absolutt å representere juni måned i år. Foruten den vanlige rynkerosa er det denne som er først ute i hagen min i år. Det er i øyeblikket to knopper som snart vil åpne seg, pluss flere som kommer etter. De løsfylte blomstene er rosa med god og sterk duft. Ifølge mi nese tenderer den mer i retning gammeldagse roser.  Gjenlomstringa er litt sporadisk. Den har et vakkert hovedflor med spredte blomster utover i sesongen. Dette er imidlertid ikke hovedproblemet. Det er regnvær i blomstringstida. Blomstene misliker i høyeste grad regn. Knoppene har en lei tendens til å balle seg. Men fortvil ikke. Er du påpasselig nok, kan du hjelpe dem litt. Ta for deg knopper med brune ytre kronblader og fjern dem sakte med begge tomlene. Det er disse kronbladene som sperrer for resten. Du vil se at knoppen åpner seg. Fasinerende. Er du for seint ute, så nytter det ikke.

Når det gjelder sjukdomsresistens, er det ingenting å utsette. Den har aldri hatt noen form for sjukdom hos meg. Busken har det velkjente rugosabladverket som vanligvis er sterkt mot sjukdom.  Den får flatrunde, røde nyper og fine høstfarger.
Rosa Rugosa og dens hybrider har det meste. De er de eneste rosene som kan tåle salte havvinder. Wasagaming ser ut til å stå seg bra også her.

Når det gjelder herdighet har jeg anslått sone 6. Rugosarosene pleier å tåle en støyt, så den kan muligens klare mer. Det canadisle opphavet skulle borge for det. Skinner la nok vekt på å frambringe roser som kunne tåle de ofte strenge vintrene i det indre av Canada. Han var sjøl fra Manitoba. Mange hevder at han brukte den lokale Rosa Woodsii som en av foreldrene til Wasagaming, og ikke acicularis, uten at dette har så stor betydning. Skinner framforedla flere sorter såsom eks.  Mrs John MacNab og Isabella Skinner m.fl. Sistnevnte ser det ikke ut til at jeg noen gang skal få fatt i, men jeg har ikke helt gitt opp prosjektet.

Noen av dere er kanskje så skarpe at de har avslørt identiteten til de vakre skjermblomstene på bildet, som jeg syns står så godt til rosa. Ja, det er altså skvalderkål da - og ja, de er jo vakre - det skal de ha.

Denne setter jo noen rotskudd av og til, da, men det syns jeg er så kjekt, for da har jeg noe å gi bort.

Ja jeg sier igjen, sats på rynkerosene, det er bankers

Tekst og foto: Arvid Jørgensen.

 

Månedens rose mai 2016 - MORNING BLUSH

Moderne buskrose/Rosa Albahybrid
Rolf Sievers, Tyskland 1974.
Registrert i 1988
Tildels store, fylte blomster med sterk duft
Gjenblomstrende
Høyde 120-180cm
Bredde 180-200cm
Herdighetssone ca H4-H5
Foreldre Maiden`s Blush x Hamburger Phoenix

For de som ikke følger den slagne landevei når det gjelder valg av roser, kan jeg kanskje friste med denne. I motsetning til de fleste tyske roser har man oppgitt foreldrenes navn. Den klassifiseres gjerne som ei albarose da den er kryssa med Maiden`s Blush. Den andre av foreldrene er den gammelkjente klatrerosa Hamburger Phoenix. En hyllest til byen Hamburg som reiste seg fra aska etter krigen.

Som antyda ovenfor skal den kunne bli breiere enn den blir høy, noe som ser ut til å kunne stemme. Mitt eksemplar som jeg fikk tak i hos Hesleberg på Vollen i Asker ser ut til å være voksevillig med god forgreineng. Greinene har en tendens til å breie seg litt utover før de bøyer seg og retter blikket oppover igjen. Blomstene som åpner seg i en vakker og harmonisk form får etterhvert et litt mer sjarmerende rufsete utseende. Fargen er hvit/kremgul/rosa med mørkere rosa i ytterkant av kronbladene. Duften oppgis å være sterk. Jeg må innrømme at jeg ikke har prøvd ut duften ennå. Det må jeg få gjort i år.  Jeg har skrevet at den er gjenblomstrende. Den har et hovedflor om sommeren for så å komme med spredte blomster sporadisk utover i sesongen.

Bladverket har den ikke fra sitt albaroseopphav. Det er mellomgrønt og blankt. Et stort pluss er at det ser ut til å holde seg friskt. Det har ikke forekommet noen form for sjukdom på den ennå.

Etter sigende skal blomstene egne seg godt til avskjæring. Et pluss for dem som gjerne vil ta inn roser og sette i vase. Dessuten kan jeg glede dem som avskyr torner med at denne praktisk talt er torneløs.

Ja det er lov å prøve seg.

Tekst og foto : Arvid Jørgensen

  

Månedens rose april 2016 - ROSARIO

Moderne busk/klatrerose
Evers 1993
Introdusert av Rosen Tantau 1993
Halvfylte mellostore,koppforma til flate rosa til dyp rosa blmster med lett duft
gjenblomstrende
Høyde ca 150 cm
Herdighetsone ca H4
Foreldre ukjente

Ja så er vi tilbake i Tyskland igjen da. Dere får ha meg unnskyldt, men dette er ei veldig god rose som jeg gjerne vil slå et slag for. Mange mener at den er veldig lik Bonica. Dette er bare et pluss eter mi menlig. Det kan forsåvidt stemme, men man mener at den har litt  mer farge. På bildet her er blomstene lysere rosa. Ofte har de en mørkere farge i midten. Jeg syns også at blomstene er en anelse større.

Jeg hzr klasifisert denne som busk/klatrerose. I utgangspunktet er det vel en busk, men den kan med fordel bli ei lav klatrerose inntil en søyle. Duften er ikke så veldig framtredene syns jeg, men en anelse skal det være-da.  Et etablert eksemplar av denne er svært blomsterrikt og utgjør et blikkfang i hagen. Dette er et stort pluss slik jeg ser det. Bladverket som er skinnende mørkegrønt, ser ut til å holde seg friskt og fint. Nok et pluss. 

Igjen er det vanskelig å bedømme herdigheen for norske forhold. Det blir bare anslagsvis.

Som tidligere nevnt, har tyskerne det med å holde sine rosers opphav tett til brystet, så også når det gjelder denne. Men det spiller jo egentlig ikke så stor rolle. Dette er ei god rose som jeg ikke nøler med å anbefale Så da sier jeg lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgeneen 

Månedens rose mars 2016 - FOURTH OF JULY

Moderne klatrerose
Tom Carruth, USA 1999.
Introdusert i USA av Weeks Wholesale Rose Grower Inc. i 1999 som Fourth of July
Synonym : Crazy for You, Climbing Fourth of July.
Mellomstore til stoe, halvfylte blomster i flekkete røde/rosa/hvite/kremgule sjatteringer
Gjenblomstrende
Høyde: ca 300cm, bredde ca 150cm
Herdighetssone: ca H3-H4
Foreldre: Roller Coaster x Altissimo

Ja nå vil man vel kanskje lure på hvrfor jeg er så tidlig ute med marsrosa. Dette er jo tida da jeg forflytter meg til India for en fem ukers tid. Så også i år, med avreise 16feb. Så da har jeg valgt å være litt i forkant.

Ja denne rosa kan man vel si slår seg riktig løs når det gjelder farger. En del vil kanskje hevde at  dette er litt i meste laget. Men det er mange  som etterhvert har latt seg fasinere av slike spraglete fargesammensetninger.. En av dem er meg, iallefall når det gjelder denne. De mørkerøde, rosa, hvite og kremgule fargene med innslag av striper er virkelig svært vakre. Man kan ikke unngå å la seg fengsle. Fargene falmer litt etterhvert, uten at dette er sjenerende.  Når det gjelder duft skal det etter sigende være en lett epleaktig roseduft. Jeg har ikke gått så høyt opp i dette ennå, da det andre har fasinert meg mer. Jeg planta den først i vår så når sommeren kommer, får jeg konsentrere meg litt om duften. Det har jo også litt å si.

Som angitt stammer denne rosa fra USA, og hva annet kan man vel oppkalle den etter enn Fourth of July - nasjonaldagen. Dette navnet brukes mest i USA. I Storbritannia og også andre steder i Europa er det nok navnet "Crazy for You" som er mest brukt. Hva angår herdighet er det også usikkert når det gjelder denne. Klatreroser er vanligvis gitt sone H3 i Norge. USA er et stort land som favner mange klimasoner. Alt fra det subtropiske Florida og California  til det beinkalde midtvesten og de heite ørken og halvørkenområdene. Jeg har anslått sone H3- H4. Man får prøve seg fram også her. Etter foreldreskapet å dømme, ligger vel det som jeg har antyda nærmest. Roller Coaster er ei miniatyrklatrerose fra New Zealand, og Altissimo (tidligere presentert som månedens rose) er ei klatrerose fra Frankrike  Personlig savner jeg flere roser fra USA, særlig de som er framforedla med henblikk på å tåle klimaet i midtvesten.Jeg tenker spesielt på klatrerosa "Viking Queen" som jeg aldri ser ut til å få fatt i. Hittil har fokuset vært mest retta mot Canada. Kanskje vi også kunne søke litt  sørover etterhvert.

Som nevnt blei denne rosa planta i hagen min først i fjor vår, så erfaringene er følgelig noe sparsomme ennå. Den har blomstra igjen med til dels store klaser, men den har ikke hatt noe særlig tilvekst. Jeg er spent på hva som vil skje iår.

Når det gjelder sjukdomsresistens, skal denne være svært god, og det ser ut til å stemme så langt. Den har ikke hatt noen form for sjukdom den første sesongen, og det er gull verdt.

Ei spennende og fasinerende rose som det kan være vel verdt å prøve.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen




Månedens rose februar 2016 - DARCEY BUSSEL

Moderne buskrose
David Austin Storbritannia 2006
Mørkerøde, mellomstore til store blomster med moderat duft
Gjenblomstrende
Høyde ca 100cm, bredde ca 60cm
Herdighetssone ca H4
Foreldre: Frøplante x frøplante.

Nei, det er helt riktig, denne blomstrer ikke nå. Det er det heller ingen andre som gjør. Ikke er det noen knopper å se heller, bare noen nyper hist og her. Derfor står jeg jo litt friere til å velge månedens rose for februar. Jeg antyda en gang at dette er snømåneden, og valgte derfor ei hvit rose. Denne gangen vil jeg å sette litt mer farge på februar, og velger Darcey Bussel fra David Austin. 

Min erfaring er at de tidlige mørkerøde rosene fra David Austin later endel tilbake å ønske med hensyn til dyrkningsverdighet. Hovedårsaken synes å være en litt for svak sjukdomsresistens. Voksevillighet har det også til tider skorta litt på. Dette virker det nå som Austin har erkjent, og de nyere sortene ser da ut til å være betydelig bedre i så måte. Ifølge David Austin skal Darcey Bussel være ei av de beste og sunneste Austinrosene. Min erfaring er noe sparsom ennå da jeg planta den først ifjor vår. Men det ser ut som det kan stemme. Den har ikke hatt noe synlig problem med soppsjukdom den første sesongen. Veksten er det heller ikke noe å utsette på foreløpig.

Blomstene har den karakteristiske gammeldagse formen som Austinrosene er kjent for.  De har en moderat duft, men fin nok. Gjenblomstringa den første sesongen er  også tilfredsstillende. Når det gjelder fargen, viser bildet i David Austins nyeste bok klart mørkerøde blomster. På bildet fra min egen hage er fargen noe blanda. Det karakteristiske, lett blålilla anstrøket kommer tydeligere fram i siste fase. Websida helpmefind.com angir fargen som "red blend". Den solgte bra på fargen i vårt lokale plantesenter.

Når det gjelder herdighet har jeg anslått ca H4. Det kan godt være den kan klare mer. Man får prøve seg fram. Mange av Austinrøsene har ikke vært blant de dårligste når det gjelder hardførhet selv om de kommer fra et land med milde vintre.

Austinrosene klassifiseres jo som buskroser, men for denne som for de aller fleste av disse rosene vil jeg anbefale å plante tre i samme plantehullet for å få fram  en tettere og mer buskete form.

Darcey Bussel er navnet på en kjent og fetert ballerina som i en alder av 20år blei utnevnt til "principal" ved The Royal Ballet. Hun har spilt tittelrollen i mange balletter, rundt om i verden, og har høsta mange utmerkelser.

Så hva med en ballerina i hagen?

Tekst of foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose januar 2016 - MATADOR

Moderne buskrose/bunndekkerrose
Christian Evers, Tyskland 2011
Introdusert av Rosen Tantau i 2012 som "Matador"
Mørkerøde små til mellomstore, halvfylte blomster uten duft
Gjenblomstrende til frosten
Høyde 50 - 70cm, bredde ca 50cm
Herdighetssone H4-H5
Foreldre: Ukjente

Ja så kom jo julefargen da, igjen får jeg vel si. Det var ikke helt etter hensikten må jeg ile til og tilføye. Jeg hadde flere andre i kikkerten, men de får vente. Da jeg så den lille lysende røde knoppen blant alt det andre som ikke hadde noe, og som tydelig sa : " her er jeg, se på meg", i 3 minusgrader, ja så måtte jeg jo bare kapitulere. Jeg leita lenge etter bildet. Jeg var sikker på at jeg hadde ett til som var bedre, men fant ikke noe. Dette får duge så lenge. Bildet er tatt rett etter planting på seinsommeren i fjor.

Bunndekkerroser selger vanligvis svært bra, og dette ser ut til å være en nykommer som kan hevde seg godt på markedet. Tiltrekkeren av denne er også en Evers med fornavn Christian. Evers ser ut til å ha knytta seg til Tantau som gjerne er de som introduserer rosene deres.

Man får ha meg unnskyldt, men jeg må medgi at jeg har en særlig svakhet for mørkerøde roser. Matadors blomster er lysende mørkerøde og halvfylte, tydelig visende den gule kjernen. De er ca 2 - 4cm i omkrets og dessverre for mange uten duft. Men man kan jo ikke få alt her i verden. Dette er noe den har felles med de fleste bunndekkerroser som i beste fall kan skilte med lett duft. Vi får unnskylde det. De har så mange andre attraktive kvaliteter. Matadors blomster kommer mer eller mindre hele tida til frosten tar dem. I mitt tilfelle har den altså en liten knopp pluss noen få små frosne kronblader på en blomst. Slett ikke dårlig til å være første året. Blomstene er også sjølrensende, Så slipper man å gå å se på visne blomster på busken.

Den får full uttelling på sjukdomsresistens i Tantaukatalogen, og dette ser ut til å stemme. Det blanke bladverket har ikke hatt noen form for sjukdom hos meg.  Ellers er det verdt å merke seg at den har vunnet noe som heter Gold Medal The Hugue og er merka med ADR, en utmerkelse i Tyskland for spesielt gode og dyrkningsverdige roser.

Når det gjelder herdighet har jeg anslått H4-H5. Den får fullt score for herdighet i katalogen. Man får nesten prøve seg fram. Kanskje kan den klare mer.

I det hele tatt syns jeg det ser lovende ut for denne rosa. Er man på jakt etter bunndekkerroser,og det er det mange som er, så kan jo denne være et godt alternativ.  Det som også er en fordel med bunndekkere er at de ikke krever så stor plass. De kan lett dyttes inn både her og der.  Veldig greit for meg som alltid er på jakt etter nye plasser å putte ei rose. 

Så ser vi fram til et topp roseår med bl.a. høydepunktet Nordisk rosehelg i Bergen. Godt nytt år
!
Tekst og foto : Arvid Jørgensen

Månedens rose desember 2015 - MORNING JEWEL

Moderne klatrerose
Alexander M. (Alec) Cocker, Scotland 1968
Til dels store, løsfylte, mørk rosa blomster med lett duft
Gjenblomstrende
Høyde ca 300cm
Herdighetssone H3, muligens H4
Foreldre: New Dawn x Red Dandy

Et lite avvik fra normalen kan man kanskje si. Jeg har jo hatt for vane å presentere desemberroser med julefargen eller adventsfargen.  Den lille Matador som står ved trappa mi og blomstrer med sine to mørkerøde blomster hadde jo vært et ypperlig valg, men siden de to siste rosene var røde, måtte det nesten bli en annen farge denne gangen. Så var det jo det å finne ei som blomstra da, og som ikke hadde vært med før, og det fant jeg faktisk. Riktignok med en blomst og en knopp, men likevel. Den skal jo ha kreditt for det.

Mornng Jewel er ei klatrerose av litt eldre dato som av en eller annen grunn ikke er så godt kjent her i Norge. Jeg hadde registrert navnet og sett bilder av den tidligere, men det som gav meg "havesyken" var noen prakteksemplarer som jeg var så heldig å få se for noen år siden i "Planten un Blomen" i Tyskland. De var helt fantastiske. Da det nok har vært en viss overvekt av tyske roser, er det også kjekt å kunne presentere denne fra Scotland.

Nå må jeg nok innrømme at mitt eksemplar hittil ikke har vært i besittelse av den samme voksekrafta som de omtalte eksemplara i Tyskland hadde, men etter årets sesong, ser det ut for at den kanskje skal kunne bevege seg mer i høyden som ønskelig er. Blomstene er som nevnt dyp rosa med lett duft. Noen vi ha det til at duften er sterk, men nesa mi sier noe annet. Forsåvidt ikke noe galt i det. De er vanligvis store og kommer i små klaser.  Noen vi kanskje si at fargen er noe kjedelig og vanlig, men det er i tilfelle bare ved første øyekast. Blomstene fasinerer meg med sin nærmest lysende mørk rosa farge. Og jeg skal love for at Morning Jewel i "Planten un Blomen" var en åpenbaring.

Bladverket som er mellomgrønt og blankt, holder seg friskt og fint. I det hele tatt er det ikke noe å utsette på sjukdomsresistensen. Mange vil nok hevde at det er en grunn til at ei rose ikke oppnår popularitet og at det blant annet kan ha med dyrkningsverdighet å gjøre. Jeg hadde nok gjerne sett at den kom seg litt mer opp i høyden og også bredden etterhvert, men kan vi få den til som de nevnte i Tyskland ja så kan vi prise oss lykkelige. Og sjukdomsresistens teller mye.

Når jeg tenker meg om, så har den jo faktisk julegledens farge. Ei juleplante som nesten er gått i glemmeboka. Det vekker minner for en av litt eldre årgang.

Så  da ønsker jeg alle ei god adventstid og riktig gledelig jul.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

 

Månedens rose novenber 2015- RØD BIENENWEIDE

Moderne bunndekkerrose
Synonym: Bees Paradise Rose Red
Introdusert i Tyskland av Rosen Tantau i 2013 som "Bienenweide Rot"
Små blodrøde blomster (4-8kronblader) uten duft
Gjenblomstrende
Høyde 40-60cm
Herdighetssone H4
Foreldre ukjente

Ja rosesesongen for i år er så absolutt på hell, men det er jo noen da som fortsatt holder stand. Dette er ei av dem, og det tjener den til stor ære ettersom jeg planta den i vår. Derfor har jeg ikke så mye erfraring med den ennå, men jeg syns det er ei søt lita rose som får lov til å leike "tittern på hjørnet" i hagen min - orkesterplass ved nova på framsida hvor den lyser opp med sine små lysende blodrøde blomster; et blikkfang så lita den er. Nå skal sant sies at jeg har planta tre sammen, så det ruver jo litt.

Blomstringa etter første sesong er det som nevnt ingenting å utsette på. Noen vil kanskje si at manglende duft er et aber, og det skal jeg ikke fortenke dem i. Personlig vil jeg si at det ikke gjør så mye. For meg kompenserer blomstenes farge for det. Noe kjedeligere er det at den ser ut til å være litt mottakelig for stråleflekk. De mista de fleste bladene i år, men det er kommet noen nye til etterhvert. Vi får se hvordan det går neste år. De er jo noen små hjerteknusere da, det kan ingen ta fra dem.

Mange har kanskje allerede festa seg ved navnet. Denne rosa er ei i en serie på seks som er framforedla med henblikk på å tiltrekke seg bier.  Ifølge katalogene skal de væe flinke til det.  De kommer også i en gul, en rosa, en hvit, en aprikosfarga og en ildrød utgave - alle bevennlige. Personlig har jeg ikke observert så mange på dem ennå, men jeg står jo ikke og ser på dem uoppholdelig. De har ganske sikkert hatt besøk av flere. Dette er jo litt vikig i våre dager da biebestanden i verden synes å gå drastisk tilbake.  Så for de som gjerne vil slå et slag for biene og ønske dem velkomne inn i hagen, er det bare å prøve med en eller flere av sortene.  Ifølge Tantaus katalog er det den aprikosfarga utgaven som får full uttelling. I tillegg til beste skussmål for sjukdomsresistens har den også endel duft. Hernest kommer den rosa utgaven, så den gule som også har litt duft. Grunnen til at jeg valgte den røde som er den som får dårligst uttelling på sjukdomsresistens, er selvfølgelig fordi det var den vi fikk inn i vårt lokale plantesenter. Om jeg ville ha tatt en annen av sortene hvis jeg hadde hatt et valg? Jeg trur ikke det. Dertil er jeg altfor betatt av den blodrøde fargen.

Når det gjelder herdighet, er det som nevnt tidligere vanskelig å fastslå så lenge man ikke har noe norskrelatert å forholde seg til. Jeg har anslått H4. Samtlige seks sorter får full uttelling for herdighet i tantaukatalogen.  Man må nesten prøve seg fram. De er jo også så nye på markedet at de ikke har rukket å bli fullt utprøvd rundt om ennå.

Vel, de av dere som gjerne vil ha bier summende i hagen sin - det er bare å prøve.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen   

Månedens rose oktober 2015 - ROTE HANNOVER

Nyere buskrose
Synonym: Bokrahan
Jan Kees Kraan, Nederland, før 1995
Introdusert av Boot & Co i Nederland før 2006 som Bokrahan
Mellomstore til store, enkle, skarlagensrøde blomster med lett duft
Gjenbomstrende
Høyde ca 70cm - 110cm, bredde ca 100cm
Herdighetssone ca H6
Foreldre : Rosehybrid x Mariae Graebnerae Ascherson & Graebner

Ja dette er ei rose jeg etterhvert er blitt mer og mer glad i. Vi fikk den inn på det lokale plantesenteret for noen år siden som erstatning for ei annen rose, og jeg er veldig glad for at jeg var så forutseende å velge meg den. Dette er ei rose som kan passe inn i enhver hage. Den danner en tett og fin busk som er svært dekorativ med sitt sirlige lysegrønne til mellomgrønne løv og sine enkle, skarlagensrøde blomster. De runde, røde nypene som etterhvert dannes, er også en pryd. Den blir heller ikke så stor, så det skulle ikke være så vanskelig å få den til å passe inn.

Den er ikke av de mest blomsterrike, men som etablert plante i hagen min er den blitt en trofast gjenblomstrer. Den er aldri helt fri for blomster og eller knopper gjennom sesongen, noe som er litt uvanlig for en villrosehybrid. Blomstene er svært iøyenfallende og de kan anta et anstrøk av fuchsia/magenta etterhvert.

Det sirlige bladverket ser ut til å holde seg friskt og fint. Den har aldri hatt noen form for sjukdom hos meg. Dette er et stort pluss, spesielt hva stråleflekk angår. For de som ikke liker torner, så er den jo "bevæpna" med det som det står. Men det hører jo sammen med roser syns jeg.

Som nevnt tidligere er det vanskelig å bedømme herdighet under norske forhold hvis rosene ikke er omtalt i norsk roselitteratur. Jeg har anslått H6. Da den har villroseblod i seg torde den være nøysom og tåle en støyt. Man kan jo prøve seg litt fram.

Hva betreffer foreldreskapet, så fortjener nok det en nærmere forklaring. Særlig gjelder dette det håpløst lange navnet på den ene av foreldrene. Dette er en villrosehybrid som blei oppdaga av Hermann Zabel i Tyskland før 1895. En krysning med Rosa Virginiana. som også skal ha en gjenblomstrende egenskap. Denne rosa skal være kjent i Finland som "Marianruusu". Kanskje så jeg den under rosehelga i Åbo ifjor.

Det er kanskje ikke så lett å få fatt i denne rosa, men den burde så absolutt bli bedre kjent. Men skulle du komme over den, så slå til. Jeg ønsker lykke til.  De lys lilla blomstene i bakgrunnen er Hesperis Matronalis (Fruefiol) - En favoritt i hagen min.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose september 2015 - GLOBAL WATER

Moderne buskrose
Hans Jürgen Evers, Tyskland 2001
Introdusert av Rosen Tantau i 2010
Mellomsore, løsfylte rosa blomster med anstrøk av lilla. Lett duft.
Gjenblomstrende.
Høyde: 120 - 150 cm
Herdighetssone H4-H5
Foreldre ukjente

Ja så blei det jamen ei rose til av Hans Jürgen Evers. Det var jeg ikke klar over før jeg tok fram katalogen for å se etter foredlerens navn. Men det kan jo ikke skade. Tyske roser er absolutt brukbare for planting i Norge.

Denne rosa er det noe spesielt ved. Den blei valgt av verdens største organisasjon av forretningskvinner - Soroptimist International Germany, med slagordet : The Soroptimists go for water.; et prosjekt som støtter vannforsyning i utviklingsland. Rosen Tantau donerer en euro av hver solgte rose til dette prosjektet.

Blomstene er som nevnt rosa til mørk rosa med anstrøk av lilla. Noen vil ha det til at blomsterklasene minner om sprudlende vann som kommer ut av en kilde.  Iallefall kan man jo tenke på det når man ser rosa, og på at man yter sin lille sjerv til et viktig vannprosjekt. Blomstene åpner seg helt og man ser det gule øyet som etterhvert omgis av et hvitt felt. Yndig er et ord som rinner meg i hu. Duften er lett, men veldig fin.

Jeg planta denne først i år da vi fikk den inn for salg i det lokale plantesenteret, så erfaringene er ikke så omfattende ennå. Allikevel vil jeg si at den ser ut til å holde seg frisk og fin, og gjenblomstringsevnen ser ut til å være god. Hva herdighet angår er jeg litt usikker. Jeg har anslått H4-H5 etter norske forhold. Tyske roser pleier å ha god herddighet. Man må nesten prøve seg fram. Det står selvfølgelig om herdighet i katalogene, men det er jo ikke etter norske forhold. Derfor er det av og til vanskelig å bedømme, hvis de aktuelle rosene ikke er omtalt i norsk litteratur.

Noen vil vel kanskje si at fargen er litt kjedelig, og at formen ikke er helt i tråd med hva man kunne tenke seg - hvilket ligger nær opp til stilkrosenes edle form. Personlig går jeg ikke så høyt opp i dette. Jeg ser gjerne etter andre kvaliteter i ei roseplante. Men hvorom allting er, så syns jeg at denne gjerne kan fortjene en plass i hagen. Og for dem som er litt opptatte av sin samvittighet, så er det jo hyggelig å vite at man yter bittelite grann for vann til verden.

P.S. Den lys rosa rosa er John Davies, og den mørkerøde er Tradition 95.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen



Månedens rose august 2015 - GOSPEL

Moderne "Nostalgirose"
Hans Jürgen Evers, Tyskland 2002
Introdusert av Rosen Tantau i 2012 som Gospel.
Synonym: Proper Job
Store til svært store mørkerøde, tettfylte blomster
sterk duft.
Gjenblomstrende
Høyde: 60-90cm Bredde 40-45cm
Herdighetssone H4
Foreldre ukjente

Dette er ei av de nye rosene i nostalgiserien; tyske roseforedleres svar på Austinrosene. Det er vel de færreste som er klar over at dette med nye roser i gammel stil egentlig starta i Tyskland. Tyskerne forsøkte seg etter sigende engang på 1940 tallet uten særlig hell. Verden var ikke moden for denne type roser da. Således blei det David Austin som starta med foreling av slike roser på begynnelsen av 1960tallet som  fikk all æren. For de aller fleste er Austinroser blitt et begrep og synonymt med nye, duftende, gjenblomstrende roser i gammel stil.  Men altså, flere roseforedlere verden over er kommet etter.

Denne rosa får to av tre stjerner for hardførhet i Tantaus katalog; altså ikke fullt score. Jeg har imidlertid sagt at jeg har ei viss tiltru til tyske roser når det gjelder hardførhet, så jeg har antyda H4. Nå må jeg vel ile til å si at mange av David Austins roser  også kan oppvise god hardførhet. Bare så det er sagt.

Blomstene er imponerende. Store til svært store og tettfylte med sterk, søtlig duft. Tantaukatalogen betegner den som orientalsk. De kommer ofte en og en,eller i klaser på 3-5. Således egner den seg godt til snitt. Den mørkerøde fargen får anstrøk av purpur/fiolett på varme sommerdager og tilsvarende vinrødt i kjøligere vær. Jeg syns den mørkerøde fargen er vanskelig å få fram på digitale bilder, så bildet er litt misvisende.  

Bladverket er matt og lett blågrønt. Den skal ha god sjukdomsresistens, selv om den fra tid til annen skal kunne få lette angrep av meldugg og stråleflekk. Den har ikke hatt noen av delene hos meg ennå, men så blei den planta i hagen min først i år da vi var så heldige å få den inn i det lokale plantesenteret. Nå gjenstår det å se hvordan den vil te seg i fortsettelsen.

Ja,kanskje tida er inne til å prøve seg med andre nostalgiske roser også. Denne for eksempel. Eller ei av de mange andre som fins på markedet.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose juli 2015 - HONORINE DE BRABANT

Gammel Bourbonrose
Usikker herkomst.
Mellomstore, "stripete" blomster i bleikrosa/karminrøde sjatteringer,
Sterk,søtlig duft
Gjenblomstrende
Høyde/bredde ca 175cm
Herdighetssone H4
Foreldre: Usikre. Noen mener at den kan være en sport(spontanhybrid) av bourbonrosa "Commandant Beaurepaire" fra Frankrike 1874.

Selv om jeg har denne med blant mine favoritter, syns jeg at den fortjener en plass blant månedens roser også.  Denne rosa er et mysterium. Ingen er helt sikre på opphavet. Det hevdes at den blei oppdaga av Remi Tanne i Frankrike i 1916.  Det være seg som det vil med det. Etter mi mening er dette ei av de beste gamle hagerosene. Bourbonrosene oppstod på øya Bourbon - nå Reunion - i det Indiske Hav, antakelig som en krysning mellom ei gjenblomstrende damaskrose og ei kinarose.

Mange vegrer seg for å plante gammeldagse roser fordi de trur at de blomstrer bare en gang. De fleste bourbonrosene er gjenblomstrende med "Louise Odier" som den mest populære. Honorine de Brabant er også svært populær og hun har  god gjenblomstring. Hovedblomstringa er den beste, men det kommer blomster utover i hele sesongen. Hun kan ha mange blomster om høsten også.

I motsetning til de fleste av sine medsøstre er hun sterk mot soppsjukdommer, særlig stråleflekk, som synes å ri andre roser av denne typen som ei mare. Hun har aldri hatt noen form for soppsjukdom hos meg, og jeg har hatt henne i hagen min i mange år. Ved et par anledninger har hun hatt angrep av roseviklere, men det har hun ikke latt seg affisere nevneverdig av. Plutselig står un der like fin igjen. Vil man prøve seg med bourbonroser, så begynn med denne.

Blomstene er koppforma og tettfylte med et litt uryddig arrangement av små kronblader. De kommer på kortstilka klaser på ca. 3-7.  Fargene bleikrosa og karmosinrødt falmer etterhvert til  nesten hvitt og lys fiolett. Og de har selvfølgelig sterk duft. Jeg hadde engang besøk av ei dame fra Flekkefjord med svak luktesans. Denne duften kjente hun.

Dette er ei livskraftig plante med mange bleikgrønne og sunne blader og  med en velforgreina struktur. Hun er flinkere enn Louise Odier til å holde seg oppreist ved egen hjelp. Mitt eksemplar er over 2 meter høyt, så hun har fått litt støtte, men i en høyde av 175cm vil hun nok klare seg godt på egenhånd. Dette er jo ei buskrose, men hun kan sikkert egne seg godt også som søylerose eller lav klatrerose inntil en vegg. Hun kan selvfølgelig også klippes tilbake noe om man ikke ønsker antyda høyde.

En annen stripete variant av denne typen roser er "Variegata de Bologna"

Jeg kan ikke se noe negativt ved "Honorine de Brabant" i det hele tatt, så jeg er nesten frista til å si som i reklamen: løp og kjøp. Vel, jeg trur ikke dere vil angre i såfall.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose juni 2015 - MONTE ROSA

Buskrose, Rynkerose-Rugosahybrid
Karl Baum, Tyskland 1984
Store,mellomrosa, halvfylte, sterkt duftende blomster
Gjenblomstrende
Høyde ca90cm
Herdighetssone ca H6
Foreldre : ukjente

Ja det kom vel ikke som noe sjokk på noen at jeg valgte nok en rugosahybrid som månedens rose for juni. Denne er nok ikke så godt kjent ennå, men den føyer seg godt inn i rekka av disse fordringsløse rosene som krever så lite og gir så mye igjen. Og særlig er vi glade i dem her ute hos oss på det forblåste Listalandet.

Denne er en typissk rugosa med det for arten karakteristiske bladverket og ditto børstetorner. Bladverket på denne som på de fleste andre rugosahybridene holder seg friskt og fint. Den har ikke hatt noen form for sjukdom hos meg ennå. Blomstene er store og sterkt duftende og typiske for rugosa. Monte Rosa er gjenblomstrende, men kan ha et opphold etter første blomstring. Høyden er anslått til ca 90cm, så den er heller ikke blant de høyeste variantene, noe som kanskje skulle apellere til dem med "høydeskrekk". Den kan bli høyere enn dette, men vil tjene på å holdes i denne høyden eller noe lavere.  Klipp den gjerne litt tilbake jevnlig så vil den buske seg bedre, og holde seg tett og fin. Den anbefales derfor av mange som bunndekker. Den vil nok også kunne anvendes som lav hekk og selvfølgelig er det heller ingenting i vegen for å plante den som solitær eller sammen med andre liknende roser og eller stauder hvis man skulle ønske det.

Flere av rugosahybridene oppgis ofte som skyggetolerante. Jeg vil allikevel anbefale å gi denne mer sol. Mitt eksemplar stod vel skyggefullt plassert og det gikk utover blomstringa. Nå er det renska godt opp her, så nå satser jeg på en betydelig forbedring i så nåte. Jeg vil også anta at jevnlig beskjæring som nevnt ovenfor vil kunne forbedre blomstringspotensialet ytterligere.

Det er dessverre mange som velger bort rugosahybridene fordi de minner om arten som brer seg overalt. Ikke gjør denne feilen. Dette er roser som har alt vi ønsker oss av ei roseplante. Og bor du langs kysten slik som jeg, hvor det blåser mye, ja så kan disse være "redningen".

Tekst of foto : Arvid Jørgensen

Månedens rose mai 2015 - ROTER KORSAR

 Moderne buskose
 W. Kordes & Söhne, Tyskland 2004
 Mellomstore til store, blodrøde, løsfylte, flate blomster uten duft
 Gjenblomstrende
 Høyde ca. 120 - 150 cm
 Herdighetssone ca H5
 Foreldre : ukjente

 Ja dette hadde jo vært ei fin rose for julemåneden, men dere får ha meg unnskyldt at jeg velger den for mai. Den burde ha vært med for lenge siden, så jeg ser ikke noe poeng i å vente helt til desember. Hvis noen etter dette finner ut at de vil gå til anskaffelse av den, så er jo anledningen der nå. Og la meg med en gang si at det er et meget godt valg.

Dette er absolutt ei rose som fortjener en plass i enhver rosehage.  Ikke et vondt ord om "Nina Weibull" og "Lilli Marleen", men prøv denne isteden. Det sies at menn foretrekker mørkerøde roser(passer på meg), mens kvinner gjerne vil ha roser i pastellfarger. La mennene få velge litt også. Et eketepar fra Sirdal ville ha etpar mørkerøde klase/buskroser som kunne tåle litt. Vi anbefalte denne. De vr å fornøyde at de kom tilbake året etter og kjøpte resten av beholdningen i plantesenteret.

Som nevnt er blomstene løsfylte og litt flate i fasongen. Uten duft dessverre, men det er tilgitt av meg. Gjenblomstringa  er det heller ikke noe å utsette på. Hos meg står den noe skyggefullt plassert,men det ser ikke ut til å affisere den. Den blomstrer og vokser bra. Den har nådd en høyde på  vel 150cm her, noe som delvis må tilskrives den litt skyggefulle plasseringa. Plantene strekker seg gjerne mot lyset. Personlig syns jeg det er greit med denne høyden, men hvis man ønsker en litt lavere og også tettere vekst er det selvfølgelig bare å finne fram saksa.

Bladverket er som på moderne roser, lett rødbrunt i starten for så å anta den litt mørke grønnfargen.  Det har svært god sjukdomsresistens. Denne rosa har ikke hatt noen form for sjukdom hos meg til nå. Dette er en svært viktig egenskap, særlig når det gjelder motstandsdyktighet mot stråleflekk, som er noe herk.

Det er ofte vanskelig å oppspore opphavet til tyske roser da de tyske roseforedlerne gjerne holder korta tett til brystet når det gjelder foreldreskapet. Denne rosa synes ikke å være noe unntak i så måte. I allefall har ikke jeg klart å finne ut av det.

Ja hva skal man så trekke fram som negativt ved denne rosa da? Personlig kan jeg ikke finne noe. Kanskje blomstenes manglende duft; skjønt  jeg kan ikke helt se det store problemet ved det når det er fullt score ellers.

Så altså, sats på den røde piraten.Jeg er sikker på at dere vil få glede av den. Lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose april 2015 - WILLIAM LOBB

Gammel Moserose
Laffay, Fankrike, 1855
Mellomstoretil store, duftende blomster i purpurrøde,lilla, magenta, lavendelblå fargetoner.
Engangsblomstrende
Høyde ca 250cm, bredde ca 150cm
Herdighetssone: H5
Foreldre: ukjente

Ja, det burde vel egentlig ha vært ei gul rose nå som vi er inne i påskehøytiden, men dere får ha meg unnskyldt at jeg velger William Lobb isteden. Jeg hadde aldri tenkt å plante denne i hagen min, hovedsakelig fordi den blomstrer bare en gang. Men etter at jeg fikk den i gave av Hilde Gunn Deisz i Vanse for et par år siden, kan jeg nå ikke helt forstå hvorfor jeg ikke planta den før. Selv om det fins et par gode gjenblomstrende moseroser så som "Salet" og "Eugenie Guinoiseau" er denne absolutt verd en plass i hagen.

Egentlig er den ei buskrose, men med sin kraftige og villige vekst kan den nå en høyde på over 2 meter om den overlates til seg sjøl. Uten støtte vil den etterhvert få en overhengende vekst, da greinene gjerne tynges ned av blomstene. Lutende greiner vil komme med blomster oppetter hele greina. Således passer den særlig godt som stor bakgrunnsplante med mindre roser og eller stauder i forkant. Som solitær vil den også kunne gjøre seg godt.  Binder man den opp kan den også bli klatrerose om man ønsker det. Mange er redde for at plantene skal bli for store og høye. Husk da på at det er du som bestemmer hvor høy og stor rosa skal bli ved jevnlig beskjæring. Mitt eksemplar er ikke blitt så stort ennå. Jeg venter i spenning. Hilde Gunns derimot er gjenstand for nesegrus beundring av alle som ser den i hagen hennes. Den blir for mange ei "må ha" - rose.

Blomstene er et kapittel for seg særlig hva farge angår. Nyansene går i sjatteringer av purpurrødt, magenta, syrin, lavendel, fiolett og grått. Noen kronblader bøyer seg av og til innover og viser ei litt lysende rosa underside. Duften sies å være sterk. Personlig syns jeg ikke den er fullt så sterk som man vil ha det til, men for all del, den er tydelig nok. Bslomsten på bildet er i siste stadium. De lavendelblå-fiolette tonene er her mer framredende. Man vil også se at knoppene er tydelig mosebelagte. Den har hittil hos meg vært frisk og fin, uten probleme av noe slag, selv om den angivelig skal kunne få noe stråleflekk. Begebladene skal også kunne få meldugg fra tid til annen.

Jeg forstår at man gjerne velger rosesorter som er gjenblomstrende. Syriner blomstrer jo bare en gang, men vi planter dem gjerne. Når det gjelder roser har vi derimot et valg. Mitt råd er imidlertid : ikke velg bort engangsblomstrende roser hvis dere finner gode sorter som dere gjerne kunne tenke dere.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose mars 2015 - BOBBIE JAMES

Moderne slyngrose(rambler)
Sunningdale Nursery Ltd. Storbritannia 1961
Små til mellomstore, doble, duftende, hvite blomster
Engangsblomstrende
Høyde: ca 500cm, bredde ca 300cm
Herdighetssone H3
Foreldre: Rosa Multiflora-/Rosa Wichuranahybrid

Mange vil vel  lure på hvorfor jeg foregriper begivenhetenes gang og kommer med marsrosa allerede nå. Saken er den at min årlige tur til India er like om hjørnet, og jeg kommer ikke tilbake før i andre halvdel av mars. Så da får dere anledning til å glede dere litt på forskudd over denne rosa.

Det er selvfølgelig ingen roser som er i blomst nå, selv her på Lista, så da får det gå på fargen. Kanskje burde jeg ha valgt ut ei med sarte vårfarger, men selv her på Lista har vi hatt betydelige snøfall i mars, så altså denne hvite. Slike omfangsrike slyngroser kan fortone seg som store snødriver når de er i full blomst.

Dette er ei rose av typen som på engelsk ofte kalles "white ramblers". De små til mellomstore, hvite blomstene har en til dels sterk moskusaktig duft, og kommer i så store mengder at de helt kan dekke bladverket når planta står i full blomst. Mitt øye sier meg at de har en litt "forfina" form, som jeg ikke er helt sikker på hvordan jeg skal definere, og som gjør at de skiller seg litt ut fra blomstene på andre slyngroser av denne typen. De er også gjerne litt større, pg har strålende, gule pollenbærere. Som for de aller fleste slike slyngroser kommer de bare en gang. De små nypene som kommer om høsten er imidlertid dekorative, og er svært populære blandt fuglene. 

Denne rosa er av litt yngre dato enn de fleste roser av denne art. Den blei oppdaga i hagen til Lady Serena James i Yorkshire i England som ei frøplante, og kalt opp etter hennes mann Honorary Robert James som døde i 1960. Mange har trudd at Bobbie James  har vært navnet på ei kvinne på grunn av ie-endelsen. Man bruker ofte y når det dreier seg om en mann. Navnet staves da også noen ganger med y, men det vanlige er med ie. Bladverket er lysende grønt og blankt, og har vært friskt og fint hos meg hittil. Ofte er slike roser melduggutsatte, men det har den heller ikke hatt til nå. Man må være forberedt på å gi den armslag, da den kan være særdeles kraftigvoksende. I varmt klima kan den bli opptil 8 meter høy. Her hos oss vil jeg anslå ca 5meter. Den beste plasseringa er nok å gi den et tre å boltre seg i. Hos meg har den fått en nikkesyrin og en snøbærhekk, så får vi se hvor det bærer hen.

Dette regnes av mange for å være den beste av denne type roser, så hvis du har plass, hvorfor ikke prøve?

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose februar 2015 - ALCHYMIST

Moderne buskrose
Kordes, Tyskland 1956
Store tettfylte, duftende blomster i gule,gylne,rosa sjatteringer
Engangsblomstrende, gjerne litt tidligere enn vanlig
Høyde : 350cm, bredde : 200cm
Herdighetssone : H5
Foreldre : Golden Glow x Rosa Rubiginosahybrid

Denne rosa er definert som buskrose, men kan med fordel dyrkes som klatrerose. Hvis den får lov til å utfolde seg kan den oppnå en imponerende størrelse. Til tross for at den er engangsblomstrende, synes den å ha skaffa seg en viss popularitet her til lands i de seinere åra. Dette skyldes nok hovedsakelig blomstene som er store og tettfylte med fargesjatteringer i gult til varmt gyllent og over i rosa, med sterk og fruktig duft. De gule delene falmer gjerne litt etterhvert og de rosa blir dypere, særlig i varmt vær. Hovedinntrykket blir aprikos/fersken. Det heter seg for et gammelt ord at navnet skjemmer ingen. Det er ingen tvil om at det er blomsterfargen som har gitt rosa navn.  Alkymistene forsøkte som kjent å lage gull i middelalderen, uten at de lykkes med det. Vi får heller glede oss over denne rosa isteden.  Ja, jeg har den i hagen min, men mitt eksemplar er i startfasen ennå. Derfor har jeg denne gang tydd til hagen til Hilde Gunn og Johnny Deisz i Vanse, som har et prakteksemplar som beundres av alle som ser den. Vi faller helt i staver over denne praktfulle rosa når den står i fullt flor. På bildet ser vi bare en brøkdel. Amalie, dattera i huset, har denne som sin toppfavoritt, hun trenger ikke flere roser enn denne sier hun. Den er gull verdt.

Planta har en kraftig, opprett vekst og er svært voksevillig når den setter i gang. 
Den har massevis av store torner, og noen sarte sjeler tillater seg å kalle voksemåten uskjønn. Vel, vel, det får bli dem om det. Det har ikke falt meg inn et øyeblikk. Bladverket får også av noen et litt blanda skussmål - utseendemessig. Jeg syns det er frodig, grønt og fint. Det sies at det kan få litt stråleflekk undertiden. Hittil har jeg ikke lagt merke til det. Jeg syns den har vært flink i så måte hittil.

Slik som jeg ser det, er det eneste aberet ved denne rosa at den blomstrer bare en gang. Men noen engangsblomstrende roser kan vi jo alltids finne plass til i hagene våre. Særlig når de blir så imponerende som denne, er dette er ei av dem jeg vil trekke fram. For noen er den iallefall gull verdt. Kanskje den kan bli det for flere etterhvert.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose januar 2015 - GIARDINA

 Moderne "nostalgisk" klatrerose
 Hans Jürgen Evers, Tyskland 1997
 Introdusert i Tyskland av Rosen Tantau i 2008
 Svært store, tettfylte, duftende blomster i rosa sjatteringer. Lysere i kantene.
 Høyde ca 250 - 300cm
 Gjenblomstrende
 Herdighetssone: H3 - H4
 Foreldre ukjente

 Ja man kan jo lure på om det fins roser i hagen nå i januar.  Det gjorde det faktisk, selv om de ytterst sparsomme blomstene/knoppene bærer tydelig preg av frosten i romjula.  Og her var det da ei som jeg ikke kan se har vært med før. Selv om den ene blomsten er liten og puslete nå, så fant jeg altså Giardina verdig en presentasjon. Det er egentlig litt artig, for den har nemlig ikke vært så flink til å gjenblomstre hos meg hittil. Så det lover jo godt for framtida. Kanskje den blir glad for å få være med. Jeg håper det.

Det er først og fremst blomstene som imponerer ved denne rosa. De er svært store og tettfylte og behagelig duftende. Besøkende i hagen min faller pladask for denne når de ser den i blomst, og må selvsagt ha maken.  Fargen er i hovedsak rosa med lysere sjatteringer i ytterkant. Vedvarende regn kan få knoppene til å gå i ball, men stort sett syns jeg de klarer seg bra tatt i betraktning at de er så tettfylte. Som nevnt har den ikke vært noen flink gjenblomstrer hos meg hittil,men dette kan delvis tilskrives litt dårlig tilvekst. Det sies at den trenger en 2 - 3 år før den begynner å klatre for alvor. Så vi får se. Altissimo ved siden av begynner å strekke seg nå, og Albertine på den andre sida, ja den raser i veg for harde livet.

Det som først og fremst fikk oss til å peile oss inn på denne var det svært gode skussmålet den fikk i katalogen.  Den får fire av fem stjerner for duft. Personlig syns jeg ikke duften er fullt så sterk som de vil ha det til, men fin er den.  Når det gjelder sunnhet, får den fullt score både på meldugg og stråleflekk, og dette er jeg med på. Den har ikke hatt noen av delene hittil hos meg, ei heller noen annen form for sjukdom.

Når det gjelder herdighet, vil den nok i gitte tilfelle muligens kunne klare bedre enn antyda. Jeg har ei viss tiltru til tyske roser i så måte.

Navnet har den fått etter Giardinautstillingen i Zürich i Sveits der den blei introdusert i 2009. Forøvrig kan opplyses at den har vunnet en gullmedalje og en bronsemedalje. Så er det sagt.

I det store og det hele, syns jeg dette er ei rose det er vel verdt å prøve, og hvis man syns det er greit om den nå skulle nøle litt med klatringa, så kan man jo med fordel dyrke den som buskrose isteden. Så med Giardina innleder vi roseåret 2015, og håper på en riktig god rosesesong. Det fortjener vi.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen  
   

Månedens rose desember 2014 - ERINNERUNG AN BROD

Gammel busk/klatrerose
Rudolf Geschwind , Østerrike før 1884
Høyde ca 150 til 250cm
Engangsblomstrende med spredte blomster seinere
Herdighetssone ca H5
Rosa Setigerayhybrid

Mange har kanskje lurt på hvorfor det ikke kom noen tekst til bildet. Jeg har hatt problemer med å komme inn i redigeringsfeltet som har kommet opp i blått. Men nå ser det ut til å gå bra.

Nei, denne rosa har ingen blomster nå i desember. Egentlig hadde Climbing Bonica fortjent det. Den er full av blomster og knopper nå i desember, og det har den vært lenge. Men den har allerede vært månedens rose - i august. Valget falt på Erinnerung an Brod vesentlig fordi den har adventfargen. Dette syns kanskje ikke så godt på bildet. Dette skyldes solskinnet. Dette er ei rose som virkelig har den mørk lilla fargen vi forbinder med advent. Blomstene er til dels store og tettfylte med fin duft. Den er egentlig ei buskrose, men kan ved hjelp av støtte utmerket godt tjene som klatrerose i likhet med mange av Gechwinds roser. Den står flere steder oppført som gjenblomstrende. Andre steder er den oppgitt som engangsblomstrende. I likhet med flere andre av Geschwinds roser vil jeg si den er engangsblomstrende med mulighet for spredte blomster seinere i sesongen.  Opphavet til denne rosa som av og til står gruppert som Bourbonrose, er den amerikanske villrosa Rosa Setigera. Rudolf Geschwind var opptatt av å frambringe roser som var så herdige at de kunne klare de til dels strenge vintrene i mellomeuropa.  (Se månedens rose for februar 2013 - Asta von Parpart).

Jeg har hatt min Erinnerung an Brod i to sesonger, og den har ikke ennå kommet med noen blomster seinere. Vi får se. Jeg er imidlertid svært godt fornøyd med den. Alle som besøker hagen min når den blomstrer blir betatt av den, og vil gjerne ha maken. Vi har prøvd å få inn Geschwinds roser i vårt lokale plantesenter, men det har hittil vist seg å være svært vanskelig. Men vi gir oss ikke. Disse rosene har i de seinere åra fått en renessanse, noe som er vel fortjent. Særlig er det herdighet som er avgjørende for norske forhold. Jeg har angitt sone 5. Muligens kan den klare mer. Den blir nok da ikke så høy.

Når det gjelder sjukdomsresistens syns jeg at den har stått seg bra hittil.
Blomstene kan av og til vegetere litt i midten, men det har ikke vært sjenerende. Dette er en pussighet som ingen hittil har kunnet finne årsaken til.

Konklusjonen må bli at jeg gjerne anbefaler denne for dem som gjerne vil forsøke med gamle/historiske roser i hagene sine. Navnet er til minne om byen Brod.

Så med Erinnerung an Brod ønsker jeg alle en riktig gledelig jul og et godt nytt roseår 2015.

Tekst og foto: Arvi Jørgensen


Månedens rose november 2014 - ALBERTINE

Gammel slyngrose
Barbier, Frankrike 1921
Mellomstore til store, løsfylte, duftende blomster
Engangsblomstrende, av og til med noen få blomster seinere.
høyde/bredde: 4m/3m
Herdighetssone H3
Foreldre: Rosa Wichurana(eller hybrid) x Mrs Arthur Robert Wadell

Ja, det kom faktisk som en overraskelse også på meg at nettopp denne rosa skulle få representer november.  Frøken Albertine er i utgangspunktet engansblomstrende, men kan av og til komme med noen tilfeldige blomster også seinere. Og det er nettopp det hun har gjort i år. Hun har nettopp hatt en avblomstra blomst, og det er to knopper igjen som venter på tur. Så da var jo saken klar. Jeg håper hun gjentar bragden i framtida.

Dette er faktisk ei av verdens aller mest populære klatreroser til tross for manglende eller dårlig gjenblomstring.  Hva er det så ved henne som gjør dette?  Jo hun er svært voksevillig og riktblomstrende, og hun er ikke så krevende når det gjelder jordsmonn. Etter sigende skal hun trives bra selv om hun neglisjeres noe innimellom. Hun setter også lett røtter fra stiklinger, noe som gjør det lett å lage nye planter. Dessuten er blomstene med sin vidunderlige duft et kapittel for seg. De er relativt store- større enn jeg hadde forventa - og de har fargetoner som er svært iøyenfallende og flatterende.  Knoppene er mørk lakserøde. Mye av sjarmen ligger i kontrasten mellom de rosa kronbladene og deres korallfarga undersider. Blomstene er fylte til løsfylte med en litt uregelmessig masse av kronblader og sitter gjerne i kortstilka klaser på 3-7.  Så var det den intenst sterke duften da,som bejubles i høye toner. Det har aldri vært noe i veien med nesa mi det jeg veit, men jeg syns faktisk ikke den er fullt så sterk som de fleste vil ha det til - men for all del den er veldig spesiell og søtlig og ja, vidunderlig. Den minner litt om New Dawn syns jeg, selv om den er sterkere. New Dawn er faktisk ei rose som konkurrerer med Albertine. Og førstnevnte går vel muligens seirende ut av den konkurransen med sin gode gjenblomstring.

Bladverket er mørkegrønt og blankt og står godt til blomstene. Nye skudd har den litt rødbrune fargen som moderne roser har. Veksten er kraftig, litt stiv og tjukkgreinet  til å være en wicuranahybrid. Rikelig med torner hjelper henne til å klatre i små trær og busker og velte seg over dette og hint. Da er hun i sitt ess. Som de fleste slyngroser av denne art er hun nok litt mottakelig for meldugg. Litt stråleflekk skal også kunne forekomme, selv om hun ikke har hatt noen av delene hos meg ennå. Hun lar seg ikke affisere så mye av det heller sies det. Jeg har hatt henne i et par sesonger nå. Hun vokste kraftig allerede første sesongen. Dessverre frøys hun helt ned etter den påfølgende harde vinteren.  Hun nølte litt, men så var det full rulle igjen neste år, og i år kom også blomstene. Fantastisk. Hun er ikke så veldig herdig, men hun overlevde da nesten 4 måneder med sammenhengende frost og tele. Det er antyda sone 3 i bøkene, men  har du en lun og solrik plass i le så kan du vel tøye det litt vil jeg tru.
 
Noen har kanskje spurt seg sjøl hvem denne fru Waddell er for en figur. Det har jeg også, så jeg måtte slå det opp. Dette er en fransk tehybrid fra 1903. Hadde aldri hørt om henne før, men hun har altså vært en av foreldrene til den svært så populære og velkjente Albertine. Og det skal hun jo ha kreditt for.

Lykke til med Albertine!

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose oktober 2014 - MUNSTEAD WOOD

Moderne buskrose i kategorien "austinrose/engelsk rose"
David Austin, England 2007
Opphav ennå ukjent
Store, tettfylte blomster med sterk duft
Gjenblomstrende
Høyde ca 90cm - bredde ca 80cm
Herdighetssone H4-H5

Dette er ei av de nyere Austinrosene som selv i min egen hage ser ut til å vise lovende takter. Da den  er nokså ny,  har man ennå  ikke  lang nok erfaring med den, men fra alle hold kommer det etter sigende bare lovord om denne særegne og svært vakre rosa som også  ser ut til å være bra hardfør. Det anslås sone h54-h5.  Personlig har jeg ikke hatt den i hagen min lengre enn siden i vår, da vi var så heldige å få den inn for salg i det lokale plantesenteret her på Lista. De 15 vi fikk forsvant i løpet av kort tid.
 
Jeg trur ikke jeg tar for sterkt i når jeg sier at denne rosa er ei av de mest øyenfallende jeg har sett. De store, tettfylte blomstene har en dyp rød farge med islett av purpurrødt og litt lilla. Fargen endrer seg etter klimaforhold og sollys. Blomstene har en firedeling som minner om gammeldagse roser. Duften er svært sterk og behagelig. Den minner om gammeldagse roser med islett av blåbær, bjørnebær og solbær.

Etter mi mening har ikke David Austin vært påpasselig nok med sjukdomsresistensen hos mange av sine tidligere kreasjoner. Imidlertid ser det heldigvis ut for at det legges større brett på dette etter hvert. De nyere Austinrosene ser jevnt over ut til å ha en mer tilfredsstillende motstandsdyktighet mot sjukdom enn mange av de eldre rosene har. Det er litt tidlig for meg å si noe ennå om denne rosa i så måte, men det meldes at den skal være sterk mot sjukdom. Like etter planting tidligere i år opplevde jeg at de fleste bladene tørka inn og falt av. Sommeren i år var jo usedvanlig tørr, men jeg vanna flittig. Dette har jeg opplevd  også med andre roser, særlig rugosaer. Det skjedde også med Gertrude Jekyll som jeg planta samtidig. Dette kan selvfølgelig være et resultat av at plantene først drives fram noe i drivhus før de settes ut på friland. Imidlertid ser det ut for at de har begynt å ta seg opp. Blomstringa hos Munstead Wood har det ikke vært noe i veien med dette første året i alle fall. Det er blomster på den i øyeblikket, noe som gjorde at valget falt på den for oktober.     
.
Da denne rosa ikke blir så stor vil den egne seg godt for planting i potter for dem som ønsker det, eller på gravsteder. Planter man den på friland i hager, vil jeg anbefale å sette tre i samme plantehull, så vil de danne en fin og tett busk etterhvert.  Dette kan også anbefales for mange andre roser, ikke minst Austins.
 
Navnet Munstead Wood har rosa fått etter Gertrude Jekylls hjem. Hun var Englands og også en av verdens mest berømte hagearkitekter som var mester for mer enn 400 hager over hele England. Munstead Wood Garden er et av Englands mest berømte hageanlegg .Det lå lenge nede, men er nå gjenskapt slik det var på Jekylls tid. 

Selv om jeg personlig ennå ikke har opparbeida meg god nok erfaring med denne rosa, nøler jeg ikke med å anbefale den. Lykke til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose september 2014 - POLARSONNE

Buskrose - Rynkerose/Rugosahybrid
Opphav ukjent. Kommer opprinnelig fra Russland
Introdusert i Tyskland av BKN Strobel GmbH & Co. KG i 1991
Synonym: Polar Sun
Mørkrosa blomster med lett duft
Gjenblomstrende
Høyde ca 120cm
Herdighetssone ca H6-H7

Russland er et land vi bør begynne å skjele litt mer til når det gjelder hardføre roser. Denne skal etter sigende opprinnelig komme derifra, men det var på det tyske markedet den først blei introdusert for Europa under navnet Polarsonne (Polarsol).

Blomstene er mellomstore, lett duftende, med en lysende rosa til dyp rosa farge som er ganske iøyenfallende. Det står om dem at de kommer i en hovedblomstring med spredt blomstring seinere. Hos meg er dette en virkelig varigblomstrende rugosasort i likhet med bl.a. Henry Hudson. Og dette er grunnen til at jeg valgte den som månedens rose for september. Den er nemlig full av blomster og knopper nå.

Bladverket er typisk for rugosa, og holder seg friskt og frodig grønt. Planta blir ikke så høy. Jeg har hatt den siden i fjor, og den er i øyeblikket ca 80 cm høy. eg regner med at den kan bli ca 100-120cm. Det gjenstår å se. Jeg har ikke funnet noen maks høydeangivelse for den noe sted. Men den torde være noe å satse på for dem som ikke liker høyder. Den breier seg derimot litt, så den kan jo godt få litt rom rundt seg.

Jeg så den første gang på Island i 2012 under rosehelga, og blei betatt av den. Vi var så heldige å få den inn på det lokale plantesenteret i fjor.  Blant alle dens fortrinn har den dessverre ett minus. Blomstene liker ikke regn så godt. De fleste blomstene ser ut til å springe ut i alle fall delvis, men de ytre kronbladene blir gjerne brune i vedvarende regnvær. Likevel nøler jeg ikke med å anbefale denne hvis dere kan få fatt i den. Jeg syns den er verdt det.  Så håper jeg også at dere bærer over med meg at jeg nok en gang kommer trekkende med en rugosahybrid. De er vel verdt det.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen    

Månedens rose august 2014 - BONICA CLIMBING

Moderne klatrerose
Klatrende utgave av buskrosa Bonica 82
Meilland, Frankrike 1982
Syn. Climbing Bonica og Canibo
Mellomstore, rosa blomster i store klaser
Lite eller ingen duft
Gjenblomstrende
Høyde ca 350cm
Herdighetssone H3-H4
Foreldre ukjente.

Dette er som nevnt en klatrende utgave av den populære buskrosa Bonica 82 og likner denne i alle deler bortsett fra den kraftige voksemåten som gjør det mulig å dyrke den som klatrerose. Det er flere av verdens gode klatreroser som faktisk egentlig er klatrende utgaver av busk- eller klaseroser. Denne er intet unntak i så måte. Med Bonica har den velrenommerte franske roseprodusenten Meilland virkelig lykkes i å frambringe ei rose som egner seg godt for dyrking i Norden. Matthias Meilland var tilstede under den nordiske rosehelga i Finland i juli(referat vil komme på hjemmesida etterhvert). Deltakerne ytra ønske om flere roser med spesielt fokus på Norden som dyrkingsområde. Vi fikk inntrykk av at han var interessert i å ta ufordringen. Så gjenstår det å se.

Men tilbake til den klatrende utgaven. Som buskrosa har den mellomstore rosa blomster som kommer i store klasser mer eller mindre gjennom hele sesongen. De har som nevnt lite eller ingen duft, men jeg syns ikke det gjør så mye. Den har ellers en masse gode egenskaper. Den er voksevillig og flink, og kan med fordeles ledes over en bue eller buegang, eller også oppad et frittstående tårn eller en kraftig staur. Bladverket er mørkegrønt og blankt, og ser ut til å være svært sjukdomsresistent. Den har vært helt fri for soppsjukdom hos meg hittil. Den varme g tørre sommeren i år har stått i melduggens tegn. Heller ikke dette har den fått. Så dette er i likhet med buskutgaven en vinner.

Konklusjonen må bli at jeg varmt vil anbefale å prøve denne eller også buskvarianten - eller kanskje like godt begge to - mens vi venter på at Meilland skal frambringe flere slike gode roser. 

Det skal også finnes flere utgaver av Bonica, så som Cherry Bonica (rød) Vanilla Bonica og White Bonica (hvite) Super Bonica og Royal Bonica (rosa). Disse har jeg ingen erfaring med, men jeg nevner dem for ordens skyld.

Tekst og foto : Arvid Jørgensen  


Månedens rose juli 2014 - GREAT WESTERN

 Gammel Bourbonrose
Jean Laffay, Frankrike, 1838
Store, tettfylte, sterkt duftende blomster
Engangsblomstrende
Høyde: 150-250cm, bredde 120-150cm
Herdighetssone: H4-H5
Foreldre: Frøplante av Celine - Bourbonrose av Laffay 1824.

Mitt første eksemplar av denne rosa(bildet) fikk jeg som rotskudd av Trond Sunde i Farsund under navnet "Soldalsrosa"; et navn jeg også seinere har hørt brukt av andre.  Det var først lenge etterpå at det blei fastslått at dette var Bourbonrosa "Great Western", oppkalt etter en berømt transatlantisk postbåt som satte flere fartsrekorder. Laffay valgte å hedre dette skipet med denne rosa.

Dette er en liten luring. Den ynder å forvirre oss litt ved å framstå som flere forskjellige roser. Mitt andre eksemplar fikk jeg av Anne Rita Fredriksen på Ore. Da jeg så den i hagen hennes så den ut som ei helt annen rose. Jeg syntes den var ganske forskjellig fra den jeg hadde, og tenkte meg ikke muligheten av at dette skulle være den samme rosa. Blomstene på denne var litt mindre og mest rein røde.   Nå ser jeg jo at det er den samme. Blomstene er store, tettfylte, løst firedelte og sterkt duftende. Til å begynne med er den mørkt karmosinrøde fargen dominerende , men så viser hun etter hvert sitt sanne jeg ved at de får det karakteristiske blålige skjæret med islett av purpur og med fiolettrosa kanter. De kan komme enkeltvis, men vanligvis i klaser på 3-7 blomster. Hun holder seg gjerne oppe ved egen hjelp, men greinene kan bøye seg litt under vekta av de utsprungne blomstene. Under gode forhold kan hun brukes som klatrerose  f.eks.inntil en vegg.

Anne Rita som gav meg mitt andre eksemplar, fortalte at hun hadde fått den i si tid av ei venninne som kunne berette at dette var rosa som hadde gitt Molde tilnavnet "Rosenes By" Hun kalte den derfor "Molderosa". Det har vært spekulert mye i hvilke roser det var som gav Molde dette tilnavnet. Personlig syns jeg dette høres ut som en god forklaring. Denne rosa fins nemlig i veldig mange gamle hager ikke bare her på Sørlandet, men i store deler av landet ellers også. Hun trives utmerket på egen rot, og holder seg stort sett frisk, selv om bladverket til tider kan få litt stråleflekk. Dette utgjør vanligvis ikke noe problem. 

Så er du så heldig å få et rotskudd av denne, så ta vel imot det. Og kommer det rotskudd, så er det jo kjekt å ha noe å gi bort. Hun dukker av og til opp i velassorterte plantesentre også. Ei fordringsløs rose, som har som eneste aber at hun blomstrer bare en gang. Men det gjør jo syriner også.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen 

Månedens rose juni 2014 - LYDIA FREIMANE

Moderne buskrose, Rosa Rugosa/Rynkerosehybrid
Baltikum
Store, løsfylte rosa til dyp rosa, duftende blomster
Gjenblomstrende
Høyde ca 100-150cm
Herdighetssone ca H6
Opphav ukjent

Denne fikk jeg i gave av Norsk Roseforenings kassererske Marit Skorstad på ei reise i Baltikum med Finsk Roseforening for en del år siden. Ei lita plante i en bitteliten plastpose. Den har vokst en del siden den gang, men har ikke vært så flink til å forgreine seg ennå, så jeg gikk drastisk til verks i vår og klipte ned den ene greina som var i håp om at den skulle forgreine seg litt. Det ser det faktisk ut som den skal gjøre. Dessuten var jeg så heldig å få fatt i et eksemplar hos Hesleberg Gartneri i år. Det skal plantes ved siden av, så blir det vel dreis på det.

Blomstene på denne rosa imponerer meg. De er til dels svært store og duftende, og etter mi mening blant de flotteste rugosablomstene.  De er til å begynne med dyp rosa for så etter hvert å bli litt lysere i fargen uten at de ser falma ut. De lyser opp i rosebedet. Nok en gang takk til Marit for denne gaven.

Bladverket er først lysegrønt for deretter å bli litt mørkere med en anelse blågrønt. Det er dekorativt, og det minner om bladverket på David Austins "Wild Edric" og til dels også "Turbo"  uten den brunrøde fargen i starten. Det skal etter sigende ha god sjukdomsresistens, men damen Lydia har dessverre hatt litt soppsjukdom et par ganger hos meg, så det kan kanskje være nødvendig med litt sprøyting av og til. 

Når det gjelder herdighet har jeg anslått sone 6. Muligens kan hun klare mer. Hun hadde ingen nedfrysing hos meg på Lista i de tre harde vintrene. Hun stammer fra Baltikum, nærmere bestemt Latvia trur jeg. Her kan det bli temmelig kaldt om vinteren, så hun tåler nok en del vil jeg tru. 

Det er litt sparsomt med opplysninger jeg kar funnet om denne rosa, men får dere fatt i den, så vil jeg anbefale å slå til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen       

Månedens rose mai 2014 - ROSA CANINA/HUNDEROSE/STEINNYPE

Villrose/Botanisk art
Mellomstore, rosahvite blomster
Engangsblomstrende
Høyde/Bredde ca 200cm
Herdighetssone H6

Nå har jeg tidligere presentert Rosa  Rugosa/Rynkerose som månedens rose, og jeg syns nå at det er på sin plass å la ei av våre vanligste villroser få lov til å komme fram i lyset. Mange tenker ikke på disse som roser i det hele tatt, og skjeler kanskje litt foraktelig til dem. Dette er jo ikke noe å skrive hjem om. Jeg har opplevd at mange velger bort utmerkede roser i plantesentrene fordi bladene minner om villroser. Husk da på at det var med disse at det hele begynte. Alle de rosene vi dyrker idag i våre hager stammer fra disse rosene. Og se nå på bildet og si om de ikke er vakre.

Rosa Canina/Hunderose - eller Steinnype som den heter på norsk, er en vanlig utbredt villroseart i Norge, helst i kystnære områder, noe som gjør at den kanskje ikke er blant de aller herdigste av villrosene. Jeg har anslått sone H6. Muligens kan den klare mer. For dem som bor i de mest utsatte strøka kan andre villroser anbefales, som f.eks. Kanelrose(Rosa Majalis, som vel regnes som den mest hardføre. Villrosene er vant til barske forhold. Her på Lista vokser det mange eksemplarer av Steinnype, og de står ofte vindutsatt til i karrig, ofte sandholdig jord. Som roser generelt liker de ikke vassjuk jord. Det er bare den amerikanske sumprosa som tåler det. Så hvis noen vil ha ei rose som krever lite stell, kan man jo forsøke med et eksemplar av denne

Husk at denne som de fleste villroseartene er engangsblomstrende. Den blomstrer på fjorårsskudd. Så hvis man skulle sveve i den villfarelse at alle roser skal klippes ned, ja så får man ingen blomster det året. Tynn ut gamle greiner som er lite produktive, og friser vekk dødt og vissent. Den får som villroser flest etterhvert den karakteristiske overhengende fasongen , og blir til staselige planter som egner seg godt som solitær- eller bakgrunnsplanter. Den skyter jo rotskudd da, så man kan f.eks plante den i en plen som man går og klipper, så vil mye av det problemet unngås. Rosa Canina har i Europa vært mye brukt som grunnstamme til foredla roser, så når det dukker opp kjedelige villskudd på rosene våre, så er det ofte denne som dukker opp. Skiller man det ifra og planter det, ja så får man vanligvis en Rosa Canina.

Blomstene er som nevnt mellomstore, rosa til nesten hvite, og har en svak villroseduft. De kommer som sagt bare en gang, men nypene er også dekorative. Bladverket er som regel friskt. Det ser ikke ut som det er så mye som biter på den . Den er jo vant til å klare seg i naturen, så man kan i stor grad overlate den til seg sjøl.  Mitt eksemplar fant veien til hagen min ganske på egenhånd, og med min uforbeholdne velsignelse. Den har funnet seg en noe skyggefull plass, så greinene strekker seg mot lyset i over tre meters høyde og er veldig fin med nedadhengende buer.  Verdens aller eldste roseplante som angivelig skal være over 1000 år gammel, er en Rosa Canina som vokser ved katedralen i byen Hildesheim i Tyskland. Den fikk hard medfart under siste verdenskrig, men kom seg av det også. Så den går ikke ut med det første.

Så er du en roseelsker og i tillegg har en stor hage, ja så kan du jo hedre denne med en plass i hagen din og kanskje reflektere litt over historien når du forhåpentligvis etter dette beundrer den.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen. 

Månedens rose april 2013 - FAIRY DANCE

Moderne polyantha/bunndekkerrose
Harkness, England, 1979.
Små, fylte, blodrøde blomster i klaser
Gjenblomstrende
Høyde/bredde ca 60cm
Herdighetssone H4.
Foreldre: ukjente

Da en kunde i det lokale plantesenteret i fjor spurte etter ei mørkerød bunndekkerrose, var jeg ikke helt sikker på hva vi hadde, men oppdaga tilfeldigvis Fairy Dance  i ei trillbar hyllevogn og så på merkelappen at denne jo var mørkerød. Kunden kjøpte sporenstreks to stykker, og jeg tenkte ikke mer på Fairy Dance før jeg seinere i sesongen så den i blomst - og blei helt betatt. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg har en forkjærlighet for blodrøde roser, noe jeg angivelig har felles med de fleste menn. Så det var ikke annet å gjøre enn å ta med seg ei hjem. Dessverre yter ikke bildet rosa full rettferdighet. Min erfaring er at det er vanskelig å få fram den blodrøde fargen på digitalfotos. Den blir ofte litt falma syns jeg.

Nå har ikke vinteren denne gangen vært særlig streng, så det er litt vanskelig å bedømme herdigheten ennå, men jeg har anslått sone H4. Muligens kan den klare litt bedre under gode forhold. Den har imidlertid en stor svakhet. Den synes å være mottakelig for stråleflekk dessverre. Sprøyting er nok nødvendig. Den stod helt ribba for blader på seinsommeren i fjor. Jeg har mista roser når dette har skjedd, men denne holder stand, så det skal den i alle fall ha. Så får vi se.

Den har god gjenblomstring, og blomstene skal angivelig ha en lett duft. Jeg har ikke merka så mye til det, men jeg får prøve å lukte på den igjen. Ellers spiller ikke dette så stor rolle når det gjelder denne typen roser syns jeg.

Ja, hvis det fins flere som er betatte av  mørkerøde roser, og i tillegg kunne tenke seg ei bunndekkerrose, så går det jo an å forsøke med denne.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

 

Månedens rose mars 2014 - LAGUNA

Moderne klatrerose
Tim Herman Kordes, Tyskland 1994
Introdusert i Tyskland av Kordes Söhne 2004 som Laguna
Introdusert i USA av Wayside Gardens i 2008 som Laguna
Store, fylte, dyp rosa, duftende blomster
Gjenblomstrende
Herdighetssone H4
Høyde ca 250cm - bredde ca 100cm
Foreldre: La Sevillana x Sympathie
Pollen: frøplante

Dette er ei av de nyere klatrerosene som har svært mange av de gode egenskapene vi gjerne vil at roser skal ha. Den har en kraftig og robust voksemåte, gammeldags utseende blomster med betydelig duft, og god gjenblomstringsevne. I tillegg har den et friskt og sunt blaverk  med toppscore for resistens mot soppsjukdom. Sistnevnte er iallefall for meg svært viktig, særlig når det gjelder stråleflekk(svartflekk) som jeg anser som den verste. Dette er ei tysk rose, så herdigheten er det heller ikke noe å utsette på. Den har hos meg hatt svært lite tilbakefrysing i de kalde vintrene vi har vært igjennom. I år blei det heldigvis annerledes. 

I min hage har den hittil vært litt nølende når det gjelder veksten, men den kommer seg oppover, og gjenblomstringa er tilfredsstillende. Den minner litt i voksemåte om Kordes Aloha med tildels kraftig, opprett vekst også litt oppover på greinene. Bladverket  som som nevnt er i toppskiktet når det gjelder sjukdomsresistens  er mørkegrønt og lett blankt og tett.  Knip av visne blomster for bedre gjenblomstring.

Dette er ei klatrerose jeg gjerne anbefaler, også for gode innlandsstrøk. Det er lov å prøve seg. Min erfaring hittil er at tyske roser generelt har god herdighet.

Så ønsker jeg lykke til med Laguna

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose februar 2014 - SCHNEEKOPPE

Moderne buskrose, Rosa Rugosa/Rynkerosehybrid
Synonym: Snow Pavement
Karl Baum, Tyskland før 1984
Introdusert av My Garden i 1984 som "Snow Pavement"
Hvite, løsfylte, duftende blomster med lett rosa skjær
Høyde og bredde ca 90cm
Gjenblomstrende
Herdighetssone ca H7
Foreldre: ukjente

Ja nå vil vel mange si: så blei det ei rugosarose igjen. Baktanken er jo at jeg gjerne vil at stadig flere skal få øynene opp for alle de gode egenskapene disse rosene har. Denne er ikke noe unntak. Dette er en typisk rugosa med et sunt fint bladverk og hvite, duftende blomster med lett rosa skjær som kommer hele sommeren. I likhet med de fleste rugosahybridene er dette ei rose å begynne med. Den gir så mye glede uten at den krever noe særlig til gjengjeld. En takknemlig sort for alle dem som fortviler over at de ikke får til de fine "primadonnarosene" som aldri helt blir til noe. 

Dette er også en rugosasort for alle dem som har "høydeskrekk". Denne blir sjelden over en meter, Den skyter godt fra bakken og danner en lubben fin busk som får en vakker og tiltalende form uten at man gjør noe særlig med den. Den finner som oftest ut av dette på egenhånd.

Hvis jeg skal trekke fram et negativt trekk, så er det at kronbladene ofte får litt brune kanter i regnvær; en egenskap de har felles med de fleste hvite rugosablomstene. Man kan se antydning til dette på bildet. De lilla blomstene i bildet er stauden "Fruefiol - Hesperis Matronalis".

Men den ene negative egenskapen er en bagatell i forhold til alle de mange positive, så jeg vil gjerne anbefale en plass for denne i hagen.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose januar 214 - ROSA ALBA MAXIMA

Gammel buskrose hvis opprinnelse fortaper seg i historiens mørke
 Har angivelig vært i kultur før 1500.
Synonymer: The Jacobite Rose, The White Rose of York, Bonnie Prince Charlie`s Rose og mange mange flere.
Høyde ca 2,5m. Brukt som klatrerose: inntil 3-4m
Mellomstore til store løsfylte blomster med sterk, gammeldags roseduft.
Engangsblomstrende
Herdighetssone H7.

Ja siden nå snøen glimrer med sitt fravær både på Østlandet og her på Lista, så får vi trøste oss med ei hvit rose i januar. Personlig er jeg likeglad med snøen, men mange syns nok det er rart med januar uten snø. Selv om det ikke er så uvanlig her på Lista. Så her kommer altså ei av de eldste og mest kjente av rosene som går under navnet Albaroser. På norsk går de ofte under fellesbetegnelsen "Kysthvitroser" fordi de har vært særlig mye planta i hager i kystnære områder. Lista er i så måte intet unntak. Det er vanskelig å finne en gammel hage her uten minst ett eksemplar av ei kysthvitrose. Og nå nærmer vi oss altså det store spørsmålet. Er dette  Maxima tro? Jeg er ikke helt hundre prosent sikker. Mine eksemplarer er nemlig rotskudd fra en gammel hage på Listeidet. Men etter å ha studert Lars Åke Gustavssons rosebok er jeg blitt sikrere i min antakelse. Det han her skriver om denne rosa stemmer bra på mine syns jeg. Så vi sier det, hvis det da ikke er noen som er av en annen oppfatning.

Ifølge Gustavsson er dette ei av de aller beste gammeldagse rosene. Vi  får da tilgi at albarosene generelt kun blomstrer en gang. Bladverket som er ganske sunt på denne, har den spesielle blågrønne fargen som er karakteristisk for albarosene. Den er ganske riktblomstrende, om enn ikke fullt så overdådig som på "Maiden`s Blush" - vel den mest polulære av albarosene. Til gjengjeld har ikke knoppene så lett for å gå i ball som Maiden`s Blush sine. Men regn er nok ikke det beste de veit. Den er lett å dyrke og svært herdig. Den skal også være skyggetålende og kan forsøkes planta ved nordvendte vegger i de beste strøka av landet. På grunn av den kraftige veksten kan den med fordel anvendes som klatrerose i de mildere områdene. Den har en tendens til å bli litt høybeina om den ikke beskjæres. Således kan den med fordel stå som bakrunnsplante med lavere vekster som selskap i forgrunnen.

Blomstene som jo som nevnt har den fine gammeldagse duften og formen som vi gjerne forbinder med navnet rose, kan anta en kremgul farge særlig i startfasen. Undertiden kan de også få et lett anstrøk av rosa, selv om hvitt er hovedinntrykket.

Andre gode roser i albagruppa er selvfølgelig som nevnt "Maiden`s Blush samt Suavoulens, Chloris, Princesse de Lamballe, Mme Legras de Saint Germain, Felicite Parmentier,  Amelia, Celestial m.fl. En gammel og lite kjent sort som heter "Armide" skal etter sigende kunne komme med noen blomster også seinere i sesongen.Fargen hvit er hovedfargen, men flere av sortene har mer eller mindre innslag av rosa og kremgult. Sorten "Bel Amour" har en for arten uvanlig lakserosa farge. Ellers er jo alle som nevnt engangsblomstrende.  Men jeg vil allikevel våge den påstand at man vil få mye glede av både Maxima og andre av sortene om man ikke velger dem bort. Og til dere som er så heldige å ha ei albarose eller to i hagen sin: ta godt vare på dem. De kan bli svært gamle, og tåler det meste. Dessuten - dette er levende antikviteter som  har gleda menneskene nedigjennom mange mange århundreder, og som fortjener en plass i hagene våre.  

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose desember 2013 - DIRIGENT

 Moderne buskrose
 Moskusrosehybrid
 Mathias Tantau, Tyskland 1956
 Engelsk synonym: The Conductor
 Mellomstore halvfylte, røde blomster med et gult øye som etterhvert også får et hvitt felt. Gjenblomstrende.
 Høyde 120cm - 180cm
 Herdighetssone H4, muligens H5
 Foreldre : Fanal x Karl Weinhausen

 Jeg må innrømme at jeg nå begynner å råke litt opp for "julerøde" roser. Klatrerosa "Illusion" har knopper nå i desember, men den har jo vært med før, så da falt valget på "Dirigent" denne gangen. Jeg var sikker på at den nå var blomsterløs, så derfor var overraskelsen stor da jeg i dag så at det faktisk var både knopper og blomster på den. Jeg lurer litt på hvorfor jeg ikke har oppdaga det før.  Kanskje jeg litt ufortjent har sett på den som litt anonym der den står foran huset hvor den har stått i mange år nå. Anonym? Den som er ei av de få rosene jeg spontant har kjøpt etter utseende. Jeg må innrømme at jeg blei litt betatt av den der den stod i full blomst i et plantesenter med sine halvfylte mørkerøde blomster med det lille hvite øyet. (ikke synlig på bildet som viser knopper og en nesten utsprungen blomst. De rosa blomstene i bakgrunnen tilhører "Felicia"). De skal angivelig ha litt lett duft, men personlig kan jeg ikke merke noen. Men det det gjør ikke noe. Det var ikke derfor jeg kjøpte den i si tid. Det har av og tid vært litt så som så med tilveksten, men blomstringa har vært tilfredsstillende.
 
Den svarer positivt på gjødsling, og trives nok best om jeg passer på å fjerne noe av bunndekket hvis det skulle ta overhånd. Jeg har gitt opp å få bukt med Gulltvetann og Korsknapp som jeg på et tidspunkt var så lettsindig å la få plass her.Flotte planter, men de egner seg bedre andre steder i hagen. Sol får den til overmål her foran huset, så det er ikke noe problem.  Den har jevnt over vært frisk og fin, men kan få litt soppsjukdom på seinsommeren. Hos meg skyldes det nok vesentlig "Louise Odier" som den står i nærheten av. Dette er også ei tysk rose som jeg faktisk har funnet opphavet til i motsetning til den forrige med flere.

Jeg er kommet til å like denne rosa som har holdt stand hos meg i så mange år, også gjennom de siste kalde vintrene. Selv om den til tider har vært litt puslete, så har den kommet godt igjen.  Ja hvis nå noen finner å ville plante denne rosa av litt eldre årgang, så gjør gjerne det. Jeg vil da anbefale at man planter 2-3 i samme hull for at den skal buske seg bedre.Den fortjener å bli trukket litt fram fra glemselen. En høyst verdig representant for julemåneden.  Så med den julerøde "Dirigent" vil jeg få ønske dere alle en riktig gledelig jul og et godt nytt (rose)år!


Tekst og foto : Arvid Jørgensen

Månedens rose november 2013 - UETERSENER KLOSTERROSE

Moderne klatrerose
Hans Juergen Evers 2006
Introdusert  av Rosen Tantau i 2006 som Uetersener Klosterrose.
Høyde ca 250 - 300cm
Mellomstore, løsfylte,kremhvite, koppforma blomster med søtlig og behagelig duft
Gjenblomstrende
Herdighetssone H4
Foreldre ukjente 

Så blei det jamen ei klatrerose til. Ja, ja, det er ikke til å stikke under en stol at jeg har en viss forkjærlighet for dem som strekker seg oppover. Men dette er forsåvidt ikke grunnen til at valget falt på nettopp denne. Det er en kjensgjerning at det blir svært så sparsomt med roser i hagen min etter hvert. Denne er ei som fremdeles holder stand. Det er både blomster og knopper på den nå den 2.november.Blomstene som etter hvert åpner seg og viser den gule midten, har som nevnt en behagelig, fin duft. De er i utgangspunktet kremhvite,men det ser ut for at høstblomstene får et lett skjær av rosa i tillegg, noe som leder tanken hen på perlemor. Det ser heller ikke ut for at de åpner seg helt. I så måte minner de litt om den populære, gamle slyngrosa "Raubritter", selv om de jo er større og ikke har så mye rosafarge som "Raubritter".

I katalogen får den det beste skussmål for sjukdomsresidens. Det ser ut til å holde stikk foreløpig. Jeg planta den i vår, og har derfor ikke opparbeida meg så mye erfaring ennå, men den har vært frisk i år. Bladene på mitt eksemplar er til å begynne med litt lys grønne uten den rødbrune fargen som er så typisk for svært mange moderne roser. De antar etter hvert en mørkere grønnfarge. 

Til å begynne med ville ikke planta vokse noe særlig, ei heller blomstre. Den hadde imidlertid en lubben fin fasong, så jeg lurte på om den kanskje heller ville være buskrose. Men så kom det jo liv i den etter hvert da. Den er ikke så høy ennå, men den jobber med saken. Blomstringa er det heller ikke noe å utsette på for ei førsteårsplante. Og den er ei av de få som fremdeles kan skilte med både blomster og knopper nå i november. 

Det ser ut for at vi i år greide å skape litt blest om denne rosa. Mange som så den kunne tenke seg å skaffe seg den. Derfor har vi bestilt den for salg til våren også.

Tyskerne holder gjerne korta tett til brystet når det gjelder deres rosers foreldreskap. Derfor altså : foreldre ukjente. De ser også ut til å ha en egen evne til å gi rosene sine helt håpløst lange og snirklete navn. Denne er ikke det verste eksempelet. Hva med "Stefanie Baronin zu Guttenberg Rose" eller "Johan Wolfgang von Goethe Rose".Ikke rart de får helt andre navn på engelsk og fransk. Men de kan sine ting når det gjelder roseforedling, tyskerne. Uetersener Klosterrose er ei svært så særprega rose som det er vel verdt å prøve.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen      

Månedens rose oktober 2013 - JASMINA

Moderne klatrerose
Tim Hermann Kordes, Tyskland, 1996.
Introdusert i Tyskland i 2005 av W, Kordes Søhne.
Høyde ca 250cm, bredde ca 100cm
Mellomstore, til dels store, fylte, koppforma blomster med fin, behagelig duft .
Gjenblomstrende   
Herdighetssone H4
Foreldre : Frøplande x Centenaire de Lourdes

Dette er ei av de nyere rosene jeg har fått en spesiell forkjærlighet for. Blomstene har en litt særegen, gammeldags form med fargetoner i rosa og lilla i en harmonisk sammensetning. De ytre kronbladene er gjerne betraktelig lysere enn kjernen, noe som gir et spesielt og interessant utseende. Fargetonene er som nevnt overveiende rosa iblanda en anelse lilla. Noe av det som i særlig grad fanger oppmerksomheten ved denne rosa er duften. Den er ikke spesielt sterk, men veldig fin og særegen. Planta har klart de siste vintrene her på Lista bra, noe som borger for god herdighet.

Planta hos meg er ikke blitt så høy ennå, men hun jobber med saken. Hun ser ut til å forgreine seg bra, og gjenblomstringa er god. Ei etablert plante kan bli svært riktblomstrende med til dels store klaser, og kan blomstre gjennom hele sesongen. 

Bladverket er blankt og mellomgrønt. Det ser ut for at sjukdomsresistensen er god. Hun har ikke hatt angrep av stråleflekk hittil og dette er i alle fall for meg et stort pluss. Blomstenes ytre kronblader kan få litt brunfarge i regnvær, men jeg syns ikke det har vært spesielt sjenerende hittil. Blomstene skal også etter sigende egne seg som avskårne i vase.

Ja så er det vel bare å få tak i denne da og plante henne i hagen. Jeg er i alle fall glad jeg har henne.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen.


  .

Månedens rose september 2013 - ARTEMIS

Moderne buskrose.
Synonym: Sweet child of mine
Hans Juergen Evers, Tyskland, 2004
Introdusert i Tyskland av Rosen Tanau som "Artemis"
Høyde/bredde 120cm x 50cm
Mellomstore, tettfylte,sterkt krydderduftende, hvite blomster i klaser.
Gjenblomstrende.
Herdighetssone H4
Foreldre ukjente 

Det er kanskje litt tidlig å komme med denne rosa ennå. Erfaringene er foreløpig små ,da jeg planta denne i vår. Men ifølge katalogen skal den angivelig være i besittelse av det meste av det jeg ser etter i ei god rose. Gammeldags utsende og sterkt duftende blomster, gjenblomstring og meget godt skussmål når det gjelder motstandsdyktighet mot meldugg og stråleflekk hvorav sistnevnte er det viktigste for meg.

Når det gjelder gjenblomstring har den foreløpig hatt et par spredte blomster samt en kjempeklase (se bildet.) Det er et nytt skudd i emning, så vi får se hva tida viser. Bladverket er blankt og mørkegrønt og angivelig sunt. (den har ikke hatt soppsjukdom ennå). Duften er som nevnt sterk med tydelige innslag av krydder, særlig anis. Blomstene er rein hvite og mot det mørke løvet er de nærmest lysende. På bildet har de selskap av astilber og noen blomster av rosa Rotilia. Ei gammaldags rose i moderne innpakning er det som først faller meg inn.  

Så selv om  erfaringene er noe sparsomme hittil, så vil jeg ikke nøle med å anbefale denne. Tyskerne kan foredle roser, men de er vanligvis tilbakeholdne med å opplyse om foreldreskapet. Så derfor altså, foreldre ukjente.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen 

Månedens rose august 2013 - THERESE BUGNET

Buskrose- Rosa Rugosa/Rynkerosehybrid
Georges Bugnet, Canada, 1950
Høyde/bredde 175cm x 150cm.
Store til svært store rosettforma, fylte,duftende  rosa blomster
Gjenblomstrende
Herdighetssone H7-H8
Foreldre: (Rosa acicularis x Rosa rugosa Kamtchatica) x (Rosa ambyotis x Rosa rugosa Plena) x Betty Bland.

Nå sitter jeg og lurer litt på hvorfor denne rosa ikke er kommet med tidligere, men nå er hun altså her, endelig. Dette er ei av de mest hardføre gjenblomstrende rosene som fins. Hun kan godt klare sone 7 og muligens også sone 8. En stor trøst for rosedyrkere over det ganske land.

Georges Bugnet kalte denne opp etter søstera si som var nonne i Frankrike. Ellers gav han rosene sine navn etter døtrene sine - 7 i tallet. Ei av dem het også Therese, men denne rosa fikk altså navn etter søstera.

Therese Bugnet blir en staselig høyreist busk, opprett med utoverhengende greiner.  Hun egner seg spesielt godt som solitærbusk, som bakgrunnsplante eller som en stor hekk. Slik jeg ser det har denne rosa bare politive egneskaper. Den er noe skyggetålende og kan også klare litt saltholdig luft og endel vind. Således egner hun seg godt i kyststrøk. Men med den særs gode herdigheten er det også ei rose for kalde innlandsstrøk. Denne rosa burde finnes i enhver rosehage med respekt for seg sjøl.

Selv om dette er en rugosahybrid ,riktignok med en noe komplisert bakgrunn, er ikke bladverket typisk rugosa. Det er nettere og sirligere og svært dekorativt syns jeg. Det er lys grønt med noe blågrønt.  Det holder seg også friskt og fint. Jeg har ikke sett antydning til sjukdom hittil.

Blomstene er til å begynne med mørk rosa, men bleikner etterhvert til lysere rosa. De er tildels svært store, flate og fylte, og viser det gule øyet i siste stadium. De har en behagelig, søtlig til dels sterk duft. Blomstringa begynner relativt tidlig, og blomstene kommer til frosten.  Det kan være nødvendig å vise litt tålmodighet i startfasen. Hun bygger seg opp en god gjenblomstring etterhvert. Voksevillighet er det ikke noe å utsette på, og grunnet sin svært gode herdighet klarer hun seg godt på egen rot og er enkel å stiklingsformere for dem som vil prøve det. Ei god rose også for naturtomter. Og så får hun også fine gule høstfarger.

Så for all del , plant denne.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen.
 
 

Månedens rose juli 2013 - PERENNIAL BLUSH

Moderne slyngrose
Tiltrukket av Bernhard F. Mehring, Storbritannia før 2007
Introdusert i Storbritannia av Ashdown Roses Historic Archive i 2007 og i Tyskland av Rosen Tantau i 2009 som "Perennial Blush"
Høyde ca 250cm
Små doble roser med klart rosa knopper som åpner seg hvite med lett skjær av rosa.
svak duft.
Gjenblomstrende
Herdighetssone H3-H4
Foreldre: Phyllis Bide (Bide 1923) x Rosa Iliensis Chrshan
Pollen : Wee Barbie

Gjenblomstrende slyngroser(ramblere) er dessverre ikke hverdagskost på markedet idag. Men de kommer så smått. Så nettopp derfor er denne vel verdt et forsøk.  Jeg planta mitt eksemplar i fjor, så erfaringene er foreløpig sparsomme. Det var Tantaukatalogen som åpna øynene mine for denne. Den måtte jeg jo prøve. Vi klarte å få den inn på det lokale plantesenteret i fjor tillikemed i år. Jeg har sett for meg at den skal kravle opp i en svartsurbærbusk og velte seg over en snøbærhekk (noe ambisiøst kan hende, men vi får se hvordan det går etterhvert.) Den siste harde vinterene greide ikke å ta knekken på den, men den frøys helt ned. Den titter imidlertid fram igjen og strever seg oppover.

De små hvite til lys rosa blomstene kan best beskrives som yndige. De skal ha litt duft, men jeg har litt problemer med å merke den foreløpig.  Det var ingen gjenblomstring første året, men det er nok med denne som med mange busk- og klatreroser at man ikke bør forvente for mye i startfasen. De opparbeider seg gjerne en bedre gjenblomstring etterhvert.

Løvet er relativt smått, mindre enn det framgår av bildet, og det har hittil ikke hatt noen form for sjukdom selv om det angivelig skal være mottakelig for meldugg. Dette er ganske vanlig for slyngroser(ramblere), og den bør derfor ikke plantes inntil en vegg, men gis luft omkring seg. Den anbefales bl.a. som søylerose.

Den har forøvrig ei søster : "Perennial Blue" som har noe mer fylte blomster med en bemerkelsesverdig farge - spesielt i starten der de framstår mørk rødfiolette med en gul midte. Fargen falmer noe etterhvert, og kjernen får mer hvitt. Blomstene på denne har litt mer duft. Den blir etter sigende ikke fullt så høy som Blushen. Denne visna også helt ned, men kommer tillitsfullt igjen. Og - ja jeg har selvfølgelig planta denne med ved siden av søstera. Jeg har bilde av begge sammen, men fargen på Bluen er vanskelig å få fram riktig, så bildet er ikke representativt nok.

Ja - forsøk gjerne disse også om dere får fatt i dem.

Tekst og foto : Arvid Jørgensen.


Månedens rose juni 2013 - TURBO

Buskrose, Rosa Rugosa/Rynkerosehybrid
Alain Meilland, Frankrike, 1994.
Synonymer: Turbo Meidiland, Turbo Rugostar.
Høyde 75cm-140cm/bredde ca 100cm
Mellomstore,løsfylte rosa/laksrosa blomster uten duft
Gjenblomstrende
Herdighetssone H5, muligens bedre
Foreldre: Fru Dagmar Hastrup x Manou Meilland. Pollen: Pink Grootendorst.

Denne så jeg første gang i Sangerhausen i Tyskland der en veletablert busk i fullt flor var et virkelig blikkfang. Vi var flere som simpelthen "måtte ha" denne. Litt skuffende var det nok at den ikke hadde noen duft, men ha den måtte jeg jo allikevel.  Vi var heldige å få den inn på det lokale plantesenteret ifjor, så nå er det ønsket etterkommet. Og jeg er svært tilfreds etter første sesong.

Jeg er noe usikker på herdigheten, da jeg ikke har funnet den omtalt i noen av de norske/skandinaviske bøkene jeg har, men jeg har anslått sone H5, muligens H6. Den hadde praktisk talt ingen nedfrysing hos meg i vinter. Den er i god vekst nå, og bygger seg opp til en fin og frodig busk i likhet med de fleste rugosahybridene.  Dessverre har blomstene som nevnt ingen duft, men det får være tilgitt. Den lyser opp i hagen.

Bladene er litt større og rundere enn vanlig for rugosa. I så måte minner den litt om David Austins Wild Edric. I likhet med moderne roser får bladene en antydning til rødbrun lett til å begynne med. noe som er litt uvanlig for rugusahybrider. Den har ikke pådratt seg noen form for sjukdom hittil, så det lover godt.

Alt i alt er dette ei rose jeg godt kan anbefale, iallefall etter de erfaringene jeg hittil har hatt.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose mai 2013 - CHARLES AUSTIN

Moderne buskrose av typen Austinrose
David Austin, Storbritannia, 1973
Mellomstore til store ,tettfylte, aprikosfarga blomster i forskjellige toner, av og til med islett av rosa.
Sterk og fruktig duft
Gjenblomstrende.
Høyde/bredde: 150cm/ ca 100cm
Herdighetssone H4
Foreldre: Chaucer x Aloha(Boerner 1949)

Ja da klarte jeg jamen å komme opp med ei Austinrose til som jeg godt kan gå god for. Til tross for at gjenblomstringa hos meg nok har vært litt så som så, er dette ei rose som ser ut til å trives i hagen min. Den har vokst tollig bra i høyde men svært lite i bredde hittil. Veksten er til dels kraftig og opprett., men den har nok allikevel kommet litt i skyggen av den langt krafigere "Rosenresli". Trivselen må vel først og fremst tilskrives den solrike vokseplassen foran huset.

Blomstene er vakre og harmoniske i fasongen, og den fruktige duften er det ikke mye å utsette på. De ser også ut til å tåle regn ganske bra. De skal også egne seg godt som avskårne i vase. (Personlig syns jeg de er finest der de står, så jeg har ikke tatt inn noen ennå.) Det hevdes at denne rosa er mottakelig både for
stråleflekk og meldugg, men den har ikke hatt nevneverdige angrep av noen av delene hittil hos meg

Gjenblomstringa kunne som nevnt ha vært bedre, men den har vist en forbausende bra vinterherdighet. Det har vært lite tilbakefrysing til tross for strenge vintre. Jeg har antyda H4. Muligens kan den klare mer under gode forhold.

Den kan også i gode strøk forsøkes anvendt som ei lav klatrerose, gjerne oppetter en staur.

Dette vil jeg også mene er ei Austinrose å begynne med .

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose april 2013 - FREJA

Moderne buskrose
Synonym: Balsgårds Freja
Ulrika Carlsson-Nilsson, Sverige, 2001
Mellomstore, løsfylte,skålforma, varmrosa blomster med lett duft.
Gjenblomstrende
Høyde/Bredde 150cm x 150cm
Herdighetssone H5-H6
Foreldre: Sympathie x L83 Ag Can

Ja kulda ser ut til å holde stand inn i april selv om sola etterhvert får litt mer tak, så kanskje vi skulle skjele til en hardhaus til for sikkerhetss skyld. Freja er et resultat av et forsøksprosjekt på forskningsstasjonen Balsgård i Kristianstad i Sverige. Balsgård er en avdeling av Sveriges landbruksuniversitet. Biologen Ulrika Carlsson-Nilsson som rundt år 2000 var tilknytta Balsgård, starta her et roseforedlingsprosjekt hvis hensikt var å utvikle hardføre og nøysomme roser for det nordlige Sverige. Flere spennende sorter blei foredla ved Balsgård og spredt rundt i Sverige og Norge for utprøving. Rosene dyrkes gjerne på egen rot slik som min Freja. Dessverre stoppa prosjektet opp på grunn av dårlig økonomi og manglende støtte.

Men altså "Freja",som er oppkalt - ikke etter sjokoladefabrikken, men etter åsatruas fruktbarhetsgudinne - Frøya på norsk. Hun har angivelig Sympathie som den ene av foreldra sine. Hva den andre angår er det for meg noe gåtefullt, men jeg mener det kan være noe som  har sitt opphav i Canada.

Freja vokser kraftig på egen rot, og kan også godt anvendes som klatrerose ved oppbinding. Hun får overhengende greiner og blir en kraftig, fin busk som egner seg godt både som solitær, som bakgrunn i store bed og som hekk o.a.  Blomstringene kommer gjerne med litt opphold imellom,  noen ganger kontinuerlig, og gjenblomstringsevnen ser ut til å bli bedre og bedre etterhvert.  Jeg har alltid sagt at jeg syns roser også er vel så pene når de blir gamle som når de åpner seg. Jeg må vel kanskje medgi at denne rosa nok tenderer litt i motsatt retning. Derfor yter nok ikke bildet full retferdighet. Noen vil kanskje også hevde at blomstene på grunn av den "vanlige" rosa fargen kan virke litt kjedelige. Det er slett ikke tilfelle. Blomstene er så menn nydelige selv om duften nok ikke er det helt store fortrinnet.

Bladene som er runde og litt blanke ser ut til å være friske. Freja har ikke hatt noen form for sjukdom hos meg, og dette er jo et stort pluss.

Freja blomstrer på årets nye skudd, så man må ta litt hensyn til det ved beskjæring.Men hun vokser kraftig, så det er ingen katastrofe. Blomstene kommer bare litt seinere.Vinterherdighet er heller ikke noe problem. Det er anslått H5-H6. Det hevdes også at hun skal tåle litt skygge og endog også litt saltråk. Min Freja står i full sol, men hun kan nok få merke litt til vestan av og til, så sistnevnte egenskap kommer nok godt med om det holder stikk.

Freja er så definitivt ei rose etter mitt hjerte. Hun ter seg slik jeg vil at roseplanter skal gjøre. Jeg sier som Dag Lyngar: Freja er ei rose det er lett å bli glad i. Jeg håper at mange får øynene opp for det etterhvert. Hun har også som nevnt flere søsken som kan være av interesse såsom f.eks. "Irma", "Anna" og "Balder".

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose mars 2013 - GLORIANA 97

Miniatyrklatrerose
Synonym: CHEWpope
Warner, Storbritannia 1997
Mellomstore mørk karmosinrøde til varmt purpurcerise blomster
Middels, søtlig og moskusaktig duft
Gjenblomstrende, nesten kontinuerlig.
Høyde/Bredde: 250cm/150cm
Herdighetssone: H2-H3
Foreldre: Laura Ford x Stephen`s Big Purple. 

Så kommer marsrosa i riktig måned. Det tok angivelig ei stund før denne uvanlige rosas gode egenskaper er blitt verdsatt. Men nå vokser dens popularitet verden over. Blomstenes farge, som først er karmosinrød og etterhvert antar en varmt purpur/cerisetone som blir mer intens etterhvert, er bemerkelsesverdig, nærmest lysende. Det har vært litt vanskelig å få fram de riktige fargetonene på denne rosa, men ved hjelp av litt triksing med skygge, kontrast og fargetoning ser det ikke så verst ut. Blomsterrikdommen er det heller ikke noe å utsette på. Kronbladene har en litt lysere farge på undersida, og de åpner seg til slutt for å vise de gule støvbærerne. Blomstene er runde, og selv om de ikke er så store, virker de solide. Kronbladene har ofte litt spisse tupper. Blomstene kommer enkeltvis eller i klaser på inntil 10, gjennomsnittelig 3-5, over hele planta, nesten ned til bakkenivå. Og de kommer nærmest kontinuerlig.

Jeg planta også denne i 2012, så erfaringa er fremdeles noe sparsom, men det er ei svært iøyenfallende rose som jeg falt for, da vi fikk den inn i det lokale plantesenteret. Jeg tok med meg den siste, og det var flere som så langt etter den.

Gloriana har miniatyrklatrerosenes små mørkegrønne skinnende blader, og kanskje dessverre for mange, en god porsjon små bustakige torner. Bladverket var friskt hos meg i fjor, selv om de angivelig kan få litt stråleflekk på høstparten.

Et aber med denne i motsetning til den forrige er nok herdighet, eller mangel på sådan. Det står sone H2-H3 i boka, så det gjenstår å se hvordan den klarer de for Sør-Norges vedkommende strenge vintrene som synes å ha etablert seg for godt. La oss klamre oss til håpet om at det er forbigående. Jeg vil allikevel si at denne er vel verd å prøve. Den kan selvfølgelig også holdes i buskform som noe i retning av ei bunndekkerrose kanskje, ved regelmessig beskjæring.

4/6/2013. Det ser ut for at herdighetssonen for denne rosas vedkommende må oppjusteres iallefall til H4. Den hadde praktisk talt ingen nedfrysing i vinter, og jeg har hørt forlydende om at dette var ei av de rosene som hadde klart siste vinteren best i Sangerhausen.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen


Månedens rose februar 2013 - ASTA VON PARPART

Busk/slyngrose, Multiflorahybrid.
Rudolph Geschwind før 1898
Introdusert av Peter Lambert i 1909 som Asta von Parpart.
Mørk rosa/mellomstore blomster med en søtlig moskusduft
Høyde 250-300cm
Herdighetssone H5
Gjenblomstrende
Foreldre: Rosa Multiflora x ei remontantrose

Så blei det altså mars før februarrosa kom. Dette skyldes en indiatur som jeg nettopp er tilbakevendt fra. Men hun kommer allikevel godt denne Asta. (Sannsynligvis tillegna adelsdama Asta Selma Alice von Parpart, født i Dorposch i Vestpreussen i 1851).

Rudolph Geschwind( 1829-1910) var en av si tids mest betydningsfulle roseforedlere. To verdenskriger for hardt fram med rosene hans, og mange er gått tapt for alltid. Men det er allikevel mange tilbake å glede seg over, som for eksempel denne : Asta von Parpart, vel ei av hans mest kjente. Geschwind hadde dessverre ikke som mange andre roseforedlere en "elev" som kunne ta over og videreføre arbeidet hans. Derfor endte det med ham. Men interessen for rosene hans har tiltatt betydelig de seinere åra, slik at han pr. idag vel må sies å ha fått den anerkjennelse som han fortjener.

En av hovedgrunnene til dette må vel sies å være rosenes herdighet. Geschwind la stor vekt på å utvikle roser som kunne tåle de ofte strenge vintrene i Mellomeuropa. Denne er heller intet unntak. Jeg har anslått herdigheten til sone 5, men hun kan nok muligens klare mer.

Et flertall av rosene hans er engangsblomstrende med mulige "etternølere". Denne er ett av unntaka. Mi plante blei kjøpt hos Hesleberg i mai 2012. Hun hadde stått i drivhus, og var i knopp da jeg planta henne. Hun kom med blomster også seinere.
Blomstene som er mellomstore har en mørkrosa farge som falmer noe, særlig i ytterkant. De er svært regelmessig, firedelt tettfylte og har en lett, fin duft. Den engelske roseeksperten Charles Quest-Ritson hevder i boka si "Climbing Roses of the World" at dette er ei av de vakreste av alle roser. Utsagnet får stå for hans regning, men vakker er hun såvisst.

Bladverket er verdt å merke seg. Det er større enn hos opphavet Multiflora, og har en for sorten noe uvanlig blåliggrønn farge, noe ala albarosenes. Det holdt seg friskt i fjor hos meg. Som antyda kan hun nå en høyde av 300cm i likhet med mange andre av Geschwinds roser, så de egner seg godt som slyng/klatreroser. Hun kan også holdes i buskform ved regelmessig beskjæring.

Tatt i betraktning de strenge vintrene vi er blitt tildelt de seinere åra, særlig i Sør-Norge, kan det kanskje være lønnsomt å skjele litt til Geschwinds roser. Velg gjerne denne.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen.

Månedens rose januar 2013 - SHARIFA ASMA

Moderne buskrose av typen "Austinrose"
David Austin, Sorbritannia, 1989
Remonterende
Store, sterkt duftende, lett rosa til ferskenrosa blomster.
Høyde/bredde: 1,25m/1m
Herdighetssone H4
Foreldre: Mary Rose x Admired Miranda .

Jeg har ved tidligere anledninger sagt at mitt forhold til Austinroser har vært noe ambivalent. Jeg syns mange av dem er litt for krevende til å fortjene klassifiseringen buskrose. Det er vel helst slik at min hage ikke egner seg så godt for Austinroser, selv om jeg godt kunne ha hatt et betydelig antall av dem. La meg derfor ikke ta motet fra dem som gjerne vil ha disse rosene i hagene sine.

Jeg vil derfor starte året 2013 ved å komme med ei som jeg varmt kan anbefale. Sharifa Asma er ei god og robust buskrose i beste David Austinstil. Den har en "håndterlig" størrelse, og den er kraftig i voksemåten, med en masse torner, dessverre, men forferdes ikke. Den holder seg jevnt over frisk og sunn i  motsetning til flere andre av Austins roser. Den kan av og til være litt sprikende i veksten, men da greinene er kraftige og robuste, virker den tett allikevel syns jeg.

De store blomstene som kommer i små klaser er lett koppforma  før kronbladene bøyer seg litt utover og danner en uformell rosett. De har en bleik perlemorrosa farge med islett av litt gult mot midten.  Inntrykket blir lett ferskenrosa for meg. Fargen falmer til nesten hvitt mot kantene. Duften er sterk og sammensatt - en blanding av søtlig, gammeldags roseduft med islett av myrra/moskus.

Gjenblomstringa er svært god nå, selv om den var litt nølende i starten. Så hvis dere tilfeldigvis skulle oppleve det samme som jeg, så bare gi litt tål.

Slik jeg ser det, er dette ei Austinrose å begynne med. Vil man ha vide, tette busker, så er anbefalinga som for mange andre rosers vedkommende, å plante flere i samme hull.

Så med Sharifa Asma vil jeg få ønske alle et riktig godt nytt (rose)år!

Tekst og foto : Arvid Jørgensen




 

Månedens rose desember 2012 - ALTISSIMO

Moderne klatrerose
G. Delbard, Frankrike 1966
Introdusert i Storbritannia av Cuthbert i 1966 som Altissimo.
Store, enkle mørkerøde blomster med en gul midte.
Gjenblomstrende til varigblomstrende.
Lite eller ingen duft
Høyde ca 300cm, bredde ca 200cm.
Herdighetssone H3-H4.
Foreldre: Frøplante av den eldre klatrerosa "Tenor".

Selv om denne rosa ikke har blomster nå i desember(hvilke er det som har det i denne sprengkulda?), så må den i kraft av fargen få representere denne måneden syns jeg. Mine andre "julerøde "roser har allerede vært med i en eller annen sammenheng, så da er ikke valget så vanskelig. Denne rosa som her i Norge nærmest er ukjent, er faktisk svært populær på verdensbasis, og den anbefales spesielt for kjølige klimasoner. Grunnen til at den allikevel ikke har fått fotfeste i Norge er vel hovedsakelig de enkle blomstene. Min erfaring er at det ikke er så lett å selge roser med enkle blomster her i Norge. Det er synd. Man gir derved avkall på mange vakre roser. En annen plausibel forklaring kan også være dens  opprinnelsesland, Frankrike. Vi har vel ikke helt den samme tiltrua til roser herifra, som vi har fra f.eks. Tyskland.

Jeg var så heldig å få fatt i Altissimo i det lokale plantesenteret i vår(vi er to som er så heldige å få være med å ta ut roser for salg, og vi ser foreløpig ut til å ha lykkes med å skape vid blest om roseutvalget på Grønhaug.) Jeg er således ikke helt sikker på hvordan den vil klare seg framover. Vi ser dessverre ut til å gå nok en sprengkald vinter i møte. Og det er da nærliggende å tru at nok en sommer vil regne bort. Jeg håper det går bra, for dette er virkelig ei fasinerende rose som jeg vil unne mange flere å ha i hagen sin. De store, enkle, mørkerøde, nærmest fløyelsaktige blomstene er virkelig et syn. De sitter gjerne i små klaser, undertiden enkeltvis,på lange stilker(se bildet).De egner seg godt til snitt, og står lenge i vann. Fargen er svært holdbar, og blomstene har ikke noe hvitt øye. Kjølig vær produserer de største blomstene, og de varmeste fargene. Gjenblomstringa er bra, ofte kontinuerlig .Det hevdes at de har en lett duft. Personlig har jeg vanskelig for å fange opp noen duft i det hele tatt, men det er selvfølgelig tilgitt. 

Bladverket er mørkegrønt og blankt, og nye skudd har først den sedvanlige rødbrune fargen før de fullt utvokste bladene blir mørkegrønne.
Planta er stort sett sunn, men bladene kan få noe stråleflekk på høstparten.
Selv om jeg ikke har så mye erfaring med Altissimo ennå, vil jeg allikevel anbefale å prøve den hvis dere kan få fatt i den. Navnet Altissimo(Den høyeste/ypperste)forplikter jo også. Jeg skulle veldig gjerne ha tatt inn blomster av denne til jul. Kanskje jeg lykkes en gang. Så altså, med Altissimo ønsker jeg alle en riktig gledelig jul!

Tekst og foto: Arvid Jørgensen.


Månedens rose november 2012 - MARGUERITE HILLING

Moderne buskrose
Sport(Spontanhybrid) av "Nevada"
Oppdaga av Thomas Hilling og introdusert i 1959 av T. Hilling & Co som "Marguerite Hilling".
Mellomstore til store, doble rosa blomster med lett duft.
Gjenblomstrende.
Høyde: 200 - 250cm
Herdighetssone H6

Egentlig hadde jeg valgt ut ei annen rose, men siden frøken Hilling i øyeblikket skilter med et par fine blomster samt også noen knopper, måtte hun jo få lov til å til å representere november. I går fikk vi de første snøfnugga her på Lista, samt også litt nattefrost, så man veit jo ikke om det holder til november. Men det ser bra ut foreløpig.

Som nevnt er dette en spontanhybrid av den eldre "Nevada" ,foredla av den spanske roseprodusenten Pedro Dot i 1927. Den eneste forskjellen synes å være blomsterfargen som er rosa til dyp rosa -  mer rosafarge  enn Nevadas blomster av og til kan ha. Blomstene kommer utover i hele sesongen, av og til med et opphold. Som sin eldre søster er hun svært fotogen. Nevada har tidligere figurert både som månedens rose og blant mine favoritter. Denne føyer seg pent inn i rekka av sistnevnte. Disse to søstrene er gjerne omtalt som mandarinrosehybrider. Mange har imidlertid etterhvert begynt å stille seg tvilende til dette opphavet. Hvor de hører hjemme, er så et åpent spørsmål. 

Bladverket som ligner Nevadas, er som dennes utsatt for stråleflekk, noe som til tider kan se litt trasig ut. Men fortvil ikke. Hun ser ikke ut til å la seg affisere nevneverdig.

Hun kan bli en stor busk, og det er som sådan, med sine overhengende greiner ,at hun  kommer best til sin rett syns jeg. Imidlertid kan man også forsøke å dyrke henne som klatrerose inntil enn vegg; eller ved jevnlig beskjæring prøve å få til en litt mindre og tettere busk. Hvordan man velger å gripe det an vil jeg overlate til den enkelte. Jeg anbefaler henne gjerne.

Tekst og fotos: Arvid Jørgensen

 

Månedens rose oktober 2012 - RUGELDA

Moderne buskrose
W. Kordes & Søhne, Tyskland, 1989
Mellomstore til store, tettfylte, gyllengule, lett duftende blomster med oransjerødt til mørkrosa islett som er særlig framtredende i knoppstadiet.
Høyde ca 200cm
Herdighetssone H5
Foreldre: Bonanza (Kordes 1983 x Robusta (Kordes 1979)

Ja så blei det jammenimeg en rugosahybrid denne gangen også da. Sett på makan. Hovedårsaken nå er nok at mitt eksemplar, som jeg forøvrig planta i våres, står og lyser med to fine blomsterklaser. Så da var det ikke noen annen råd enn at den måtte få lov til å representere oktober. Blomstene har jo også litt "høstfarger" da.

Når man ser på bladverket kan man tydelig se "rynkene". Forskjellen på denne og de "tradisjonelle" rugosahybridene er at bladene har en mørkere grønnfarge og at de er skinnende blanke. Således framstår denne mer som ei "vanlig" rose. Mange som av en eller annen grunn synes å ha en viss aversjon mot rugosarosene kan derfor trygt satse på denne.

Jeg er svært godt fornøyd med Rugeldas første sesong i hagen min. Den har blomstra bra, og det har hittill ikke vært antydning til  noen sjukdom på den. Den har også kommet med et kraftig, nytt skudd. Denne rosa synes å være kraftig og robust. Jeg har antyda sone 5. Kanskje kan den klare mer. Det er lov å prøve. I gode strøk av landet kan den godt anvendes som ei lav klatrerose.
Blomstenes gyllengule farge med islett av oransjerødt til mørk rosa står også godt til det mørkegrønne, blanke bladverket syns jeg. Fargene falmer imidlertid litt etterhvert.  Mange vil kanskje synes dette er et aber. Det gjør ikke jeg. Duften er lett men behagelig. Det er ingen typisk rugosaduft.

Det sies at man ikke bør beskjære denne for mye da den ikke liker det. Så la den derfor få lov til å utfolde seg litt. Etter første sesong har jeg store forventninger til denne.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen. 



   

Månedens rose september 2012 - NEW CENTURY

Buskrose, Rosa Rugosa/Rynkerosehybrid
Dr. Walter van Fleet, USA, 1900
Introdusert i USA av Conrad & Jones som "New Century"
Høyde ca 150cm.
Store, tettfylte, rosa, sterkt duftende blomster.
Gjenblomstrende.
Foreldre: Rosa Rugosa f. alba Rehder x Clotilde Soupert(Polyanta - Soupert et Notting 1890.)
Herdighetssone H6

Mange vil vel kanskje gi seg over når det nå kommer nok en rugosahybrid. Men som før antyda, dette er roser som krever lite og gir mye igjen; roser som egner seg ypperlig som "begynnerroser". Samtidig er de hardføre og nøysomme, og de fortjener derfor større oppmerksomhet en det de vanligvis får.

At denne har fått navnet "New Century" ( Nytt Århundre"), er vel ikke så vanskelig å gjette. Den kom jo i 1900. Nå har vi passert et nytt århundre, for ikke å si et nytt årtusen, så jeg mener at det er på sin plass å skape litt oppmerksomhet om denne igjen.

Den har et typisk rugosaløv selv om bladene synes noe mindre og lysere på farge enn hos andre rugosaroser; iallefall hos meg. Løvet holder seg stort sett friskt, og får gjerne gule høstfarger som hos de fleste rugosahybridene. Blomstene som har en klar rosa farge er ganske tettfylte og har en sterk duft. I motsetning til mange gjenblomstrende buskroser, gjerne av litt eldre årgang, blomstra den igjen allerede første året jeg hadde den. Det er i øyeblikket en blomst på busken, pluss noen knopper, så det passer jo fint. Den synes å drukne litt i forkant av den langt kraftigere "F.J.  Grootendorst", og har ikke forgreina seg så mye hittil. Det vil kan hende bli bedre hvis jeg forsøksvis klipper den tilbake noe. Vi får se.

Hvorom allting er, så er dette nok en rugosahybrid som jeg er glad for å ha i hagen min. Kanskje det er noen der ute som også vil prøve seg. Gjør gjerne det.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose august 2012 - BRIAN RIX

Moderne buskrose
Harkness, Storbritannia 1999
Synonymer: HARflipper, The Mencap Rose.
Mellomstore, lettfylte, sterkt duftende rosa blomster, med en anelse lilla skjær.
Gjenblomstrende
Høyde ca. 150cm
Herdighetssone H4
Foreldre ukjente.

Denne rosa var det Gerd Anvik i Hurum som i si tid "prakka" på meg ved å tale varmt om den. Så jeg lot meg besnære. Erfaringene med denne har vært noe delte siden jeg fikk den. Blomstene var heller små og litt pjuskete. Den stod liksom og stura, og forsvant tilsynelatende helt for meg på et tidspunkt; hvilket fikk meg til å gi den opp som tapt. Men det var bare tilsynelatende, for nå ser den ut til å "sjebe seg" som det heter på disse kanter.  De sterkt moskusduftende blomstene er større og finere, og den har også kommet med etpar nye skudd. Så det er kanskje liv laga allikevel.

Det blanke bladverket som er litt rødbrunt i starten, kan få litt stråleflekk på ettersommeren, men det har ikke tatt helt overhånd. Litt sprøyting kan være nødvendig til tider. Selv om den kan bli relativt høy( i sitt hjemland England over 2meter) ser den ut til å holde seg godt oppreist ved egen hjelp, i en høyde av 100cm - 150cm.

Jeg har , kanskje noe ufortjent, vært litt usikker på engelske rosers herdighet, men jeg regner med at denne bør kunne klare sone H4.

Ja, skal vi plante denne da tro? Den er kanskje ikke av de enkleste å få fatt i, og det setter jo visse begrensninger. Det er de store kjedenes svøpe som henger over oss. De veit jo selvfølgelig best hva vi vil ha. Hvilket resulterer i faste kjedelige sortimenter år ut og år inn. Men har du lyst på noe spesielt, så er det vel verdt et forsøk. Det er hjelp å få. Da den nå ser ut til å livne til, syntes jeg at den iallefall kunne fortjene en plass som månedens rose.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen.

Månedens rose juli 2012 - SOMMERABEND

Moderne floribundarose/bunndekkerrose
Kordes, Tyskland 1995
Synonymer: Summer Evening, Red Immensee.
Små til mellomstore,enkle til doble, mørkerode blomster i store klaser
Ingen duft.
Gjenblomstrende.
Høyde og bredde kan variere noe alt ettersom hvordan man velger å dyrke den.
Herdighetssone H4 - muligens H5
Foreldre ukjente.

Egentlig hadde jeg tenkt å velge "søstera"," Sommermaerchen", som månedens rose for juli. Denne har imidlertid Dag Lyngar presentert på behørlig vis i den nye boka si, så derfor blei det altså "Sommerabend" isteden. Og det er slett ikke noe dårligere valg når jeg tenker meg om.

Denne rosa selges nok helst som bunndekkerrose. Den har en noe besynderlig voksemåte som fasinerer meg litt, derav den diffuse uttrykksmåten betreffende høyde og bredde. Høyden blir som regel ganske lav, da greinene som kan nå over en meter har det med å vokse ut i bredden isteden. Plutselig kan de store blomsterklasene dukke opp helt andre steder enn man forventer. Såsom den på bildet som sneik seg behendig bak andre roser og la seg pent over naboens gjerde. Det var ikke før blomstene kom at jeg skjønte hvilken rose det var. Og slik holder den på også til sidene, med min uforbeholdne velsignelse.

Duften mangler som sagt, men den er en fargeklatt - eller skal vi heller si fargeklatter- i bedet, så det er tilgitt. Løvet som er mørkegrønt og blankt holder seg jevnt over friskt. Hvis man ikke ønsker at den skal finne veien rundt omkring på egenhånd slik som hos meg, kan man jo klippe den tilbake så den danner en mer pyntelig busk etterhvert. Personlig har jeg fått en forkjærlighet for denne litt uberegnelige voksemåten, så jeg lar den bestemme sjøl..

Men prøv den gjerne, og se hva som passer best. Den er vel verd å dyrke.

P.s. Bladverket til venstre i bildet tilhører ei annen rose som jeg ikke veit navnet på. Den blei innkjøpt som "Eugenie Guinoiseau", hvilket det ikke er. Jeg har foreløpig landa på "Petite Lisette". De som i tillegg øyner etpar ranker av strandvindel har helt rett. - Dessverre.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen.

Månedens rose juni 2012 - MAIGOLD

Moderne busk/klatrerose
Kordes, Tyskland 1953
Duft: sterk, myrrhaliknende og lett fruktig.
Blomster mellomstore til store, løsfylte
Ett hovedflor tidlig i sesongen og deretter sporadisk.
Høyde inntil 3m
Herdighetssone H4, muligens H5
Foreldre: "Poulsen`s Pink x "Fruehlingstag"

Dette er en gammelkjent sort som har vært svært populær i Norge og i kjølige strøk forøvrig, nettopp på grunn av sin herdighet og tidlige blomstring. Gjenblomstringa kunne nok med fordel vært bedre, men dens andre kvaliteter teller vel så mye. Navnet som jo betyr "Maigull" henspiller på blomsterfargen og dens tidlige blomstring. I sitt hjemland Tyskland, blomstrer den da også i mai. Her hjemme må vi nok vente til ut i juni før blomstene kommer. Så derfor passa det godt å velge denne som månedens rose for juni.  Blomsterfargen er også som navnet tilsier gyllengul med islett av aprikos. Fargen falmer til bleikgult i varmt vær, mens den holder seg godt i kjølig vær. Blomstene kommer enkeltvis eller i små klaser. Duften er som nevnt over litt spesiell. Den likner "Aicha" og andre roser av samme type. Noen drister seg endog til å beskrive den som stinkende. Jeg har bevisst unnlatt å gjøre det da jeg liker duften svært godt.  Bladverket som først er lett bronseaktig ,antar seinere en sterk lysegrønn farge. Det har stort sett vært friskt hos meg, men kan undertiden få angrep av svartflekk. Planta er godt utstyrt med lange og tynne torner.

Selv om Maigold egentlig er ei buskrose, kan den som nevnt bli så høy at den med fordel også kan anvendes som klatrerose. Et velvoksent eksemplar i full blomst er et betagende syn.

Den tåler også mager jord og skal være lett å siklingsformere for dem som måtte ønske det.  Så derfor sier jeg : velg ikke bort denne selv om noen kanskje litt nedlatende  vil si at den hører med til de "gamle traverne".

Tekst og foto: Arvid Jørgensen.

Månedens rose mai 2012 - RED NELLY

Gammel buskrose
Hybrid av Rosa Spinosissima(Pimpinellrose/Lirose)
Ukjent opprinnelse
Enkle, sterkt duftende, ceriserøde blomster med lysere bakside.
Engangsblomstrende, relativt tidlig
Høyde inntil 150cm
Herdighetssone H6-H7

Det var først og fremst i Skotland at man i tidligere tider, nærmere bestemt på 1700 tallet, framforedla hybrider av Rosa Spinosissima; i Norge kjent som Pimpinellrose eller Lirose. Ønsket var å frambringe hardføre og nøysomme roser for litt barskere klimasoner. Den dag i dag er disse rosene kjent som Scottish Briars på engelsk. Da de gjenblomstrende rosene gjorde sitt inntog, ble disse etterhvert skjøvet ut i glemsel. Av de mange sortene som en gang blei framforedla er "Red Nelly" en av de få som fremdeles eksisterer. Den kalles også "Single Cherry". Noen mener at det dreier seg om to forskjellige sorter, men da de er til forveksling like, er det nok muligens snakk om ei og samme rose.

De iøyenfallende, små til mellomstore blomstene har en sterk moskusaktig duft som er karakteristisk for denne typen roser, og som vi også finner igjen i bl.a. "Aicha" og Fruehlingssortene, samt endel Austinroser.De tåler regn godt. Røde Nelly danner en fin busk med overhengende greiner, og  hun blir ikke så veldig høy. Med rett beskjæring, kan hun også bli ganske blomsterrik. Bladverket er sirlig og hittil sjukdomsfritt hos meg. Selv om hun står litt inneklemt, og får endel skygge på seg av andre planter/roser, klarer hun seg bra.

Pr idag er det ikke lenger Skotland men Finland som er mest kjent for pimpinellrosene sine. Her har man utvikla et stort antall hybrider som egner seg spesielt godt for finsk klima. Mange ser svært attraktive ut. Og de tåler en støyt.
Etterhvert er det nok flere her hjemme som også har stifta bekjentskap med Finlands "varemerke" i roseveien, nemlig den som på svensk går under betegnelsen "Finlands vita ros". Det fins faktisk også en norsk utgave av denne, nemlig "Totenvikrosa"

Men altså - "Red Nelly" er vel verd en plass i hagen, spesielt hvis du bor litt værutsatt til.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen.

 

Månedens rose april 2012 - BELLE SANS FLATTERIE

Gammel buskrose av typen Gallica/Provinsrose.
Jean-Francois Godefroy, Frankrike 1820
Tettfylte mellomstore til store blomster
Duft svak og søtlig
Engangsblomstrende
Høyde vel 1m. Bredde ca 80cm
Herdighetssone H5.

Det ser ut til å herske endel tvil om opphavet til denne rosa. Ved siden av det franske opphavet er det også angitt en ukjent hollandsk foredler år 1806. Man har ment at dette var ei av de rosene som Napoleons hustru Keiserinne Josefine dyrka, men mye tyder på at dette ikke stemmer helt. Hvorom allting er, så regnes denne som ei av de beste og sunneste i sitt slag.

Blomstene er tettfylte, mellomstore til store i varmt rosalilla nyanser med bleikere undersider. Duften er noe svakere enn man kunne forvente av denne typen roser, men det er ikke noe stort aber. Denne blir i likhet med mange gallicaroser, til en fin, harmonisk busk med for mange en passe høyde og bredde.  Den er blomstervillig, og har holdt seg frisk og fin hos meg. Det ser også ut for at blomstene står seg tollig bra i regn.  Planta har få torner, noe som også er et pluss. Greinene har av og til en tendens til å bøye seg og henge litt. Noe støtte kan nok være på sin plass av og til.

Det har dessverre,  til tross for mange iherdige forsøk gjennom tidene, aldri lykkes noen å frambringe gjenblomstrende gallicaroser. Så altså, den blomstrer dessverre bare en gang. Men vi må jo også finne plass til noen slike i hagene våre. Denne ser ut til å være et bra alternativ i så måte. Dessverre har den skranta noe i hagen min, da den står litt inneklemt og delvis mørkt, så den må nok få en annen plass skal den komme helt til sin rett. Vi får se om ikke dette kan la seg gjøre i år.

Det franske navnet Belle sans Flatterie som betyr vakker uten smiger, forplikter jo også.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen




Månedens rose mars 2012 - EMELIE

Moderne klatrerose
Kordesiihybrid
Lennart Mellbye, Grefsheim
Høyde 200-300cm
Lett duft
Sport(Spontanhybrid) av Leverkusen
Herdighetssone H4

Denne klatrerosa oppstod som en sport(spontanhybrid) av den velkjente "Leverkusen" hos Lennart Mellbye på Grefsheim, ved at noen blomster antok litt andre fargesjatteringer enn de normale gule. Greina som disse blomstene satt på blei klipt av og nye planter blei foredla av stiklinger. Mange roser har gjennom tidene oppstått på denne måten. Den mest kjente er vel den evig populære ""New Dawn" (Dr. W. van Fleet). "Emelie" likner sitt opphav i alle deler bortsett fra blomsterfargen. Blomstene ,som har en lett duft liksom "Leverkusen" ,har farger som går i gyldne ferskenrosa nyanser, noe som gjør dem svært attraktive. Rosa blei da også kåra til publikums favoritt i Trædgårdsføreningens rosepark i Gøteborg for noen år siden. 

I min hage har ikke "Emelie" hatt en like kraftig vekst som sitt opphav, men hun har bygd seg opp sakte men sikkert. Hun har også ,i likhet med sitt opphav , vært litt utsatt for stråleflekk, noe hun ikke har tatt nevneverdig skade av. Så hun er vel verd å dyrke. Så er hun jo norsk da, og det har vi vel lov til å være litt stolte av. Det er ikke mange roser som er framforedla i Norge. Arne Lundstad er vel den eneste roseforedler av betydning vi har hatt. Så altså - prøv gjerne denne.

På bildet har "Emelie" diskret selskap av den røde "Burghausen"

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

 

Månedens rose februar 2012 - KORDES ALOHA

Moderne klatrerose.
Kordes & Søhne, Tyskland, 2003
Registreringsnavn: Korwesrug. Introdusert i Canada i 2007 som "Aloha"
Mellomstore til store, lett fruktig duftende blomster i relativt store klaser
Gjenblomstrende
Høyde ca 250cm, bredde ca100cm
Herdighetssone H4 
Opphav:" Westerland" x" Rugelda" 

Denne moderne klatrerosa må ikke forveksles med Boerners "Aloha" fra 1949. Denne går derfor ofte under betegnelsen Kordes Aloha for å holde dem adskilt.

Dette er ei klatrerose av ny dato som jeg godt kan gå god for. Den har hittil ikke sendt opp så mange skudd fra bakken, men vokser tildels kraftig i toppen. Hos meg står den planta inntil en buegang, og det er ikke så nøye om det ikke kommer så mye der nede. Men jeg håper jo at den vil bygge seg opp etterhvert. 

Sjukdomsresistensen er det ikke noe å utsette på. Den har hittill vært frisk og fin hos meg.  De tettfylte blomstene som har fargesjatteringer som spenner fra gyllengult/aprikos til rosa, tåler også regn meget bra. Dette kommer jo godt med om sommeren iår blir lik den ifjor. Den nostalgiske blomsterformen er jo også et pluss. Duften er som nevnt lett og fruktig, nok et pluss.

Noen vil kanskje si at fargen kan være litt vanskelig å kombinere med andre farger, men iallefall syns jeg at den gjør seg godt sammen med klematisen "Carmencita" (Se bildet). Ja jeg liker denne godt. Jeg har antyda herdighetssone H4. Muligens kan den klare mer under gode forhold. Den hadde praktisk talt ingen tilbakefrysing etter de to siste harde vintrene.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen. 

Månedens rose januar 2012 - MADAME PLANTIER

Gammel buskrose
Alba - Noisettehybrid
Plantier Frankrike 1835
Mellomstore, hvite, tettfylte, lett duftende blomster.
Engangsblomstrende
Høyde inntil 3,5m, bredde ca 2,5m
Herdighetssone H6

Det er sagt om denne rosa at hvis den hadde vært gjenblomstrende så ville den ha vært blant verdens mest populære. Men dessverre , den blomstrer altså bare en gang, men over en lengre periode og med slike mengder av blomster at de nesten skjuler bladverket. Det er et syn å se veletablerte eksemplarer av denne rosa som store snødriver - midt på sommeren.  Den er ofte planta som frittstående busk som uten støtte vil breie seg utover. Med støtte vil den egne seg utmerket som klatrerose da den godt kan nå en høyde på over tre meter som sådan.

Opphavet til denne rosa er et mysterium. Den har vært klassifisert som albarose, men det er helt tydelig at den også har et annet slektskap. Mange heller til den oppfatning at den  har mye av noisettrosene i seg, hvilket er påfallende da de fleste noisetterosene er så lite herdige at de neppe egner seg for planting i Norge i det hele tatt. Mens altså denne godt kan klare sone H6.

Duften er ikke av de aller sterkeste, men lett og behagelig frisk og litt moskusaktig. Blomstene er mellomstore og tettfylte rein hvite med et lett anstrøk av rosa i starten ,spesielt framtredende i knoppstadiet.De kan også av og til ha et knappforma øye.Busken er torneløs, noe som nok mange vil sette særlig pris på. Sjukdomsresistensen er det heller ikke noe å utsette på. Den har stort sett vært frisk og fin hos meg. Et aber er at blomstene ikke tåler regn så godt, og at de ikke er selvrensende.
Men alle de andre gode egenskapene tatt i betraktning, kan vi vel tilgi dette.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen 

Velkommen til hjemmesiden vår

Månedens rose desember 2011- QUEEN ELIZABETH

Moderne rose Floribunda,Grandiflora
Dr. Walter E Lammerts USA 1954
Introdusert i USA av Germain Seed and Plant Co. i 1954 som "Queen Elizabeth"
Synonymer "Queen of England", "The queen Elizabeth Rose"
Gjenblomstrende
Store fylte rosa blomster med svak til middels,litt søtlig duft.
Sone H4- H5
Høyde ca 2,5m, Bredde ca 1m
Opphav : "Chalotte Armstrong" x "Floradora"

Dette er nok ei av de mest populære rosene i Norge gjennom tidene, og den holder fortsatt stand. En av grunnene til at jeg har valgt den som desemberrose er at den fremdeles idag, 2/12, har blomster i hagen min. Hovedårsaken til dens popularitet her hos oss er nok en kombinasjon av herdighet og at den framstår som ei stilkrose. Selv om dette faktisk er ei klaserose av typen floribunda ,kommer blomstene ofte en og en, noe som gjør den velegna til snitt. Den har også god gjenblomstring. Blomstene er fylte uten altfor mange kronblader. Som antyda kan den bli ganske høy.Med pyntelig beskjæring kan den nå en høyde på over to meter. Jeg har sett et eksemplar i Korshavn som vokste helt opp mot gavlen på et hus.  Det fins forøvrig også en klatrende utgave av denne rosa.  Den er relativt sterk mot sjukdom, og blomstene tåler meget godt regn.

Mitt eksemplar som jeg har hatt i mange år, har derimot ikke helt svart til forventningene. Blomstringa har vært jevnt over dårlig av en eller annen grunn - inntil den fikk kniven på strupen og jeg gav den klar beskjed om at den skulle få lov å være i hagen om den kunne være klatrestativ for klematisen "The Vagabond". Ellers var det ut. Så ble det jo endelig fart i sakene da. Er det ikke merkelig? Jeg kjenner mange som har opplevd det samme. Når man truer plantene med å fjerne dem, skjer det ofte at de skikker seg. Av og til har jeg lurt på om det er noe de fornemmer på en eller annen måte.

Vel, vel, fortsett bare å plante denne rosa. Den er en trøst for dem som vil dyrke stilkroser i vårt kalde land.

Den andre rosa i bildet er moskatahybriden "Cornelia".

Tekst of foto: Arvid Jørgensen  

Månedens rose november 2011 - ROKOKO

Moderne buskrose
Hans Juergen Evers 1987
Introdusert av Rosen Tantau i Tyskland i 1987 som "Rokoko"
Gjenblomstrende
Lys gulhvite, mellomstore til store, løsfylte blomster med rosa innslag
Høyde ca 140cm
Sone H5
Opphav: White Hedge x tehybrid

Denne buskrosa har jeg etterhvert fått litt sans for, vesentlig fordi den har klart seg bra på en plass hvor jeg tidligere ikke har fått til roser. Den står litt inneklemt, men den vokser og blomstrer bra likevel.  Den har dessuten vært helt fri for sjukdom hittil hos meg, hvilket er et stort pluss. Samt at blomstene også ser ut til å tåle regn godt. De er svakt duftende, og kan være litt rufsete og sjarmerende på samme tid.  Den frøs nesten helt ned etter de siste kalde vintrene, men kom bra fra grunnen igjen, så den tåler nok litt. Jeg har antyda sone 5. Jeg syns den absolutt er verd et forsøk.

Det fins også på markedet en Rugosahybrid som heter det samme og som altså ikke må forveksles med denne. 

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

  

Månedens rose oktober 2011 - ILLUSION

Moderne klatrerose
Reimer Kordes Tyskland 1961
Store,fylte røde til mørkerøde blomster med lett duft
Gjenblomstrende.
Høyde 250cm-300cm, bredde ca 150cm
Herdighetssone H4
Rosa Kordesiihybrid

Denne herdige klatrerosa som kom allerede i 1961, ser ikke ut til å ha slått helt an her i Norge. Den har vært frisk og fin hos meg hittil. Den har foreløpig ikke hatt særlig kraftig tilvekst, men ser ut til å bygge seg opp sakte men sikkert. Et stort aber er at blomstene ikke tåler regn så godt. Den anbefales imidlertid for planting i kjølige strøk, noe som fikk meg til å peile meg inn på den for noen år siden.

Herdigheten er det ikke noe å utsette på. Den har klart de siste vintrene uten nevneverdig nedfrysing.  Sjukdomsresistensen ser også ut til å være svært god hos meg. Det påstås et sted at denne rosa har sterk duft. Personlig syns jeg at dette er en sterk overdrivelse. Duften er for meg meget svak om det er noen i det hele tatt. Det har jeg imidlertid også for denne rosas del tilgitt for lengst. 

Jeg har hatt litt problemer med å lykkes med de mørkerøde klatrerosene av en eller annen grunn. Kanskje fordi jeg liker dem så godt. Jeg nærer imidlertid forhåpninger i så måte når det gjelder denne.

Opphavet til denne rosa er ikke angitt, men det er altså en Kordesiihybrid som det kom mange av på markedet i 1950 og 60 åra. Mange av dem regnes den dag i dag for svært gode roser spesielt for kjøligere klimasoner.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen 

Månedens rose september 2011 - JACQUELINE DU PRE

Moderne buskrose
Harkness & Co. Ltd, Storbritannia 1988
Mellomstore til store enkle til doble hvite blomster med lys rosa til kremgule sjatteringer.
Sterk moskusaktig,lett sitrusprega duft
Gjenblomstrende
Høyde 130cm-180cm, bredde 75cm-100cm
Herdighetssone H4
God sjukdomsresistens
Radox Bouquet x Maigold

Denne rosa fra England har vist seg som ei god vokse- og blomstervillig rose hos meg. Den ser ut til å tåle regn godt, og har ellers ikke hatt nevneverdige angrep av sjukdom. Under gode forhold kan den utmerket godt bli ei lav klatrerose. De to siste vintrene som begge var tøffe ,også her på Lista, har den klart svært bra ,uten nevneverdig nedfrysing. Den står noe inneklemt plassert og får også endel skygge på seg store deler av dagen. Dette ser imidlertid ut til å gå greit. Den har selskap med en av sine foreldre - Maigold.

Det er mulig jeg hittil har gjort engelske roser urett idet jeg har innbilt meg at de kanskje ikke er så herdige og nøysomme som jeg forventer, og erfaringa med Austinrosene har vært både og. Jeg har hatt en tendens til å foretrekke tyske og mellomeuropeiske roser som er avhengige av å tåle tøffere vintre på "hjemmebane". Her er et utmerket eksempel på at engelskproduserte roser godt kan klare seg i denne konkurransen. Og det fins nok mange flere av dem. 

Mange syns ikke så mye om den spesielle moskusaktige duften som også mange Austinroser har. Personlig liker jeg den svært godt. Denne kommer nok snart til å være blant favorittene.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose august 2011 - AMERICAN PILLAR

 Kraftigvoksende slyngrose
 Tiltrukket av Dr. Walter van Fleet USA 1902
 Introdusert i USA av Conard & Jones i 1908 som American Pillar
 Små til mellomstore, enkle ,dyp rosa blomster med et karakteristisk hvitt øye
 Ingen duft
 Høyde 500cm, bredde 300cm
 Herdighetssone H3-H4
 Engangsblomstrende relativt seint i sesongen
 Rosa Wichuraiana Crep.synonym x Rosa Setigera Michaux

 Denne  svært kraftigvoksende slyngrosa oppnådde en enorm popularitet da den kom på markedet i begynnelsen av forrige århundre, en popularitet som den beholdt langt utover i århundret. Man kan ennå slumpe å treffe på den i velsassorterte plantesentre. Her på Lista fins fremdeles gamle eksemplarer av den i Loshavn.

Den har en ubendig voksekraft, og kan sette årsskudd på bortimot 5m i løpet av en sesong. Den har kraftigere greiner enn mange andre slyngroser av denne typen, men på grunn av sin lengde kan de relativt enkelt ledes i ønska retninger.
Min American Pillar har sammen med slyngrosa Sander`s White Rambler inntatt lysthuset mitt fullstendig. Men det får de lov til. Etter mye regn i sommer måtte jeg mobilisere alle mine krefter for å løfte store deler av rosene opp på taket så jeg kunne komme inn i lysthuset.

Blomstene kommer i store klaser med hovedblomstring i annen halvdel av juli. Som nevnt har de ingen duft, men det er selvfølelig tilgitt. 

I likhet med de fleste roser av denne typen er den utsatt for meldugg, og anbefales derfor ikke planta inntil en vegg. Mitt eksemplar har hatt meldugg flere ganger, men det er så stort og kraftig at melduggen ser ut til å gi opp kampen. Når det gjelder annen form for sjukdom ser den ut til å skjære klar.
Blomstene har heller ikke noe problem med regn ser det ut til.
Det sies også at denne rosa vokser og blomstrer like godt både i kjølig og varmt klima. Den har også klart to tøffe vintre uten nevneverdig nedfrysing.

Så har du et tre du vil kle, eller et lysthus eller liknende; samt en porsjon mot, så er det fritt fram. 

Tekst of foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose juli 2011 - BLANC DOUBLE DE COUBERT

Rosa Rugosa/Rynkerosehybrid
Charles Marie Pierre Cochet - Cochet, Frankrike 1893
Høyde 120-200cm
Herdighetssone H6-H7
Gjenblomstrende
Løsfylte hvite blomster med sterk duft

Det er ingen hemmelighet at jeg har en spesiell forkjærlighet for rynkerose og dens hybrider. Denne kom til meg for endel år siden som rotskudd fra hagen til Olaug Hartveit på Skeibrok her på Lista. Olaug var et ivrig og positivt hagemenneske som var veldig glad i hagen sin, og som var en primus motor i det lokale hagelaget. Dessverre tapte hun kampen mot kreften for ikke så lenge siden. Men rosa hennes står der og blomstrer som aldri før. Den har aldri vært så fin som i år. Er det ikke underlig? På en måte er det jo som hun er lys levende fremdeles.

Ja denne skyter altså rotskudd da, men er det ikke godt at noen roser gjør det? Så har vi noe å gi bort - og å få.

Den kan bli litt slengete i veksten, og kan med fordel bindes opp litt. De løsfylte blomstene som har fin rugosaduft, kan i likhet med de fleste hvite rugosahybridenes blomster balle seg litt og få brune kronblader i regnvær. Men selv om sommeren i år var fuktig, tok de ikke nevneverdig skade. Noen har sagt om blomstene at det er de reinest hvite av alle hvite roser. Som de fleste rugosahybridene er den hardfør og nøysom og lett å dyrke og sjukdomsresistensen er det ingenting å si på, så hvorfor ikke da prøve denne?

Tekst of foto: Arvid Jørgensen.

Månedens rose juni 2011 - APPLEJACK

Moderne buskrose
Dr. Griffith J. Buck USA 1973
Høyde 150-250cm
Gjenblomstrende
Frø: "Goldbusch" Pollen Josef Rothmund x Rosa laxa Retzius
Herighetssone H6 muligens høyere. Det sies at Buck anvendte denne rosa i sitt rosetiltrekkingsprogram som "Antifreeze"

Jeg kjøpte denne rosa ifjor under rosedagene i Freiaparken og jeg anser meg heldig som har fått fatt i den. Den ser ut til å te seg akkurat som jeg vil at en roseplante skal gjøre. Den skyter bra fra basis og busker seg slik jeg vil de skal gjøre. Den er heller ingen smågutt på noen måte, så bare den får litt tid på seg, så satser jeg på at den blir en pryd for hagen. De enkle til doble rosa blomstene som dufter lett fruktig og krydderaktig er også svært vakre syns jeg.

Herdigheten er også en stor fordel nå når vi har vært igjennom to strenge vintre på rad. Denne er utvikla for å tåle de strenge vintrene på de amerikanske præriene og den hadde ingen tilbakefrysing hos meg etter siste vinter.

Vi er vel kommet dithen nå at vi selv her på det "blide Sørland" så smått har begynt å rette blikket mot noe mer herdige roser enn de vi har hatt i tankene hittil. Med dette for øye ser denne ut til å være et meget godt valg. Jeg håper vi med tida kan få inn flere roser fra USA, ikke bare de canadiske. Jeg har i mange år vært på jakt etter klatrerosa "Viking Queen", og jeg har ennå ikke gitt opp håpet. Bare navnet burde jo få den til Norden straks.

Tekst of foto: Arvid Jørgensen  

Månedens rose mai 2011 - RYNKEROSE/ROSA RUGOSA

Botanisk art
Stammer fra Østasia - Korea,Japan,Kina og det nordøstlige Russland.
Ført beskrevet av Thunberg i 1784 som også brakte den til Europa 50 år seinere.
Høyde 1-2meter
Sone H6
Enkle, røde (eller hvite) blomster med sterk, karakteristisk duft
Gjenblomstrende.

Mange rister kanskje på hodet når jeg kommer trekkende med denne, dessverre av mange, forhatte rosa som månedens rose for mai. Ja hvorfor gjør jeg nå det? For det første er dette ei av de få rosene i hagen min som pleier å komme med blomster allerede i mai. For det andre er jeg faktisk veldig glad i denne rosa, så merkelig det enn kan høres ut. Jeg blåser i om denne står på lista over "invaderende" arter i vår flora. Dette var den eneste rosa som stod i hagen her da jeg overtok huset i 1983. Og jeg er minst like glad for å ha den nå som jeg var den gang.

Hvis man så bort ifra den noe "overivrige" voksemåten, så har denne rosa alle de gode egenskapene jeg setter pris på hos ei rose. Den vokser bra og busker seg. Den er frodig og strutter av sunnhet. Blomstene er sterkt duftende og kommer hele sesongen igjennom. Dette er ei av de ytterst få viltvoksende rosene som har den gjenblomstrende egenskapen vi setter pris på hos roser. De store røde nypene er dekorative og nyttige, og så ,når året er på hell, får den fine gule høstfarger. Dessuten trives den også i skygge, og den er heller ikke kresen på jordsmonnet. Den tåler i tillegg saltråk. Der den hører naturlig hjemme, vokser den helst på strender med sandholdig jord.    

Hva gjør man så med alle rotskudda? Tja, man kan jo plante den i en plen som man går og klipper på f.eks. Og for dere som fortviler over alle de fine rosene som dere aldri helt synes å få til, så er jo denne til stor trøst da. Og husk ,det er jo langt verre med det som ikke vil gro. 

Blomsten på bildet har en mye lysere farge enn vanlig, noe som skyldes sollyset.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen 

Månedens rose april 2011 - SUMMER WINE

Klatrerose
Reimer Kordes 1985
Registreringsnavn KORizont
Høyde ca 250-300cm
Gjenblomstrende
Opphav ukjent
Herdighetssone H4

Roser med enkle eller doble blomster ser ut til å ha visse problemer med å slå an hos mange rosedyrkere. Derfor vil jeg gjerne slå et slag for denne. Den er litt spesiell med sine mellomstore doble, ferskenfarga til korallrosa blomster med lett duft. (Noen vil påstå at duften er sterk). Den var litt nølende i starten, men etter vinteren 2009-2010, som var ganske tøff, fant den ut at tida var inne til å vokse. Etter nok en vinter i tøffeste laget i forhold til hva vi har vært vant til, selv her på Lista, ser det ut for at den klarer seg uten nevneverdig nedfrysing. Nå er det litt i tidligste laget å bedømme dette ennå, men den ser frisk og fin ut nå i begynnelsen av april.  Jeg har anslått sone H4. På lune steder i full sol vil den kanskje klare en sone høyere. Det går an å prøve. Klatreroser er gjerne mindre herdige enn buskroser, men etter min erfaring hittil, virker denne overraskende tøff. Noen vil kanskje si at fargen kan være litt vanskelig å kombinere med andre farger. Selv er jeg ikke så opptatt av dette. Vårherre har det med å blande en masse farger sammen når han strør sine blomster utover, og ingen synes vel at det er stygt. Så prøv denne.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen
 

Månedens rose mars 2011- URDH

Buskrose av typen remontantrose
Mathias Tantau, Tyskland, 1933. Etter sigende introdusert i USA av Conrad-Pyle(Star Roses) i 1930.
Krysning mellom remontantrosa Victor Verdier og Papa Lambert
Sparsomt gjenblomstrende.
Høyde ca 1,5m
Herdighetssone H4 (muligens høyere)

Denne remontantrosa av nyere dato kom til meg for noen år siden fra Gerd Anvik. Jeg syntes da at den til forveksling likna på Bourbonrosa Mme Isaac Pereire. Jeg har etterhvert oppdaga visse ulikheter. Den synes bl. annet å være langt herdigere og lettere å dyrke. Dette er litt uvanlig for remontantroser som av mange har ord på seg for å være litt kravstore og til dels vanskelige å dyrke. Jeg har anslått herdighetssone H4 kanskje en høyere. Den klarte forrige vinter uten nevneverdig tilbakefrysing, og det ser ut til at den skal gjenta den bragden også iår. Det er imidlertid litt tidlig å si ennå.

Blomstene er store til svært store, tettfylte, rosa til mørk rosa, med sterk duft. De kommer som oftest enkeltvis , av og til med noen få i en klase. Gjenblomstringa er dessverre noe sparsom, men blomstene er fantastisk flotte, nesten eventyraktig vakre, så det er tilgitt.  På bildet ses den i selskap med slyngrosa "Alberic Barbier" som den nesten drukna i.  Sistnevnte frøs dessverre nesten helt ned etter forrige vinter, så nå har den fått litt mer pusterom. Det lysegrønne bladverket kan av og til angripes av stråleflekk, men dette har ikke tatt overhånd hos meg.

Mange vil vel kanskje irritere seg over at jeg trekker fram ei såvidt lite kjent rose som kan være litt vanskelig å få fatt i. Det er verdt et forsøk. Denne har potensiale til å komme med blant favorittene mine.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen 

Månedens rose februar 2011 - POLSTJERNAN

Slyngrose
Wasastjærna Finland 1937
Hybrid av Rosa Beggeriana
Oppgis av noen å være en krysning mellom Rosa Beggeriana og slyngrosa "Gruss an Zabern" i Multifloragruppen.
Engangsblomstrende
Høyde inntil 5 meter
Herdighetssone H7

For dem som fortviler over de strenge vintrene vi plutselig er blitt belemra med sånn helt ufortjent, er denne en stor trøst. Denne skal etter sigende være den aller herdigste av alle slyng/klatrerosene som fins på markedet. Den anbefales for planting i Finnmark. Så hvis det er noen som svever i den villfarelse at de ikke kan ha klatreroser i hagen sin, så går det jo an å prøve med denne. I verste fall vil den holde seg i buskform, noe som heller ikke er å forakte. 

De hvite små flate, doble til halvfylte blomstene kommer i rikelige mengder på store klaser, men bare en gang. De har lett, fin duft. Blomstringa skjer fra ca midtsommer til midten av juli. Deretter kan det komme noen få små nyper.

Denne fordringsløse rosa er lett og dyrke, og tar til takke med det meste. Den kan til tider få angrep av stråleflekk, men ser ikke ut til å bry seg så mye om det. Den har en kraftig voksemåte, selv om det hos meg tok litt tid før den kom ordentlig i gang. Så i mildere strøk av landet kan den bli temmelig omfangsrik etterhvert. Her kan den gjerne sendes opp i trær. Egner seg også for pergolaer og bueganger. Kan også prøves på mer skyggefulle plasser. På bildet har den selskap av slyngrosa "Maria Liesa"

Anbefales først og fremst for dem som vil ha klatreroser i klimautsatte områder.
Men jeg er svært godt fornøyd med den også her på milde Lista.

Tekst og foto: Arvid Jørgensenf  

Månedens rose januar 2011 - MME ALFRED CARRIERE

Slyngrose av typen te-noisette
Joseph Schwartz, Frankrike 1875
Introdusert i Frankrike av Joseph Schwartz i 1879 som Mme Alfred Carriere.
Herkomst ukjent.
Store, løsfylte, mildt til sterkt duftende blomster som utvikler seg fra perlemorrosa knopper til etterhvert reint hvite blomster.
Praktisk talt vedvarende blomstring sesongen igjennom.
Herdighetssone H3

Da  fruen Carriere kom på markedet blei hun betegna som "verdiløs".  Førti år seinere anbefalte  The National Rose Society of Great Britain henne som "fremdeles den beste hardføre hvite slyngrosa." Hun er nok ikke av de best kjente rosene i Norge, men jeg våger den påstand at hun pr. idag på verdensbasis fremdeles rangeres  blant de mest populære slyngrosene.

Noisetterosene er vanligvis sarte og lite hardføre av seg, og mange av dem egner seg ikke for planting i Norge i det hele tatt, selv ikke i de mildeste strøka av landet. Dette er slett ikke tilfelle med denne. Fruen Carriere har sannelig bevist at hun er ei tøff dame. Dette var ei av de rosene i hagen min som praktisk talt ikke hadde nedfrysing i den strenge vinteren 2009/2010.(Lista)  Det gjenstår å se hvordan det går i vinter. 

Evnen til å la seg lede i ønska retninger gjør henne velegna til pergolaer, rosebuer og -ganger, hegn osv. I England fins et eksemplar som er 7-8 meter høyt. Her i Norge vil hun nok klare å nå 4 meter og vel så det.

Dette er ei rose som angivelig skal kunne trives også på mer skyggefulle steder.
 Jeg vil nok allikevel anbefale så mye sol som mulig her i Norge, men det er jo lov å prøve. Det er jo i alle tilfelle et pluss.

Meldugg kan forekomme, muligens også noe stråleflekk. Hittil har hun ikke hatt noen av delene hos meg.  Kan varmt anbefales for dem som ønsker ei rose av denne typen. 

Tekst of foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose desember 2010 - PURITY

Klatrerose/slyngrose
Hoopes, Bro,& Thomas Co. USA 1917
Tehybrid-klatrer
Madame Caroline Testout x Frøplante
Store, løsfylte hvite blomster med lett duft som minner litt om New Dawn.
Engangsblomstrende med spredte blomster utover i sesongen.
Herdighetssone ca. H4

Det må vel nesten bli ei hvit rose i en vintermåned, selv om jula nok kanskje skulle tilsi ei rød. Men siden det er to forutgående røde, falt altså valget på denne. Jeg har nå hatt denne rosa i hagen min i ei årrekke, og har etterhvert fått stor sans for den, selv om den ennå ikke er kommet med blant favorittene mine( et annet sted på denne websida). Da den dessverre er noe utsatt for nordvesten, holder den seg dessverre litt glissen i veksten. Jeg vil allikevel berømme den for utholdenhet i en utsatt posisjon. Noen venner i Vanse fikk stiklingsmateriale som nå er blitt til et stort, omfangsrikt eksemplar. Når det gjelder hardførhet, er det verdt å merke seg at den nesten ikke hadde nedfrysing sist vinter. De reint hvite blomstene med lett duft gjør så visst ingen skam på navnet sitt. De tåler også regn godt. (jfr bildet) Bladverket kan av og til angripes lett av stråleflekk, men det tar sjelden overhånd. Den klassifiseres både som engangsblomstrende og som gjenblomstrende. Den har hos meg ett hovedflor, og  kommer så med spredte blomster og klaser  utover i sesongen slik mange i utgangspunktet engangsblomstrende eldre klatre- og slyngroser ofte gjør, særlig når de har fått noen år på seg.

Denne klatrerosa er nok dessvere ikke av de vanligste, og det kan kanskje by på vissse problemer å få fatt i den. Den må nok spesialbestilles. Endel plantesentre har spesialisert seg på roser. I et annet avsnitt på denne websida er det angitt noen. Men slik som jeg ser det, er det vel verdt anstrengelsene i så måte.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen.

Månedens rose november 2010 - HENRY KELSEY

Busk/klatre/slyngrose
Kanadisk rose i Explorerserien.
Hybrid av Rosa Kordesii Hort.x frøplante.
Felicitas Svedja , Canada, før 1984.
Introdusert i Canada av Central Experimental Farm i Ottawa i 1986 som Henry Kelsey.
Gjenblomstrende, svak duft.
Svært hardfør. Vokser bra i 600 meters høyde i Venabygda i Ringebu.

Jeg kjøpte denne for endel år siden som David Thompson, men det er altså Henry Kelsy har jeg seinere funnet ut. Ikke noe galt i det. Dette er ei rose jeg er svært godt fornøyd med. Den frøys ikke ned hos meg sist vinter. Den ter seg her på Lista som ei slyngrose oppetter en bue. Den er lett å lede, og egner seg utmerket som sådan. Den har tjent på å få en annen plass i hagen. Før det var det ikke så mye liv i den. Den har hatt bra gjenblomstring, men kan ha et opphold mellom blomstringene. Blomstene er mørk røde, doble og viser det gule "øyet", noe som er svært vakkert syns jeg. De skal ha en lett, krydderaktig duft, men den forekommer meg ganske svak. Det er tilgitt. Likeså at fargen har en tendens til å falme noe etterhvert. 

Rosene i den kanadiske explorerserien er oppkalt etter oppdagelsesreisende. 
Henry Kelsey(1667-1724)  som blei født i East Greenwich i England  var en pelshandler, oppdagelsesreisende og sjømann som spilte en viktig rolle i etableringa av The Hudson`s Bay Company.

Alt ialt er dette ei rose som er vel verd å prøve i vinterkalde innlandsstrøk. Men ikke velg den bort fordi om du bor langs kysten.
 
Teskst og foto: Arvid Jørgensen.

Månedens rose oktober 2010 - DORTMUND

Busk/klatre/slyngrose
Kordesiihybrid
Frøplante+Rosa Kordesii
William J.H. Kordes II 1955
Introdusert i USA av Roy Hennessey som Dortmund
Gjenblomstrende
Tysk Patent nr. 674 247
Herdighetssone ca H4 

Til tross for at denne kom på markedet allerede i 1955, og at den i tillegg er ei aldeles utmerket rose, har den ikke vært særlig godt kjent og planta i Norge. Hva årsaken til dette kan være er uviss. Men den fortjener altså en plass i rosehagen. Den er en av de mange Kordesiihybridene som så dagens lys i 1950 åra, hvorav de fleste regnes som gode og robuste  busk/klatreroser for vårt klima; og som så mange roser av tysk opprinnelse har den også fått navn etter en tysk by. Den blir ikke så veldig høy, og egner seg derfor godt også som buskrose, noe den ofte er klassifisert som. Her på Lista vil den nok helst være slyngrose(rambler). Den vokser bra og lar seg lett lede i ønska retninger. Hos meg velter den seg over et gjerde sammen med fagerfredløs(se bildet) og breiskolm. Blomstene er enkle,mellomstore (kanskje en av grunnene til at den ikke har fått utbredelse mer som fortjent her hos oss). De er ildrøde til dyp røde uten duft(tilgitt av meg). Blomsten på bildet er "ung". Den får gjerne et karakteristisk hvitt "øye" som blir mer framtredende etterhvert som blomsten blir eldre.  Denne rosa hadde ingen nedfrysing hos meg i vinter. 

Den kan tidvis få litt stråleflekk, men det har hittil ikke tatt overhånd. Meldugg og annen form for sjukdom har den aldri hatt.

Den har bra gjenblomstring, men av og til med et opphold mellom blomstringene. Den er faktisk ei av de rosene i hagen min som har blomster ennå, nå i slutten av oktober. Derfor passa det jo å velge denne som månedens rose for oktober. Dessuten er den ennå ikke presentert på lista over favorittene mine. Men mye tyder på at den kan komme på denne lista etterhvert. 

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose september 2010 - GERBE ROSE

Varigblomstrende klatrerose/slyngrose
Wichuranahybrid.
Laurent Fauque & Fils, Frankrike 1904
Krysning mellom Rosa Wichurana crep. synonym og remontantrosa "Baronne Adolphe de Rothschild"
Herdighetssone H4

Denne rosa som så dagens lys i Frankrike i 1904 vil jeg ikke bare kalle gjenblomstrende, men virkelig varigblomstrende. I min hage er den aldri uten blomster og/eller knopper gjennom hele sesongen, til langt utpå høsten. Selv om den er et barn av den viltvoksende Wichurana som er en rambler(slyngrose), ter den seg mer som ei klatrerose med litt stiv, opprett vekst. Blir greinene lange vil de få en overhengende form hvis den er planta oppetter en søyle slik som hos meg, eller ved en bue/pergola.  Den blir vanligvis heller ikke så høy og stor som opphavet.

De mellomstore til store, fylte, rosa blomstene som av og til viser det gule øyet, har en fin, karakteristisk duft som av mange er sammenlikna med silkepeoner. De tåler også regn godt.

Et aber er dens mottakelighet for stråleflekk, som undertiden kan gripe litt om seg, noe som gjør at jeg nok vil anbefale sprøyting tidlig i sesongen. Den lar seg imidlertid ikke affisere nevneverdig av dette, men fortsetter ufortrødent å vokse og blomstre som om ingenting er skjedd. Det torde også være av interesse å vite at den ikke hadde noen synlig nedfrysing sist vinter,som jo var svært og vedvarende kald også her på Lista. Meldugg har den heller aldri hatt hos meg.

Dette er en av mine toppfavoritter, og jeg nøler ikke med å anbefale den, ikke minst på grunn av dens blomstervillighet.

Tekst og fotos: Arvid Jørgensen. 

Månedens rose august 2010 - NEW DAWN

Gjenblomstrende slyngrose
Wichuranahybrid
Sport/spontanhybrid av den engangsblomstrende "Dr. W. van Fleet" som den likner i alle deler bortsett fra gjenblomstringsevnen.
Oppdaga i USA av Somerset Rose Nursery i 1930
Introdusert i USA av Henry A. Dreer i 1930 som "New Dawn"
Herdighetssone H5
USA patent nr. PP1  18. august 1931.

Hvis jeg skulle få lov til å plante kun ei eneste rose i hagen min ville valget falt på denne. Dette var innledningen til de moderne klatrerosene slik vi kjenner dem idag, og etter åtti år på markedet er den fremdeles ei av de mest populære klatre/slyngrosene. Etter sigende skal det være planta over 25 millioner eksemplarer av denne rundt om i verden, og det er ikke det minste rart syns jeg. Denne amerikaneren har virkelig erobra verden, og kan med rette smykke seg med tittelen verdensrose som den er blitt kåra til. Mange er det kanskje rundt om i det ganske land som bærer minner om denne med seg fra sine foreldres og besteforeldres hager. Gode minner.

Nå er det nok noen også som uærbødig kaller den for søplerose fordi den slipper kronbladene før de er helt visne, og strør om seg med dem. En av mine kjære sommerbeskjeftigelser er å trå på de utallige kronbladene som faller ned, og skuffe kronblader av terrassebordet mitt, og sitte og se dem falle ned på bordet og rundt omkring meg. Noen legger seg også pent oppi tekoppen  og på brødskiva. Kan man tenke seg noe koseligere?

Den er vanligvis sterk mot sjukdommer, men kan undertiden angripes av en spesiell slags stråleflekk på ettersommeren og høsten. Bladene får svartbrune flekker,men de gulner ikke og faller av slik som er vanlig ved stråleflekkangrep. Meldugg kan forekomme, men ikke hos meg hittil. Den ser ikke ut til å la seg affisere nevneverdig av sjukdom.
 
Blomstene som er mellomstore til store,sart rosa og løsfylte med et "porselensaktig" utseende, har en karakteristisk, lett og fin duft.  Dette er en rambler (slyngrose) som kan ledes i alle retninger, og den egner seg derfor særs godt til å velte seg over pergolaer, bueganger og gjerder/hekker. I de mildere strøka av landet kan den endog sendes opp i trær.

Den frøs ned endel i vinter her på Lista, men den kommer bra igjen.

Bildet som er tatt i 2009, viser store deler av planta. Noen nakne, litt skjemmende kvister av et plommetre kan ses i bildet. Jeg innbiller meg at de skjermer litt for nordvesten som blåser inn her, derfor er de ikke fjerna. I bildet kan også ses noen blomster av "Westerland", og av klematisen "Venosa Violacea", samt etpar blomster av "Rose de Rescht" i forgrunnen.

Tekst og fotos: Arvid Jørgensen 

Månedens rose juli 2010 - MARIA LIESA

Kraftigvoksende slyngrose
Wichuranahybrid
Broder Alfons 1925
Introdusert på markedet i Tyskland av Liebau i 1936
Engangsblomstrende Juli
Herdighetssone H3

Denne kraftigvoksende slyngrosa er etterhvert blitt en av mine toppfavoritter.
Det var munken Broder Alfons som også sysla med å lager roser, som var mester for denne. Hans andre roser synes mer eller mindre å ha gått i glemmeboka, men denne er velfortjent blitt stående. Den fins fremdeles i mange gamle hager i Tyskland, og synes å ha fått et oppsving i popularitet i vår tid. Den er dessverre som de aller fleste slike slyngroser engangsblomstrende, litt tidligere enn de seintblomstrende av denne typen. Blomstene som er små og mørk rosa til kirsebærrøde er dessverre duftløse, men det har jeg tilgitt dem for lengst. De kommer i store klaser. Et aber er kanskje at de ikke renser seg. De visne kronbladene blir sittende på ei stund utover. Men i motsetning til de fleste andre rosene som har denne i utgangspunktet dårlige egenskapen, er ikke dette skjemmende.  De får en brunligrød tone  som sakte men sikkert går over til vissenbrunt og blir borte etterhvert. Så kommer det nyper som også er dekorative. Dette er ei villig og nøysom rose å dyrke. Selv her på Lista hvor vintrene vanligvis er milde, klarte den godt sist vinter som var uvanlig kald  også her, helt ned mot -14 grader over flere måneder, uten nedfrysing. Hos meg velter denne rosa seg over en buegang,(se bildet) men den kan også utmerket godt sendes opp i trær. En annen stor fordel den har framfor svært mange av denne typen roser er at blomstene har en kraftig, iøyenfallende farge. Vi er vant til at de fleste har hvite, kremgule eller rosahvite blomster. Denne er en fargeklatt. Den er dessuten praktisk talt tornefri. Foruten Maria Liesa ses på bildet den mørkerøde "Tradition" og de hvite "Polstjaernan" og "Arvensis Splendens".samt noen lilla blomster av "Veilchenblau". Lengst til venstre på buen ses to blomster av "Leander". Gjennom buen skimtes "Rosa Helena Hybrida". Maria og Liesa som denne rosa er oppkalt etter, var etter sigende to kvinner som var ansatt i Broder Alfons` kloster.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen

Månedens rose juni 2010 - LOUISE ODIER

Bourbonrose
Margottin, Frankrike 1851
Frøplante av Borbonrosa Emile Courtier fra 1837.
Herdighetssone H5

 Ja dette er for mange sjølve prototypen på ei gammeldags hagerose. Med sine mellomstore til store, sterkt duftende blomster med sin typiske gammeldagse form og farge, samt sin utrettelige gjenblomstring hele sesongen igjennom helt til frosten kommer, har denne rosa forståelig nok beholdt sin popularitet helt siden hun så dagens lys i Frankrike i 1851, og ble oppkalt etter ei på den tida berømt danserinne.
 Hun  tilhører som antyda ovenfor gruppa bourbonroser som sannsynligvis oppstod som en krysning mellom ei kinarose og ei gjenblomstrende damaskrose, på øya Bourbon(nå Reunion) i det indiske hav, tidlig på 1800 -tallet.
 Hennes store svakhet er at hun til tider synes å være lidenskapelig forelska i stråleflekk. Så sprøyting anses som nødvendig enten man vil eller ei.
 Hun er egentlig ei buskrose, men kan med fordel dyrkes om klatrerose mot en vegg, som vist på bildet, eller på søyle. Aberet med den plassen hun har fått hos meg er at jeg vanskelig kommer til og får lukta på blomstene, da rosene i forgrunnen sperrer adkomsten. Hvis man vil plante henne som frittstående busk, anbefales regelmessig beskjæring av de lengste greinene, eller støtte, da hun har litt problemer med å holde seg oppreist ved egen hjelp. Hun er nok noe mer krevende enn mange gamle buskroser, men hun gir så absolutt mye igjen.
 Dette var Sigrid Undseths favorittrose som hun dyrka i hagen sin på Lillehammer, noe som skulle borge godt for vinterherdighet. Hun hadde praktisk talt ingen tilbakefrysing hos meg i vinter, som var svært kald også her på Lista.

Tekst og foto: Arvid Jørgensen
 
 

Månedens rose mai 2010 - NEVADA

 Jeg retter en varm takk til den Spanske rosetiltrekkeren Pedro Dot for at han i 1927 frambrakte denne vidunderlige rosa.  Den skal etter sigende være en krysning mellom Mandarinrose(Rosa Moyesii) og ei rose som heter La Giralda( tehybrid fra 1926 - også av Dot)
, men man er ikke sikker. Mange er etterhvert begynt å tvile på slektskapet med Mandarinrose.  Hvorom allting er så er dette etterhvert blitt en av toppfavorittene i hagen min.
 Navnet betyr snødekket, og en busk i fullt flor med sine store, doble, hvite til kremhvite, lett duftende blomster, som av og til kan ha et lett anstrøk av rosa, er som ei snødrive.
 Den ter seg nettopp slik jeg vil at en rosebusk skal gjøre. Den busker seg fint og strekker seg med litt overhengende greiner, og kan nå en høyde på ca 2-2,5 meter. I min hage kan den dessverre ikke ta ut sitt fulle høydepotensiale da den  i såfall får nordvesten rett på seg. Men den er et imponerende syn slik den framstår.
 Den kan undertiden dessverre få angrep av soppsjukdom, men det ser ikke ut til at den lar seg affisere nevneverdig av dette. Den er ei av de tidlige rosene i blomst, og fortsetter så hos meg praktisk talt kontinuerlig helt til frosten kommer.
 Selv om den nok krever litt plass for å komme helt til sin rett, nøler jeg ikke med å anbefale denne på det varmeste. Herdighetssone H6

Tekst og foto: Arvid Jørgensen.

Månedens rose april 2010 - Frühlingsduft

Opphav: Spinosissima (Pimpinellifolia), W. Kordes 1949
Duft: Sterk og god
Farge: Fargespill i rosa til aprikos-gylden
Blomstring: Tidlig. Noe remontering
Bladverk: Smått,  blankt
Høyde/bredde: 200 cm/ 250 cm
Vekstform: Bred og buskete.
Sone: H5

Varmer opp til årets store begivenhet i OOR, nemlig besøk av fagansvarlig fhos det berømte rosefirmaet W. Kordes' Söhne i november. I vårmåneden april passer det vel godt med en representant for Kordes flotte Frühling-serie. Selv om denne serien ble foredlet så langt tilbake som på 1930 og -40-tallet, har Frühling-rosene så mange flotte egenskaper, at de er meget dyrkningsverdige også i dag. Svært vakre og sjarmerende roser er typisk for denne serien.

Frühlingsduft er den eneste i denne serien med fylte blomster, og hvilke blomster! Frargeintensiteten varierer med været, fra sart kremgul belagt med rosa, til gull og kobber. Duften fra denne store busken med rikt blomsterflor, er utsøkt, og kan fylle hele hagen!

Hun er en av de tidligste til å blomstre, gjerne fra tidlig i juni
og en måneds tid framover. Frühlingsduft trenger god plass, og har rikelig med torner på de buede grenene. En frisk, sunn og herdig plante. Dette er en imponerende solitærbusk som innfrir rosedrømmen om overdådig blomstring og fantastisk duft for den som har plass!

Tekst og foto: Irene Kleppan

Månedens rose mars 2010 - Smarty

Opphav: Ilsink, Holland, 1979
Duft: Svak, frisk og fruktig
Farge: Blekrosa til kremgul, lysere mot midten.
Blomstring: Fra juli til svært sent på høsten
Bladverk: Mellomgrønt,  blankt, mellomstore blader
Høyde/bredde: 70-90 cm/ 200 cm
Vekstform: Kraftig, tett og bred.
Sone: H6

I mars vil jeg slå et slag for en rosegruppe som lett blir glemt når vi skal velge oss roser, nemlig bunndekkerne. Lavtvokste, upretensiøse og med små blomster, har de lett for å bli oversett blant prangende stilkroser og busker med overdådige fylte blomster.

Men en bunndekkrose i fullt flor er et blikkfang godt som noe. De er vanligvis særdeles blomsterrike, og produserer stadig store klaser med blomster fra begynnelsen av juli til frosten sier stopp. De er verdifulle å plante foran "høybente" artsfrender, til å forme landskap, og sørge for roseblomstring i rabatten når de engangsblomstrende har blomstret ferdig!

Smarty traff jeg første gang i Lennart Mellbyes bok "Roser i Norge". Jeg falt pladask for de enkle, åpne blomstene "med villrosens sjarm". Denne måtte komme inn i hagen min, og jeg var lykkelig da jeg fikk anskaffet noen eksemplarer.

Smarty tilhører gruppen moderne buskroser, men går med sine enkle blomster og diskrete farge også meget godt sammen med historiske roser.

En egenskap som gjør denne ekstra attraktiv er at blomstene er regnsterke! At den ellers er både sunn og herdig gjør at Smarty er vel verd å dyrke i hagen. Den gjør seg svært godt plantet i grupper. I en liten hage fungerer den også som solitær.


Tekst og foto: Irene Kleppan

Månedens rose februar 2010 - Amber Queen

Opphav

: Harkness, Storbritannia 1983

Duft

: nokså sterk og krydderaktig

Blomstring

: Nesten kontinuerlig

Høyde/bredde

: 80/100

Herdighet

: H4

'Amber Queen'

Amber er en av mine favorittfarger. Men det ikke bare på grunn av fargen rosen har fått et utall av medaljer og diplomer gjennom årene. Amber Queen er rosen som har alt: Nydelig blomsterform (nesten for perfekt til hagerose å være), en farge som alle beundrer, krydderaktig duft, flott mørkegrønt bladverk med røde, nye bladskudd, utrolig sykdomsresistens og god forgreining. Man bruker å si at "ingen er perfekt", men jeg hevder at Amber Queen langt på vei motbeviser det utsagnet.

Nå skal jeg innrømme at jeg ikke har mange klaseroser i Totenhagen min. Amber Queen har jeg hatt i en stor krukke i 13 år. Min mor hadde krukken på sin terasse i de siste årene av sin levetid. Der stelte hun den etter alle kunstens regler sammen med tre andre krukkeroser. For meg er det lett å knytte sammenligninger mellom Amber Queen og min mor.

Det friske bladverket med uvanlig store blader og nærmest karmosinrøde nye skudd, framhever de nesten ravgule blomstene. Amber Queen er en rose som setter nye blomster hele sommeren igjennom. Bildet av min krukkerose viser ikke Amber Queen i sin beste blomstringsperiode. Akkurat når det gjelder denne moderne rosen, synes jeg det passer med en glassert blå krukke.

Selvfølgelig kan Amber Queen dyrkes i rosebedet også, men her presenterer jeg den som en vakker krukkerose.

Ønsker du å lese mer om hvordan du dyrker roser i krukker, kan du besøke mine hjemmesider på den blå knappen "Min hage" der jeg har skrevet en artikkel om "Krukkeroser".
www.daglyngar.no

Månedens rose: Januar 2010 - Mary Rose

Mary Rose.

Austin 1983

Duft:  Fyldig / sterk.

Blomstring: Remonterende

Høyde:  Ca 1 – 1,5mtr.

Sone H 4.

Da jeg for noen år tilbake anla mitt rosebed, var min svigermor så vennlig og donere et par roser som hun ikke lenger hadde noe særlig sukses med.

Blant de roser jeg overtok, var en Mary Rose. Litt stusslig og pjusket å se på, men likevel  en rose. Den fikk sin plass forrest i beddet  og har derfra funnet seg til rette med masser av sol og varme. Rosen kvitterer for dette ved å sende ut skjønne dufter flere ganger i løpet sommeren til langt ut på høsten.    

Her på Hadeland er vi ikke akkurat vant med milde temperaturer vinterstid, og sone H 4 synes vel for de fleste hagefolk å være noe nær kysten av Norge. Her er vi på den øvre ende av soneskalaen, H 6-7 er sikkert mer passende i mange sammenheng. Men likevel klarer rosen å tilpasse seg den plassering som den har fått her i hagen – den ser i allefall ut som den trives og sender ut liflige dufter  sommeren igjennom, så vel i hagen som inne i en vase til alles glede.

Godt nytt år.

Peter Wienke.

Månedens rose desember 2009: Heritage

Heritage, buskrose

Opphav: David Austin(1984)

Duft: Sterk, søt, fruktig, med snev av honning, nellik og myrra (deilig duft)

Blomstring: Remonterende, kommer litt sent i blomst hos meg, men blomstrer helt til frosten. Bildet er tatt etter kraftig regn i september 2009.

Høyde/bredde: 1,2 x 1 meter. Etter min mening gjør den seg best sammen med flere av samme art (3 – 5 planter).

Sone: H3 – H5 – det står forskjellig. Jeg har ca. H5 hos meg og den greier seg fint og blir finere for hvert år. Den er plantet i dyp jord og jeg hypper jord rundt før vinteren.

Mange liker Austinrosene og det er ikke uten grunn. I følge Lars-Åke Gustavsson anser David Austin selv at ”Heritage” er den vakreste av Austinrosene. De er svært vakre og dufter mye. ”Heritage” er en av mine store kjærligheter i hagen. Jeg er svak for de lyserosa. Denne er lys rosa med grå/grønne blader. Flott bladverk. Lite torner. Den er nydelig i hagen og fantastisk i vase inne. Blomstene er tette og bolleformede og helt perfekt formet.

Den kommer med kraftige grener, som bøyer seg lett på grunn av vekten fra de store klasene med roser. Den blir kraftigere etter hvert som rosen blir noe eldre. Den første tiden hadde den svake og pinglete grener. Vinteren 2009 fikk den hard medfart på grunn av snø og brakk helt ned. Jeg trodde de var tapt – men den gang ei. Den kom tilbake ennå vakrere enn i fjor. Jeg synes også den greide seg ganske godt under regnsommeren 2009.

Den liker mye gjødsel, som alle roser, men de remonterende trenger mer ettersom blomstringen er lenger. Den er nydelig sammen med mørk blå lavendel og blå/lilla klematis.

Noen hevder at den kan brukes som klatrerose, men det kan den ikke hos meg. Den blir så høy som lovet, ca. 1,2 meter.  

Tekst og foto: Hanne Dølheim

Månedens rose november 2009: Dame de Coeur

Opphav: Lens, Belgia, 1958
Duft: Lett, behagelig, søt
Farge: Karmosin til dypt kirsebærrød
Blomstring: Fra midtsommer til svært sent på høsten
Bladverk: Mørkegrønt, læraktig, blankt
Nyper: Nei
Høyde/bredde: 0,90 m/0,70m
Vekstform: Opprett, kraftig. Sterke stilker med mange, store torner
Sone: H4

Dame de Coeur, eller Hjerterdame, er en skikkelig 50-tallsskjønnhet! En kraftigvoksende stilkrose med vakre blomster store som asjetter og meget god remontering. Hun er valgt til novembermånedens rose fordi hun er en av de få rosene som forsatt står rank med nye blomster, fordi hun er sjelden sunn, robust og herdig til stilkrose å være, og fordi hun var den første rosen jeg plantet i hagen her...

Stilkroser er ikke akkurat det jeg har satset på senere. Mer robuste buskroser, samt klatreroser er det mest av. Slike passer vanligvis best, og klarer seg godt i klimaet og de noe skyggefulle forholdene nær skogen på vestsiden av Oslofjorden. Ulike stilkroser jeg har forsøkt, har raskt gått ut. Dame de Coeur er unntaket. Hun gjør mye av seg, og har vært problemfri.

Den dyprøde primadonnaen passer ikke bortgjemt i en krok. Hun må få en fremtredende og synlig plass i hagen, og bør plantes minst tre sammen. Hos meg står de i et opphøyd bed. De har fått en lun og solrik plassering inntil en bergvegg. Rosen kan beundres fra fra sittegruppen på terrassen, og fra kjøkkenvinduene!

Jeg vinterdekker ikke, hypper bare jord rundt stammene før vinteren. Klipper ned til 1/3 høyde om våren.

Hvis du liker skikkelig røde roser med klassisk fasong og silkeaktig glans, er Dame de Coeur å anbefale. At blomstene ikke falmer, og er ekstra holdbare, både på busken og i vase er en ekstra bonus. Denne rosesorten er ofte å finne til salgs i vanlige hagesentre.

Tekst og foto: Irene Kleppan

Månedens rose oktober 2009: Kir Royal

Kir Royal

Kir Royal er noe så sjeldent som en hardfør fransk klatrerose.  Navnet kjenner kanskje mange igjen ettersom den er oppkallt etter en fransk aperitiff av champagne og solbærlikør. 

Rosen var den eneste klatrerose på prøvefeltene til Norsk Roseforening uten vinterskader, også den vinteren ''alt'' ble borte.  Naborosen på prøvefeltet var 'New Dawn', og den frøs ned.  Dermed ser det ut til at det kjente franske foredlerfirmaet Meilland har kommet med et blinkskudd.  Det ser ut til at den går uproblematiskt i H5, kanskje tåler den mere kulde.

Kir Royal prydes av middels store til store fylte blomster i lekre rosa sjatteringer med lett duft.  Fargesjatteringene er unike i rosesammenheng.  Meget riklig sommerblomstring og remonterer til frost.  Den har vist seg meget frisk og robust.  Den kan også brukes som en stor busk, da blir den en fin tue etterhvert.  Det sies at den er fin til hekk også, men det har jeg ikke sett den bli brukt til i Norge enda.

Brukt som tradisjonell klatrerose på vegg vil den bli minimum 2,5 m høy.  Min som vokser oppetter en søyle på friland er blitt høyere enn det og en av hagens virkelige dronninger.  

Tekst og foto: Roger Jaksland

Månedens rose september 2009: Crocus Rose

Opphav: David Austin, 2000
Duft: Deilig teroseduft
Farge: Fløtehvit til lys aprikos, med hint av rosa
Blomstring: Fra månedsskiftet juni/juli til sent på høsten
Bladverk: Mørkegrønne, blanke, ganske små blader
Nyper: Nei
Høyde/bredde: 1,2 m/1,2 m
Sone: H4-5

David Austin ga denne kraftige buskrosen navn etter "The Crocus Trust", en forening som støtter kreftpasienter.

I september kommer Crocus Rose fortsatt med rikelige klaser av tettfylte fløte-aprikos-blomster. Blomstene er først skålformede, flater seg så ut før kronbladene bøyer seg litt bakover og danner en hvelvet form. Hver blomst er 10-12 cm i diameter.

Vekstformen er opprett, med buede grener. En robust, sunn og god rosesort.

Dette er en av de vakreste Austin-rosene jeg har. Fargespillet er utrolig lekkert. En nydelig snittrose! Den passer sammen med de fleste andre farger, som solitær og kan også brukes som hekk.  Jeg har den øverst i en skråning hvor den støtter grenene i en rosehagtorn, og har selskap av den blå storkenebben "Orion" ved føttene.

Tekst og foto: Irene Kleppan

Månedens rose august 2009: Martin Frobischer

Navn: Martin Frobisher

Opphav: Svedja, Kanada, 1968

Duft: Lett og søt

Blomstring: Remonterende

Høyde/bredde: 1.8m / 1.5m

Sone: H5

Sir Martin Frobisher, engelskmannen som igjen og igjen forsøkte å finne Nordvestpassasjen, lever videre i min have i H 4-5 i form av en nydelig og villig rose. Den er ikke av de beste i regn, men som mannen, gir rosen ikke opp.

Rosens første plassering i haven var ikke særlig vellykket. Inntil verandaen på vestsiden sto han i to sesonger, dessverre akkurat der vannet fra taket strømmet ned. Jeg trenger vel ikke å si at han var liten og puslete. I fjor høst ble han flyttet til sydveggen. Kanskje en for gunstig plass å overlate til en hardfør kanadier, men jeg er veldig fornøyd. Han var den tidligste av rosene i blomst i år, og har blomstret sammenhengende siden. Han er en oppdagelsesreisende som ikke liker regn, men kjemper seg gjennom bygene, og setter nye knopper når godværet innhenter ham. Igjen og igjen. Blomstene kommer i klaser på 5-6 stykker, ikke så store, kanskje 6-7 cm, rosa-hvite med lett og søt duft. Bladene er små og litt taggete – rugosaaktige. Ikke uventet, Martin er en frøplante av Lamberts vellykkede rugosakrysning Schneezwerg fra 1912.

Etter to dårlige og ett godt år, er han nå blitt om lag 1.30 høy og ikke så omfangsrik. Det siste er en stor fordel når det er trangt om saligheten, og han skal dele seng med både den ene og den andre. Ifølge boken skal han vokse mer både i høyden og bredden så han kaster kanskje noen ut etter hvert. For plassen i solveggen skal han nok få beholde.

Tekst: Maria Strøm Foto: Solfrid Cristina Kvernsveen

Månedens rose juli 2009 - multiflora

Rosa multiflora (småklatrerose) er en slyngrose som forekommer naturlig i Japan.

Den er svært voksevillig, så mye at den i mange stater i USA har blitt satt på svarteliste (etter å ha blitt til dels masseplantet rundt midten av 1900-tallet, på vanskelige steder, bla. langsmed motorveier og for å hindre jorderosjon). I slutten av juni og begynnelsen av juli kommer den med millioner av små (2 cm i diameter) enkle, hvite og duftende blomster som sitter sammen i klaser på inntil 600 i hver. Det skal være noen som har telt. Om høsten kommer det små, vakre røde nyper som fuglene - i alle fall i USA - liker og hjelper til med å spre arten ytterligere.

Den første multifloraen som kom til Europa, var den fyllte kulturformen 'Carnea' i 1804. Den viltvoksende arten ble oppdaget senere, og kom til Europa ca 1860.

Arten er vakker i seg selv og når den blomstret i år sammen med R. helena 'Hybrida' og 'Lykkefund' før skjærsminen var avblomstret, ga den hagen definitivt et løft! Blomstringen varer i 2-3 uker. Rosen er vakker når den får det rette stedet å utfolde seg på, opp et tre, en pergola, som en frittstående fontene eller til en omfangsrik hekk.

Du kan ha multiflora i hagen din uten å vite om det, for den skal ha vært mye brukt som grunnstamme, sammen med R. canina og R. laxa (Austin).

Et villskudd jeg fikk på Lykkefund i fjor, var imidlertid canina.

Arten er viktig i rosehistorien også fordi den er opphav til alle moderne polyantha og klaseroser.

Som om ikke dette er nok, ble det foredlet fram en lang rekke multiflora-ramblere spesielt i perioden 1890-1930 (Thalia, Aglaia, Veilchenblau, Rambling Rector, etc, etc).

Tekst og foto: Mona Vestli

Månedens rose juni 2009 - Louise Bugnet

Opphav: Rugosa, kanadisk, 1960
Duft: Krydder
Farge: Hvit, av og til karminrøde striper og kanter. Karminrøde knopper
Blomstring: Fra månedsskiftet mai/juni og med nye flor  til sent på høsten.
Bladverk: Mørkegrønt, matt
Nyper: Lite
Høyde/bredde: 1 m/1 m
Sone: H7

Louise Bugnet er en av de tidligste rosene i blomst. Hun passer godt som junis rose, for hele måneden  gleder hun forbipasserende med karminrøde knopper og kritthvite tettfylte blomster med deilig krydderduft. Så tar hun en liten pause før neste blomstring, og neste...

Roseforedleren Georges Bugnet (også en kjent forfatter!) emigrerte fra Frankrike til Kanada i 1904.  Han lanserte denne vakre rosen i 1960, og kalte den opp etter en av sine døtre. Hele ni barn fikk han, og flere roser er oppkalt etter dem.

Vekstformen er opprett og harmonisk. Louise Bugnet er frisk, hardfør og passer til “alt”: Hekk, le, solitær. Busken passer også utmerket å plante sammen med ulike stauder og andre roser. Smart å plante denne i selskap med engangsblomstrende roser, slik at man har noe som blomstrer hele sesongen.

Jeg har den ved siden av slyngrosen Maria Lisa, og synes de kler hverandre i farge. Rødlilla daglilje, liljer og bunndekkende Sedum vokser i samme bed.
 
Det er lett å falle for skjønnheten og sjarmen  til denne lettdyrkede rosen, som anbefales på det varmeste!

Tekst og foto: Irene Kleppan

Månedens rose mai 2009 - Graham Thomas

Mine favorittroser er utvilsomt Austinrosene. Den engelske rosegartneren David Austin har krysset gamle, historiske rose med moderne sorter og fram til roser som har med seg det beste fra begge typer: fylte, herlig duftende blomster som også er sunne, og framfor alt – remonterer (blomstrer mer enn en gang i løpet av sommeren). Austinrosene finnes i en mengde forskjellige størrelser på både blomster og busk, samt en rekke vakre fargenyanser – alt fra hvite til burgunder røde, en mengde gule varianter og alt fra oransje og aprikosfargede til de sarteste rosa. De aller fleste har en praktfull duft – alt fra myrra til fruktig.

Det er svært vanskelig å plukke ut en enkelt favoritt, men etter valgets kval kom jeg fram til følgende:

Graham Thomas:

Graham Thomas var den første Austinrosen jeg anskaffet, og var den som gjorde at jeg virkelig oppdaget og forelsket meg i denne typen roser. Blomsten har en herlig, klar og gul farge som minner meg personlig om fargen på en smørblomst. Den har en vakker fasong – man kan nesten forestille seg at den har blitt formet ut fra en ikke altfor dyp bolle. Den lukter som teroser, og vokser seg gjerne til en flott busk når den ikke klippes for mye tilbake. Og – den remonterer, også her i Norge. Rosen ble lansert i 1983, og er en av Austinrosene som man faktisk også kan finne for salg i vanlige gartnerier rundt om i landet.

Tekst og foto: Torill Linnerud

Månedens rose april 2009 - Constance Spry

’Constance Spry’

David Austin 1961

Fantastisk, litt tung duft!

Engangsblomstrende

Eksepsjonelt store rosa blomster

Kjøpt som buskrose, men best som klatrerose

Da vi i 1995 flyttet ut på landet skulle den nye hagen fylles med Austinroser. Den første Austinrosen vi kjøpte noen år tidligere, ’Abraham Darby’, hadde åpnet øynene våre for den flotte rosegruppen, vi var Austin-frelst!

Hele området rundt terrassen ble reservert for disse duftende skjønnhetene. Det meste var vellykket, annet ikke like bra. Bl a måtte ’Chianty’ flyttes etter få år, den ble jo enorm og ble derfor "forvist" til en plass bak hønsehuset.

Innerst, i den lune, sydvendte kroken fikk ’Constance Spry’ sin vokseplass. Det var heller ikke så bra, syntes jeg, i hvert fall ikke de første årene. Den fikk lange, svake og uryddige skudd, men hadde de herligste blomster. Heldigvis hadde den en vegg bak seg og fikk et espalier å klatre i. Da skjedde det vidunderlige; den fór til værs! Helt oppunder takskjegget og parabolantennen (fra tid til annet mister vi TV-signalene. Da må saksen frem.)

Nå er ’Constance Spry’, med sin overdådige blomstring, sommerens absolutte høydepunkt, selv om blomstringen er nokså kort grunnet den varme, solrike vokseplassen. At vi hver morgen i to-tre uker våkner til den deiligste roseduft gjør at den aldri skal flyttes. Men at det nå kommer en ny ’Constance’ i hagen er ganske sikkert. Da plantet på et sted i hagen hvor den kan få gi glede i lengre tid enn i vår varme solvegg her i Norges smilehull, Stavern!

Tekst: Helene Øksenholt Foto: Solfrid Cristina Kvernsveen

Månedens rose mars 2009: Eglantyne

Eglantyne.

Tekst og foto Camilla Hesby Johnsen

Opphav: David Austin, England 1994

Duft: Sterk historiskroseduft.

Høyde: 1,5m

Sone: H4-H5 muligens høyere.

Hvis jeg hadde stått overfor det vanskelige valget at jeg bare kunne ha en rose i hagen min, hadde Eglantyne vært rosen jeg hadde valgt. For meg er dette den ”perfekte” rosen. Første gang jeg fikk øye på den var i en rosebok og jeg falt øyeblikkelig i staver. Den ble med det ført øverst opp på den kjente ”må ha” listen. Hun ble funnet og innkjøpt etter en liten leteaksjon og hun skuffet ikke, forelskelsen ble bare større. Eglantyne er nært beslektet med Mary Rose og har rugosablod i seg og er derfor en ganske tøff dame. På det punktet bærer hun navnet sitt med rette.  Eglantyne Jebb var kvinnen som kom fra en rikmannsfamilie men som hadde andre interesser her i livet enn fine kjoler og ball. Hun var en tøff dame som sa sin mening og kjempet for barns rettigheter. I 1919 startet hun Redd Barna.

Blomstene er vakkert rosettformet ofte med et grønt knappøye i midten. Fargen er lys rosa som blekner ut mot kantene og duften er sterk og god med det jeg kaller historisk roseduft.

Remonteringen er veldig god og hun fortsetter å blomstre med jevne mellomrom helt til frosten kommer.

esongen er ikke skikkelig i gang for meg før Eglantyne har åpnet sine første blomster. En av mine gleder og høydepunkter på sommeren er å klippe buketter av Eglantyne inn for å ha i stuen. Der står hun og sprer sin nydelige duft i hele huset. Jeg er ikke den eneste som har denne som favoritt, David Austin har sagt at han syntes Eglantyne er den mest sjarmerende av alle rosene han har laget.

Månedens Rose Februar 2009: Henry Hudson

Henry Hudson
Explorerrose/Rugosahybrid
Canada 1976 Dr. Felicitas Svedja
Introdusert i Canada i 1979 av Ariculture Canada,Ottawa(Central Experimental Farm)
Frøplante av Schneezwerg. Høyde 60-120cm Bredde 60-120cm
Meget god sykdomsresistens

Bestemor sa alltid at februar, det er snømåneden. Derfor har jeg valgt ut ei hvit rose som står mitt hjerte særlig nær. Det er få andre roser som krever så lite og gir så mye igjen som rynkerose og dens hybrider gjør; ei heller er det mange andre om enn noen roser i det hele tatt  utenom villrosene ,som tåler det salte havrokket så godt som disse. Dette er en svært viktig egenskap her på Lista hvor jeg har hagen min. I likhet med sine andre slektninger har Henry Hudson en frisk og frodig vekst, god gjenblomstring, dekorative  og nyttige nyper, vakre høstfarger og ikke minst en fin roseduft ;samt at den er hardfør og nøysom. Kan man forlange mer? Rugosarosene er som skapt for vårt land, og burde vært selvskrevne i enhver rosehage. Mange forbinder dem med kjedelige rotskudd som har det med å dukke opp rundt omkring der man ikke vil ha dem. Det er langtifra alle hybridene som har denne egenskapen. Henry Hudson har den i moderat grad. Akkurat nok til å dekke behovet hos venner,naboer og familie. - Og, ja - jeg har også beholdt ett rotskudd for meg selv. Muligens blir det flere; for Henry Hudson er en liten gullunge. Og husk - det er verre med det som ikke vil gro. 

Den gruppe roser som Henry Hudson tilhører kalles explorerroser fordi de er oppkalt etter oppdagelsesreisende. Henry Hudson var en engelsk oppdagelsesreisende som tidlig på 1600tallet prøvde å finne Nordvestpassasjen. Han kom på en av sine ferder gjennon det som idag kalles Hudsonstredet og inn i den enorme bukta som også er oppkalt etter ham - Hudson Bay. Her måtte de overvintre da de frøs fast i isen. Da våren kom ville Hudson fortsette utforskinga, men mannskapet ville hjem og gjorde mytteri. Hudson ble sammen med sin tenåringssønn og noen av mannskapet som var lojale satt i en åpen båt utstyrt med noen nødtørftige forsyninger og overlatt til seg selv. De ble aldri siden sett. Men han har altså ei rose oppkalt etter seg som fortjener en plass i enhver rosehage. 

Tekst og foto: Arvid Jørgensen  

Månedens rose januar 2009: Flammentanz

Opphav: Kordes, Tyskland 1955
Duft: Ingen
Blomstring: Engangsblomstrende midt i sesongen
Høyde/bredde: 2.5/ 2 m (kan bli mye større på gunstige plasser)
Sone: H6

Flammentanz er en rose det tok noen år før jeg plantet, av den enkle grunn at jeg foretrekker duftende historiske roser i rosanyanser, og dette er en knallrød duftløs moderne rose. Når den likevel er havnet i min hage er det av to årsaker. Det ene er at det er en slik feiende flott rose, som blomstrer overdådig på de kaldeste plasser, og som blomstrer lenger ut over sommeren enn de fleste andre engangsblomstrende roser. Det andre er at dette er min yngste datters rose, og i motsetning til sin mor så elsker hun knallrøde roser. 😀

Vi har fulgt den fra den var en liten putt av en 10 cm høy barrotsrose som barna vanner omsorgsfullt hele sommeren siden den står tørt og ugunstig til, til den nå er høyere enn meg, og vi har måttet sette opp en bue som den kan begynne å støtte seg til.

Jeg har sett flere imponerende eksemplarer av denne rosen. En står like i nærheten her på Stabekk og dekker en halv vegg, den andre så jeg i Danmark og den strakte seg over flere meter og med et vell av roser. At det er en av de mest plantede klatrerosene i nordlige strøk av Norge kan jo også være greit å vite for de som bor i en tøff sone.

Tekst og foto: Solfrid Cristina Kvernsveen

Jorun Ursula Refsahl 27.07.2019 14:32

Tusen takk, da skal jeg sjekke det.

Irene Kleppan 20.07.2019 18:04

Hei!
De bruker å ha den på Hesleberg gartneri, Vollen i Asker.

Jorun Ursula Refsahl 20.07.2019 10:59

Hei, takk for fin spalte. Jeg lurer på om du vet om noen som fører rosen Herkules som du har omtalt tidligere? Jeg bor på østlandet.
Mvh, Jorun

Marit J. 27.09.2016 22:46

Takk igjen for fin spalte, Arvid! Alltid morsomt å lese. Hvor fikk du tak i Rosario?

Arvid 21.11.2016 21:54

Er ikke sikker. Mener det var på Grønhaug i Vanse for noen år siden. Den var ikke i sortimentet i år. Prøv hos Hesleberg på Vollen. Burdevære lett å få.

Solveig Nessa 13.08.2016 08:08

Som rosenerd og samlar så synes eg at det er kjekt å lesa om rosene dine.

S.

Arvid 18.08.2016 13:15

Takk for det, Solveig. Eg synest også at det er kjekt å få slike tilbakemedingar.l

Marit Jenssen 16.05.2016 10:48

Enig!

Christian Sømme 15.05.2016 10:50

Rose-etterlysning! Har du en Calypso blush som jeg kan få avleggere av (årsskudd, juni)?

Ole Martin Bjørklid 15.05.2016 10:40

Hei. Hvor i Oslo finner jeg det beste utvalget av buskroser til salgs? Eller må jeg ut av byen for å finne det beste utvalget. Vollen ?
Mvh
Ole Martin

Christian Sømme 15.05.2016 10:51

Uti fra min erfaring; Hesleberg i Vollen! Definitivt.

Marit Jenssen 01.04.2016 19:55

Hei Arvid! Jeg har hatt lyst på Rosario siden jeg så den i Tyskland for et par år siden. Har du den i gahgen din? Og i såfall: hvor har du kjøpt denne?
Marit

Arvid 24.04.2016 21:14

Vi hadde den for salg i det lokale plantesenteret etpar sesonger. Jeg fikk fatt i den der.
Hilsen Arvid

Arvid 24.04.2016 21:12

Ja jeg har den i hagen. Den står litt mørkt, så den kommer ikke helt til sin rett. Den må nok ha full sol. Hilde Gunn i Vanse har et kjempefint eksemplar.

Toril Linnerud 09.12.2012 06:15

Nok en gang takk for bidragene til månedens rose, Arvid! Kordes Aloha har havnet på 'vil ha'-listen min...
Toril

Arvid 09.12.2012 14:27

Bare hyggelig å pusle med dette, Toril. Kordes Aloha er forøvrig et meget godt valg. Lykke til med den!
Arvid.

Arvid 19.11.2012 12:38

Takk for det, Marit! Hyggelig å høre.

MaritJ 01.11.2012 19:48

Takk for enda en fin rosepresentasjon, Arvid! Er innom her og under 'Arvids Favoritter' en gang i blant å få ideer til gode roser.
MaritJ

http://www.tinsrose.com 31.07.2012 07:11

Fantastisk fin side, opplysende og interessant. Kommer

innom her ofte.

Unn

Marit 01.08.2012 08:52

Så hyggelig at du liker siden vår

Toril Linnerud 17.04.2012 20:18

Takk til Arvid for flotte bidrat til månedens rose!
Toril, OOR

Arvid 21.04.2012 00:10

Takk for hyggelig tilbakemelding. Fortsetter gjerne. Si ifra om det er andre som ønsker å bidra.

Nyeste kommentarer

21.04 | 10:32

Hei! Programmet står på forsiden, om du scroller litt ned!

21.04 | 10:14

Hei, jeg gleder meg til sommer og rosetur, lurer på hvor kan man se pr...

07.06 | 12:44

Turen er dessverre avlyst i år. Vi satser på å gjennomføre den neste år.

07.06 | 09:33

Er det ledig plass på busstur til Vestfold?