Turen gikk videre til Helen og Helen er en nydelig person, som stilte i kjole og hatt som passet til huset og hagen. Omvisningen hos Helen gikk også i to runder. Drikke var det eneste jeg tenkte på – foruten roser. Helen har en helt annen hage enn Dag. Dag sin hage er en mer ”renere” rosehage. Helen har en stor, romantisk hage hvor de gamle trærne og det gamle huset er rammet inn stilsikkert av roser, stauder, klematis, sommerblomster, pynt og krukker. Vakker utsikt utover Mjøsa. Helen hadde de største pelargoniaene jeg noen sinne har sett og hun avslørte at hun gjødslet med Superba. Så lærte jeg det!
Inngangen til Helens hage har en egen Austins alle – og den kan ikke beskrives, den må oppleves! Helen har åpen hage noen dager i løpet av sommeren, så det er ingen grunn til ikke å dra dit. Jeg tror jeg skal en tur til neste sommer – på egenhånd.
Det som er spesielt med rosefolk – eller egentlig hagefolk – er at man kan snakke sammenhengende i alle fall en hel dag uten at man går tom for tema. Som nybegynner i hagen, særlig med roser, ble det så mye å plukke med av tips, råd, ideer og positive energi at jeg har i bøtter og spann å ta frem hele vinteren. For meg som fersking å snakke med alle som har drevet på i 8 år, 20 år, 40 år er helt fantastisk. Jeg reiste alene, det vil si, jeg kjente ingen fra før av. Hadde snakket så vidt med noen under Freiadagene, men det var det hele. Det gjorde ingenting. Jeg hadde det helt supert. Faren ved å lære så mye på kort tid og å få så mange ideer er at det kan bli nokså dyrt til neste sommer…