Arvids yndlingroser

Når man har ca 300 forskjellige roser i sin hage er det vanskelig å plukke ut et fåtall. Det er flere andre som også kunne ha fortjent en plass her, men det får bli i en annen sammenheng. Hagen min ligger ikke på sørøstlandet, men på Lista som jo forsåvidt tilhører de beste strøk av landet. Hovedutfordringen er ikke vinterkulda men de kraftige og saltholdige vindene som feier inn over det flate Listalandet både titt og ofte. Det kan være en sann prøvelse, men med godt le, glødende iver og ditto interesse samt en god porsjon pågangsmot er det utrolig hva som går. Min interesse for roser er spesielt retta mot dem som busker og strekker seg og "gjør litt av seg" Små pistrer og strater som trass i dulling og degging aldri helt blir til noe er ikke noe for meg. Mitt utvalg bærer også preg av dette. Særlig glad er jeg i rugosahybridene som vel er de rosene som tåler havrokket best.

1. AICHA
Dette er en dansk pimpinellrosehybrid som jeg er blitt særlig glad i. Den begynner å blomstre tidlig, som  regel i midten av juni og og etter det første floret holder den det gående med blomster så og si vedvarende gjennom hele sesongen. Det tok et år før den kom riktig i gang hos meg, men det er tilgitt. Den likner veldig på Fruhlingsgold men har litt mer farge på blomstene. Om noen skulle lide valgets kvaler når det gjelder Aicha eller Fruhlingsgold, så velg for all del Aicha. Fruhlingsold er ingen god blomstrer hos meg, og det tok flere år før den begynte å blomstre i det hele tatt. Navnet Aicha skal skrives med to prikker over ien, men det har jeg ikke funnet ut av hvordan jeg skal få til. Den ble oppkalt etter Muhammeds barnehustru som svor sin troskap, men ble angivelig avslørt ved at ei rød rose som hun fikk ble gul.  
God duft og sykdomsfri hos meg .  Herdighetssone H5

2. ALBERIC BARBIER
Dette er ei gammel slyngrose fra Frankrike som angivelig ikke skal være spesielt vinterherdig.Det synes imidlertid ikke å være noe problem hos meg hvor den sprenger alle rammer og gror ubendig i alle retninger. Gamle "stammer" og greiner antar hos meg en litt forvridd fasong , noe som i seg selv er svært dekorativt. Synet av Alberic Barbier i full blomst med sine myriader av kremhvite blomster får meg til å stå  målløs og måpe. Dessverre liker ikke de tettfylte blomstene med gammeldags rosefasong regn noe særlig, så vedvarende regnvær i blomstringssesongen er mildest talt svært kjedelig. Ikke desto mindre har jeg valgt ut denne fordi den imponerer meg med sin voksekraft og overdådige blomstring. Som man ser kler den godt selskap med klematisen ETOILE VIOLETTE.(Noe mindre enn en viticellahybrid ville drukne i denne rosa)
På plussida har den fin duft og den er sykdomsfri hos meg. Selv om den i utgangspunktet er engangsblomstrende kommer den ofte med sporadiske blomster også videre utover i sesongen. Herdighetssone H2 - H3

3. ALOHA (BOERNER 1949)
Dette var ei av de første rosene jeg planta i hagen min. Jeg var veldig fasinert av den allerede den gangen og er det fremdeles. Den er ikke spesielt blomsterrik, men blomstene i seg selv er imponerende. Store, tettfylte med fin duft og et flott fargespill. Dette er ei buskrose som også godt kan dyrkes som klatrerose i gode strøk. Jeg hadde en gang en blomst av denne i vase til jul.
 
Dette er ei av de rosene som David Austin har brukt for å framforedle mange av sine roser. Austinrosene har jo vunnet stor popularitet også her tillands. Alohastammen kaller Austin disse rosene. Det heter seg for et gammelt ord at "noen liker mora og andre liker dattera så blir de gifte begge to" La meg si at jeg holder en knapp på det moderlige opphav.
Har hittil vært praktisk talt sykdomsfri.  Herdighetssone H4

4. GERBE ROSE
I likhet med Alberic Barbier så også denne dagens lys i Frankrike. Det skjedde for vel hundre år siden. Den har den viltvoksende Rosa Wichurana som sitt opphav, men voksemåten er mer lik den vi ser hos ei moderne klatrerose. Denne rosa er virkelig varigblomstrende. Den er aldri uten blomster og eller knopper i løpet av sesongen. Til tross for at den ofte synes å være lidenskapelig forelska i stråleflekk hos meg, forhindrer ikke det at jeg har forelska meg i den. Soppsykdom synes ikke å affisere den det ringeste. Den bare vokser og blomstrer ufortrødent som om ingenting er skjedd. De lysrosa blomstene som av og til viser det gule øyet i midten har en behagelig fin duft som minner litt om silkepeoner.  Herdighetssone H3. Kan mulighens klare H4. Den har hatt liten nedfrysing hos meg selv i de siste tøffe vintrene 2009-10 og 2010-11.

5. HANSA
Dette er vel den best kjente og mest populære av de mange rugosahybridene. Det er vel fortjent. Det er absolutt ei rose etter mitt hjerte. Den har en frodig vekst med overdådig blomstring som fortsetter og fortsetter gjennom hele sesongen. Blomstene har den sterke roseduften som kjennetegner rugosa. Den står planta på hjørnet av huset mitt, og jeg må alltid stanse opp og lukte på blomstene før jeg beveger meg videre til terrassen eller innover i hagen - og det samme på veien tilbake. Den er en kilde til stor glede. Noen drister seg til å kalle blomsterfargen, formen og duften for lett vulgære. De får i såfall ha "finkulturen" sin for seg selv ,og la oss andre få nyte denne i fulle drag uten å skamme seg det ringeste derved. Rugosaene er roser for vårt land og de fortjener enda større utbredelse. Mange er redde for rotskudd som dukker opp overalt der man ikke ønsker dem. Hansa skyter ikke roskudd hos meg - dessverre- . Og det er jo verre med det som ikke vil gro synes nå jeg. Jeg er så heldig at jeg kan dyrke alt av roser som egner seg for dyrking i Norge. Men bortsett fra villrosene som vokser her i området er det ingen andre roser som står imot det salte havrokket som rugosaene gjør.
Enn videre setter de dekorative og nyttige nyper og får fine høstfarger. Man kan jo ikke ønske seg mer av ei rose. Herdighetssone H7

6. HENRY HUDSON
Selv om jeg valgte meg ut denne rosa som månedens rose for februar vil jeg gjerne ta den med her også. Hansa og Henry Hudson får stå som representanter for de mange rugosahybridene jeg har i hagen min og som jeg har spesiell forkjærlighet for. Denne skyter noen rotskudd av og til da, men det er så kjekt for da har jeg noe å gi bort til venner, naboer og familiemedlemmer. Dette er ei av explorerrosene som er oppkalt etter oppdagelsesreisende og som vi i de seinere åra har fått fra Canada. Canadiske roser er begynt å bli populære i Norge, og dette er et meget godt valg.
Sykdomsfri hos meg. Herdighetssone H6-H7 

7. HONORINE DE BRABANT
Bourbonrosene har sitt opphav på øya Bourbon  som idag heter Reunion og ligger i det Indiske Hav. Det forhindrer ikke at det er fullt mulig å dyrke dem over store deler av Norge. Honorine de Brabant er en av de mer robuste og nøysomme sortene. I motsetning til mange av bourbonrosene som synes å ha stråleflekk som sitt spesialfelt, får ikke denne sorten noe hverken av denne eller andre soppsykdommer. Den får av og til angrep av roseviklere, men den står det behendig av.  Vil man prøve seg med bourbonroser vil jeg anbefale å starte med denne. Etter det første blomsterfloret kommer den med spredte blomsterklaser gjennom hele sesongen. Blomstene som har en sterk og søtlig boubonroseduft har også en pussig farge. De er nemlig tofarga. Lys rosalilla med mørkere rosalilla striper. Det er kanskje noen som ikke synes om dette, men jeg synes det er et pluss. Den kan også dyrkes som klatrerose mot en vegg.  Herdighetssone H4. Mulighens H5.

8. KATHLEEN HARROP
Her er ei annen bourbonrose som er blitt en av mine favoritter. Dette er en sport(spontanhybrid) av den mer kjente ZEPHIRINE DROUHIN. Forskjellen ligger i blomsterfargen som på Kathleen Harrop er lys rosa mens den på den andre er kirsebærrød. Kathleen Harrop har imidlertid et stort fortrinn i og med at den ikke så lett angripes av soppsykdom som sitt opphav, og således er mer verdifull synes jeg. Begge er tornefrie. Blomstene har en vidunderlig duft som fanger alles oppmerksomhet som går forbi den i hagen min. Dessuten blomstrer den utrettelig hele sesongen igjennom. Denne kan også benyttes som klatrerose. Herdighetssone H3-H4

9. LOUISE ODIER
Og så er vi kommet til selve dronningen blant bourbonrosene Louise Odier. Selv om det jo fins ei som heter Bourbon Queen vil jeg våge denne påstand. Til tross for at Louise Odier som så  mange av sine medsøstre er svært mottakelig for stråleflekk har den beholdt sin popularitet helt siden den så dagens lys i 1851. Det er først og fremst dens utrettelige blomstring hele sesongen igjennom som er skyld i det; samt selvfølgelig også den vidunderlige roseduften, og også blomstenes perfekte gammeldagse roseform. Dessverre har jeg ikke funnet noe bilde av denne rosa aleine, så det får bli et "samlebilde". Louise Odier er den rosalilla rosa som strekker seg opp mellom vinduene. Som man ser er den velegna som klatrerose mot en vegg. Skal man dyrke den som frittstående må man beskjære den noe eller gi den støtte. Aberet med en slik plassering som den har fått hos meg er at jeg vanskelig kommer til og får lukta på den. Dessuten må jeg fram med stigen når den skal beskjæres og visne blomster skal knipes av. Dette var Sigrid Undsets favorittrose som hun dyrka i sin hage på Lillehammer, noe som skulle borge for bra hardførhet.  Denne har også stått i hagen min i mange år. Herdighetssone H5
Andre roser som ses i bildet er Santana, Sympathie,Dirigent, Felicia, Rosenresli, Coral Dawn, The Fairy og bakerst til venstre skimtes F.J. Grootendorst og Hansa.

10. MARIA LIESA
Dette er ei kraftigvoksende engangsblomstrende slyngose som ble framforedla av munken Broder Alfons i Tyskland i 1925 og oppkalt etter to nonner. Denne har også den viltvoksende Rosa Wichurana som sitt opphav, men i motsetning til Gerbe Rose  som er omtalt ovenfor har denne en kraftig slyngende vekst, som sitt opphav. Det er mange av disse kraftigvoksende slyngosene som er hvite, gulhvite eller rosahvite. Derfor er denne interessant fordi fargen er iøyenfallende kirsebærrød. De små enkle blomstene som sitter i store klaser holder godt på fargen og får sakte men sikkert en lett brunligrød tone før de visner. De har dessverre ingen duft, men det har jeg tilgitt dem forlengst. Herdighetssone H3. Mulighens H4.

11. NEVADA
Denne spanske skjønnheten fra 1927 er en ener, og de store hvite til sart rosa doble blomstene er et syn når busken står i full blomst. I likhet med Aicha begynner den å blomstre tidlig. Man kan lese i rosebøker at gjenblomstringen er noe sparsom. Dette er løgn. Hos meg holder den det gående hele sesongen igjennom mer eller mindre uten stans. Blomstene har kun svak duft, men de tar det igjen i skjønnhet. Hos meg får busken av og til litt "bakoversveis" av nordvesten slik at den ikke kan ta ut sitt fulle potensiale hva betreffer høyde. Men den klarer seg godt, og tar det ut i fullt monn på annen måte. Den angripes av og til av soppsykdom, men det ser ikke ut til å affisere den i vesentlig grad.  Jeg har stor glede av denne. Herdighetssone H6

12. NEW DAWN
Jeg fikk engang spørsmålet hvilken jeg ville velge hvis jeg bare skulle få lov til å plante ei eneste rose i hagen min. Valget falt på denne. Denne amerikaneren fra 1930 er fremdeles populær og med rette.  Jeg leste et sted at det skal være planta over 25 millioner eksemplarer av den rundt omkring i verden, og den kan også med rette smykke seg med tittelen verdensrose. Den oppstod som så mange andre roser som en sport(spontanhybrid), i dette tilfelle av den eldre DR. W. VAN FLEET, ved at ei grein av denne fortsatte å komme med blomster. Stiklinger ble tatt av denne greina og så var ei av verdens mest populære roser skapt. Man kan si at denne rosa var innledningen til de moderne klatrerosene slik vi kjenner dem idag.  Så navnet skjemme ingen: New Dawn=Nytt Daggry. De porselensaktige sart rosa blomstene med sin spesielle duft er noe for seg selv. Ei plante i fullt flor er et imponerende syn. Og det fortsetter å komme blomster utover hele sesongen. Kronbladene visner ikke før de faller av, og noen kaller den derfor uærbødig for søplerose fordi den strør om seg med disse da hvite kronbladene. Jeg synes dette er bare sjarmerende og ser det som et pluss. Jeg har måttet skuffe tjukke lag av kronblader fra terrassebordet mitt, men det gjør jeg så gjerne.  New  Dawn holder seg stort sett frisk og fin hos meg. Herdighetssone H4.

13. ROSA HELENAE HYBRIDA - HONNINGROSE
Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg foretrekker denne framfor den mer kjente og populære "Lykkefund". Jeg tror det har noe å gjøre med blomstenes form som på Hybrida synes å være mer regelmessig. Blomstene på Lykkefund virker mer "rufsete" .Jeg har begge to i hagen og jeg er godt fonøyd med begge. Men det er Hybrida jeg velger meg ut. Arten Rosa Helenae er ei viltvoksende rose som hos oss skal være vanskelig å få tak i av en eller annen grunn. Men det gjør jo ikke noe så lenge vi har disse to. Personlig velger jeg altså Hybrida. Den er engangsblomstrende, men setter dekorative nyper som er et stort pluss, og den er sykdomsfri hos meg. Herdighetssone H4- H5.

14. ROSA ARVENSIS "SPLENDENS"
Dette er ei gammel slyngrose som har sitt opphav i den viltvoksende ROSA ARVENSIS eller ÅKERROSE  som den også kalles på norsk. Når man ser de tildels tynne og bøyelige greinene på denne rosa forbauses man over at den kan anta slike dimensjoner som den fakisk kan gjøre. De sart rosahvite halvfylte blomstene som har fin duft kommer bare en gang, men det er tilgitt. Jeg har en spesiell forkjærlighet for denne rosa.  Den er forøvrig sykdomfri hos meg. Herdighetssone H3-H4

15. ROSE DE RESCHT
Nest etter New Dawn er dette min toppfavoritt. Opprinnelsen til denne rosa er uklar. Den engelske planteforskeren Nancy Lindsey påstod at hun hadde funnet denne i en hage i den persiske byen Rescht, derav navnet. Det hevdes at denne Nancy Lindsey var en notorisk løgnerske, og det er seinere kommet fram at den skal ha vært dyrka i Tyskland og Frankrike før hun angivelig brakte den til Europa. Hvorom allting er så er dette ei kjempefin rose på alle måter. Den har en frodig ,opprett  og velforgeina vekst. Den blomstrer med flere flor i løpet av sesongen, og blomstenes duft er en av de sterkeste man finner hos noen rose. Den er også frisk og fin hos meg. Til dem som kunne tenke seg å prøve med gammeldagse/historiske roser i sin hage sier jeg : begynn med denne. Hos meg står den planta ved terrassen hvor jeg har stor glede av å lene meg bort og lukte på den når jeg sitter ute. Og for å sitere den danske roseeksperten Valdemar Petersen så er den "En lille juvel i haven". Ideell høyde er ca 1 meter, men hos meg nærmer den seg 2. Herdighetssone H5

16. SANDER`S WHITE RAMBLER
Dette er også en hybrid av den viltvoksende Rosa Wichurana. Den så dagens lys i Storbritannia i 1914. Dette er en kraftigvoksende sak som sender ut greiner og ranker i alle retninger og sammen med den likeså kratige AMERICAN PILLAR har den overtatt lysthuset mitt fullstendig. Men det får de lov til. Vi har inngått et kompromiss. Jeg får bruke lysthuset innvendig, mens de får styre det utvendige.  Sander`s White Rambler er i likhet med mange andre kraftigvoksende slyngroser litt sein i blomst, men dette er jo med på å forlenge roseblomstringa i hagen så det er bare et pluss. De små halvfylte hvite blomstene med sin fine duft dekker nesten hele planta under hovedblomstringa, og den kommer igjen med noen få spredte blomser seinere i sesongen. Jeg leste en gang at roseeksperten Leon Stangeland hadde denne som en av sine favoritter. Der var også et bilde av rosa i hans hage. Dette gav støtet til et rosekjøp som jeg aldri har angra på. Den er nå også en av mine favoritter. Hedighetssone H3-H4.

17. WESTERLAND
Dette er ei moderne buskrose fra Kordes som jeg liker spesielt godt. Den kalles også for de folkevalgtes rose fordi det står mange eksemlarer av den planta foran Stortinget. Her er de holdt i noenlunde rimelig høyde ved hjelp av beskjæring. Hos meg blir den adskillig høyere fordi den må konkurrere med New Dawn om lyset, og det er ikke alltid like lett. Den strekker seg så godt den kan. Jeg har for sikkerhets skyld flere eksemplarer av den i hagen. De store velduftende blomstene  har en farge som mange kanskje vil synes er litt vanskelig å kombinere med andre farger. Men hvis man tar seg tid til å følge utviklinga fra knoppen springer ut til blomsten visner er det et fantastisk fint fargespekter man blir vitne til. Fra oransje til blekt ferskenrosa, og duften følger med hele veien. Den har aldri hatt sykdom hos meg. I likhet med Aloha var også denne ei av de første rosene som fant veien til hagen min. Herdighetssone H4- H5.

Og så skulle det jo egentlig være slutt, men alle mine forsetter om å gruppere rosene alfabetisk faller herved i fisk fordi jeg jo simpelthen må ha med meg
 18. FELICIA    
også. Dette er en moskusrosehybrid som jeg setter stor pris på. Jeg har i det hele tatt en forkjærlighet for moskusrosehybridene, og jeg har mange av dem i hagen min. Men valget faller altså på Felicia. Den så dagens lys i Storbritannia i 1926. De tettfylte blomstene har en delikat lys rosahvit farge med noe kremgult og litt mørkere rosa mot midten. Duften er vidunderlig. Det første blomsterfloret er så overdådig at det nesten dekker bladverket. Etter et opphold kommer den så igjen seinere om enn litt mer sparsomt, men fullt akseptabelt. Den er også sykdomsfri hos meg. Felicia ses også på bildet under Louise Odier. Herdighetssone H3. Muligens H4.

Ja så kom jeg da til slutten, endelig! Det er ikke så greit å velge ut blant ca 300 rosesorter. Hagen er bare på ca 750 kvadratmeter, så man kan jo lure på hvordan det er mulig. Men det som ikke går i bredden går jo i høyden, så det er alltid plass til ei til- for ikke å si flere! Planene er klare. Jeg bygger rosebuer,pergolaer og bueganger for harde livet. Jeg gleder meg til våren!

Tekst og fotos: Arvid Jørgensen                                      Januar  2009

Flere av Arvids favoritter

Det er 17. november 2009. Den absolutt tristeste måneden i året. Vinden uler utenfor og tar et godt tak i veggene i det gamle huset mitt. Regnet pisker mot rutene. Da er det ekstra hyggelig å tenke tilbake på en fantastisk roesesong som nå snart er ugjenkallelig slutt,  Ja jeg sier snart, for det er faktisk noen roser i blomst ennå, selv om de unektelig ser noe pjuskete ut, de stakkars små. Men det er i de  mørke vinermånedene at jeg kan ta fram de mange fine rosebildene og glede meg over dem og trøste meg med at rosene kommer jo igjen neste år. Det er jo slik at etterhvert som rosene vokser til blir det flere som fortjener status som favoritter. Noen skulle jo også ha vært med forrige gang, men nå får de lov å være med her. Og det er dette jeg nå gjerne vil dele med dere som besøker Oslo og Omegn Roseforenings hjemmeside.

1 ALEXANDER MACKENZIE
Dette er ei av de mange kanadiske rosene som etterhvert også er blitt populære i Norge på grunn av herdigheten. Den hører til explorerrosene som er oppkalt etter oppdagelsesreisende. Alexander Mackenzie var en skotsk pelshandler og oppdagelsesreisende som var opptatt av om Cook River i Alaska kunne være en vannvei mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Dette er ei buskrose som også under gode forhold og på rett plass kan dyrkes som klatrerose. Lista hører til de beste srøk av landet, og det er ikke så viktig om rosene tåler -30 grader eller mer. Jeg valgte den fordi jeg ville prøve ei av de kanadiske rosene som da var begynt å komme på det norske markedet. Jeg syntes den til å begynne med så litt ordinær ut. Jeg hadde følelsen av at jeg hadde sett utallige slike roser før.  Men jeg har lært å sette stor pris på denne etterhvert. Den er frodig og voksevillig, og blomstrer hos meg nesten uten stans gjennom sesongen.  Blomstene tåler regn ganske bra, og den har hittil vært ganske sykdomsfri, selv om den av og til kan få litt stråleflekk på seinsommeren og høsten. Men det utgjør ikke noe stort problem. Duften er svært lett,nesten fraværende,  men det gjør ikke så mye. De kanadiske rosene er nok først og fremst til trøst for rosedyrkere i innlandsområdene, men jeg har stor glede av noen her også., bl.a. denne. Herdighetssone H6  
Ses her i selskap med Moskusrosehybriden Mozart.

2. BALLDRONNINGEN
Denne gamle busk/klatrerosa ble i sin tid funnet i Hakadal og oppformert for salg av Mellbye på Grefsheim. Den minner liitt om Albarosene i blomsten synes jeg, men bladverket er ikke det tradisjonelle blågrønne. Eventuell opprinnelse fortaper seg vel i historiens mørke. Hun har ikke oppvist den helt store blomstringa hittil. I beste fall et par tre blomster i løpet av sesongen. Men det må vel også tilskrives den noe skyggefulle plassen hun har fått hos meg, snarere enn rosa sjøl. Knoppene har også en tendens til å bli harde, noe som gjør at de ikke åpner seg.  Så hvorfor i allverden har jeg valgt meg denne som en av favorittene? Ja det kan man saktens spørre seg om. Jo, det har vært en kilde til stor glede å sitte på terrassen og se hvordan hun nesten kjærtegnende omfavner stammen på et pæretre, og sammen med klematisen "Multi Blue", eføy og forvilla ranker av humle oppfører den fineste og mest elegante ballettdans man kan tenke seg. Hun  gjør så menn ikke skam på navnet sitt. Plantene lever sitt eget liv, og mye blir annerledes enn vi hadde tenkt oss. Men naturen har alltid sin skjønnhet, hvis man lærer seg å bruke øynene. Balldronningen har lært meg å glede meg over og se skjønnheten i det som er, snarere enn å ergre meg over det som ikke er. Først når vi har lært det, blir vi tilfredse og glade hagedyrkere. Herdighetssone H6. Muligens H7

3. BREMER STADTMUSIKANTEN
Da jeg for noen år siden så igjennom Kordes rosekatalog hadde jeg egentlig tenkt meg ei buskrose med litt mer farge, men av en eller annen grunn falt valget på denne. Et valg jeg aldri har angra på. Denne buskrosa som er oppkalt etter et eventyr i Brødrene Grimms samling (Bymusikantene i Bremen) er på kort tid blitt en favoritt. Den er voksevillig og flink, og blomstrer nesten uavlatelig hele sesongen igjennom. Og dette til tross for at den får vel mye skygge av et bjerketre og et mindre pæretre gjennom store deler av dagen. De kremrosa blomstene har en lett fin duft og tåler regn svært bra. Den tolererer også en tildels tett bunnvegetasjon, uten å la seg affisere. Enn videre på plussida har den hittil vært sykdomsfri. Den kan tjene på litt tilbakeskjæring da den ellers kan bli litt ulenkelig i veksten, som hos meg . Man kan også isteden gi den støtte.  Jeg kan varmt anbefale denne. Herdighetssone H4.
Ses her sammen med rosene: Elmshorn, Burghausen og Alberic Barbier samt klematisen Etoile Violette.

4. BRENDA COLVIN
Denne hybriden av den viltvoksende Rosa Filipes ble funnet i hagen til den britiske landskapsarkitekten Brenda Colvin og oppkalt etter henne. Dette er ei "søster" av den mer kjente Kiftsgate. Mange mener at den er bedre. Dette er ei kraftigvoksende slyngrose av den typen som ofte går under betegnelsen "monsterroser". Hennes evne til å sende ut greiner på opptil 5 meter og mer i alle retninger i løpet av en sesong ,samt frambringe enorme klaser av rosahvite duftende blomster, imponerer meg så til de grader at jeg mange ganger har spurt meg sjøl: Hvordan er dette mulig? Hun har snart vokst ifra "treet sitt", og har kasta sine øyne på uthustaket som hun med all tydelighet har til hensikt å innta - med min velsignelse. Jeg har for lengst gitt opp å prøve å kontrollere henne, og isteden overlatt til moder natur å styre seg sjøl. En beslutning jeg aldri har angra på.  Hun har hittil vært sykdomsfri hos meg. Mange slike kraftige slyngroser er ofte utsatt for meldugg, men det har hun heller ikke hatt. Så har du et stort tre i hagen som du gjerne vil dekorere eller fiffe opp litt ,så er denne vel verd et forsøk.  Rosa Helena Hybrida skal også stå planta her et sted, men det er ikke så lett å skjelne blomstene på dette bildet. Herdighetssone H2. Muligens H3.
Seljetreet er snart erobra. Uthustaket til venstre er neste. For sikkerhets skyld har jeg nå satt opp en buegang mellom treet og utthuset.

5. BURGHAUSEN
Denne buskrosa fra Kordes som kom på markedet i 1991 burde etter min mening bli mer kjent og planta.  Da den er ganske kraftigvoksende, har den gitt klart uttrykk for at den gjerne vil være klatrerose hos meg. Et ønske jeg selvfølgelig har etterommet med glede.  Da jeg av en eller annen grunn synes å ha visse problemer med å få til mørkerøde klatreroser - antakelig fordi jeg liker dem så godt - er denne en fargklatt i hagen min med sine livlig røde ,halvfylte blomster. Det påstås at dette er den mest sykdomsresistente av alle roser. En svært pretensiøs påstand. Jeg kan imidlertid underskrive på at den aldri har hatt noen form for sykdom hos meg. Blomstene har dessverre ingen duft som jeg har merka, men det er tilgitt. De tåler også regn svært godt. Den blomstrer med adskilte flor gjennom hele sesongen. Aberet er at det ofte går litt for lang tid mellom blomstringene.  Men det forhindrer ikke at dette er blitt en av favorittene. Herdighetssone H5
Ses her sammen med rosene : Alberic Barier, Emelie, Felicite et Perpetue, Paul`s Himalayan Musk og Maxima.

6. CORAL DAWN
Mine to Coral Dawn som står planta på hver sin side av inngangsdøra og ønsker folk velkommen, har jeg hatt i mange år. Jeg fikk dem i sin tid i bytte mot ei Louise Odier. De blei bare klipt ned til en tredjedel og satt ned. Siden har de trofast vokst og vokst og blomstra trutt med sine fantastisk vakre og duftende blomster. Stormer har blåst dem ned av veggen flere ganger, og biler har kjørt over dem. En gang knakk den ene i to på midten under en pinsestorm (den som er avbilda her); men de har aldri gitt opp. De vokser og gror og stanger i taket og blomstrer for fullt etter alle disse åra. Hvorfor har jeg så aldri tenkt på denne rosa som en favoritt?  Den har jo noen skavanker da, og den verste er at den synes å være håpløst forelska i stråleflekk - men det er jo Louise Odier også, en annen favoritt- og blomstene liker ikke regn. Men nå har jeg funnet ut at det omsider er på høy tid å trekke denne rosa inn i varmen, og gi den plass blant favorittene. Jeg synes den har gjort seg fortjent til det når alt kommer til alt. Herdighetssone H4.

7.F.J. GROOTENDORST/RØD NELLIKROSE
Ja det er ikke til å stikke under en stol at jeg har en spesiell forkjærlighet for rugosahybridene. Og denne er selvfølgelig med på favorittlista. Den ter seg akkurat som jeg vil at roseplanter skal gjøre med sin frodige og buskende vekst, og sin utrettelige blomstring gjennom hele sesongen. Det er idag den 17. november, fremdeles en blomstekvast igjen. I likhet med sine medsøstre får den også de vakre gule høsfargene. Den setter ikke så mange nyper, og  de små nellikliknende blomstene mangler dessverre duft. Men jeg har tilgitt denne også., som jeg har gjort med de andre rosene i samme situasjon. På seinsommeren begynner bladverket på eldre greiner å gulne litt, noe som jeg ennå har tilgode å finne ut av. Sykdom har den ellers lite eller ingenting av. Mange ser på denne som ei parkrose fordi den er mye planta i offentlige anlegg. Prøv den i hagen også. Den er frodig og nøysom og har absolutt gjort seg fortjent til status som favoritt. Herdighetssone H7-H8.
F.J. Grootendorst er den mørkerøde rosa i forgrunnen. Andre roser i bildet er: Coral Dawn, Louise Odier, Rosenresli, Santana, Sympathie, Felicia, og etpar blomster av Hansa.

8. FELICITE ET PERPETUE
Denne gamle og populære slyngrosa så dagens lys i 1827 og tiltrekkeren kalte den etter sigende opp etter sine to døtre som igjen skal ha vært oppkalt etter to kvinner som i sin tid led martyrdøden. Jeg har hatt denne i mange år, men hun gjorde aldri noe særlig av seg før hun blei planta om for tredje gang og fant sin plass ved en buegang.  Hun har relativt tynne og bøyelige greiner, men la deg ikke lure. Dette er ei kraftigvoksende slyngrose som kan ledes i alle retninger, og som i gode strøk av landet kan anta anselige dimensjoner med tid og stunder. Ja for hun er dessverre ikke så hardfør av seg. I milde vintre kan det grønne bladverket sitte på hele eller deler av tida. Hun slekter da også på den viltvoksende Rosa Sempervirens( Sempervirens = eviggrønn) De små til mellomstore ,tettfylte blomstene som har en sterk myrraliknende duft, kommer bare en gang, men hun har ei "søster" som populært kalles Little White Pet  som blomstrer kontinuerlig, og som holder seg pent og pyntelig i buskform. Herdighetssone H2-H3.
Felicite et Perpetue er den store hvite slyngrosa i bakgrunnen. Ses her sammen med rosene :Burghausen, Emelie,Elmshorn,Pink Cloud og Bremer Stadtmusikanten.

9. GHISLAINE DE FELIGONDE
Denne så dagens lys i Frankrike i 1916. Det skal være en hybrid av Rosa Multiflora (se nedenfor), men grupperes også ofte som moskusrosehybrid. Hvorom allting er, er dette ei utmerket rose på alle måter. Det er ei buskrose, men kan under gode forhold mot en vegg bli klatrerose. Denne ter  seg også slik jeg vil at roseplantene skal gjøre. Hun har en litt overhengende vekst og skyter stadig nye skudd fra grunnen. Hos meg er hun ca. halvannen meter høy. Hun har aldri hatt sykdom hos meg,og blomstringa er det heller ikke så mye å utsette på. Blomstene har en sterk krydderaktig duft og kommer i store klaser. Hun kunne kanskje ha blitt noe høyere, men nordvesten med sitt salte havrokk setter en stopper for det når den av og til blåser inn over gjerdet. Det gjør ingenting. Hun har også ei relaivt ukjent søster som jeg nylig planta : Ghislaine Feuerwerk, med mer rødt i blomstene. Denne ser fin og blomstervillig ut foreløpig. Det gjenstår å se om også hun kommer med blant favorittene etterhvert.Herdighetssone H4.

10.  JACQUES CARTIER
Jeg har gitt uttrykk for at hvis man vil begynne med gamle/historiske roser, så begynn med Rose de Rescht. Denne kommer så som en god nummer 2. Dette er ei robust og kraftig rose med store tettfylte sterkt duftende blomster.  Knoppene er avrunda som peonknopper. Blomsterstilkene er tjukke og kaftige,  noe som gir inntrykk av knopper og blomster som store "klumper". Til tross for at de er så tettfylte tåler de regn ganske godt. Jeg har hatt min Jacques Cartier i mange år. Min erfaring er at Hr. Jacques trenger litt tid til å å bygge seg opp et godt gjenblomstringspotensiale, så vær litt tålmodig med ham. Det er heller ikke mye å utsette på sykdomsresistensen  hos meg. Han grupperes både som gjenblomstrende damaskrose og som portlandsrose. Det har forøvrig ingen  betydning . Dette er ei god gammel rose som trygt kan anbefales. Herdighetssone H5.

11. LEVERKUSEN
Ja denne klatrerosa er en "gammel traver" som svært mange kjenner til. Den har vært kjent og populær i Norge i mange år. Den så dagens lys hos Kordes i Tyskland i 1954 og er oppkalt etter byen Leverkusen. Denne kan også fortjene betegnelsen slyngrose (rambler) da greinene tildels er bøyelige og kan ledes over buer og pergolaer. Mange synes det er et aber at de gule blomstene falmer litt og blekner til nesten hvitt ettersom de eldes. Det synes ikke jeg. Tvert imot synes jeg Leverkusens blomster eldes med sjarm. I motsetning til de fleste synes jeg at mange roser er vel så fine når de blir "gamle" som når de åpner seg. Så Leverkusen er ei rose for meg.  Blomstene er også regntolerante. Aberet er at Leverkusen av og til er mottakelig for stråleflekk. Men det går gjerne bra. Hos meg er den litt vindutsatt, noe som hindrer den i å ta ut sitt fulle vekstpotensiale. Men den klarer seg godt allikevel. Nok til at jeg nå har beslutta å ta den med blant favorittene. Denne har også ei "søster" som heter Emelie, og som framkom hos Mellbye på Grefsheim som en spontanhybrid av Leverkusen. Blomstene på Emelie har en fantastisk fin blandingsfarge, men veksten er svakere enn Leverkusens hos meg. Begge er gjenblomstrende. Herdighetssone H5-H6.
Her ses en utsprungen blomst med knopper. Personlig foretrekker jeg ei slik gul rose framfor ei sitrongul som holder på fargen.

12. MAINAUFEUER.
Denne bunndekkerrosa fra Kordes er ved siden av The Fairy (se nedenunder) toppfavoritten blant denne typen roser. Den har nettopp den blodrøde fargen som jeg liker så godt, og den blomstrer svært bra, og er en fargeklatt hele sesongen igjennom uten opphold. Den har en noe slengete og  utbredt vekstform, og kan med støtte muligens bli ei fin lita søyleose eller ei ditto klatrerose inntil en vegg. Utbredte greiner kommer med blomster i hele greinas lengde, noe som angivelig er grunnen til at den i USA ofte går under navnet "Red Ribbons" Jeg har selv to frittstående planter som jeg er svært glad i. Det hevdes fra enkelte hold at den er svært mottakelig for stråleflekk. Ja den har fått litt stråleflekk på seinsommeren og høsten, men det har hittil ikke vært noe problem. Selv ikke sommeren i år som på Sørlandet var svært fuktig, gjorde noen forskjell her. Min erfaring er at dette er ei god bunndekkerrose som jeg trygt kan anbefale. Herdighetssone H3-H4.
En klase av Mainaufeuer foran huset. De lilla blomstene i bakgrunnen er Blodstorkenebb som jeg har som kantplanter her.

13. PAUL`S HIMALAYAN MUSK.
 Ja dette er ei annen kraftigvoksende slyngrose som  så dagens lys i England i 1916, og som er  som skapt til å kle trær, store pergolaer og bueganger osv. Jeg har hatt denne i noen år, og til å begynne med frøs den ned noe, og måtte liksom begynne litt på nytt igjen hvert år. Nå er det imidlertid full rulle og den dekker nå en hel buegang som også var ment som støtte for greinene på et lite epletre. Katjaeplene som vanligvis har en sterk rødfarge på solsida var i år gule Kun noen få hadde en lett rødmen. Slik går det når Paul`s  Himalayan Musk skyggger for sola etterhvert. Denne slyngrosa(rambleren) begynner å blomstre noe tidligere enn hva er vanlig for denne typen roser, noe som er med på å forlenge blomstringssesongern for de engangsblomstrende sortene også. De små  fylte,lys rosahvite og duftende blomstene kommer i slike mengder at de praktisk talt skjuler bladverket helt. Den er litt av et syn når den står i full blomst. Blomstene virker regnbestandige, og planta har hittil vært sykdomsfri. - Ja jeg kan merke at dere skjelver litt.  Ja for av en eller annen grunn er det slik at skandinaver generelt kjenner at de begynner å få nervøse rykninger så snart planter drister seg til å vokse over en meter. Prøv om dere kan komme bort ifra denne iboende redselen for voksevillige planter. Det er ingenting å være redde for. Det er langt verre med de som ikke vil gro. Prøv denne eller andre av de kraftige slyngrosene til å kle trær, pergolaer og bueganger, så vil dere oppdage en helt ny verden. Jeg måtte stå på ei gardintrapp for å fotografere denne rosa. Det er som et hav av roser. Man mister nesten pusten - helt fantastisk! Herdighetssone H2-H3.
Paul`s Himalayan Musk er den store rosa i bakgrunnen. Her ses også Honorine de Brabant, Kathleen Harrop ,Alberic Barbier og Leverkusen.

14. PINK CLOUD.
Denne amerikanske klatrerosa som kom på markedet i 1952, er på få år blitt en favoritt i hagen min. Jeg kjøpte den i et plantesenter på Rom i Lyngdal under navnet Pink Dawn, men dette må bero på en misforståelse. Den er riktignok et ektefødt barn av New Dawn, men navnet skal være Pink Cloud. Jeg har slått opp Pink Dawn, og det er ei helt annen rose.  Selv om den har en kraftig og robust vekst ,er den ikke blitt så høy ennå. Men den har en imponerende evne til å frambringe enorme klaser med store fylte mørk rosa blomster med lett anstrøk av lakserødt. Blomstene har en svak duft. Den har hatt noen svært lette angrep av stråleflekk, men det har ikke vært noe problem. Den har stort sett vært sykdomsfri hos meg. Nevnte plantesenter i Lyngdal har hatt den i sortimentet flere ganger, seinest i år, under ovennnevnte navn, men jeg har ikke kommet over den andre steder. Den fortjener å bli mer kjent og planta. Herdighetssone H3-H4.
Ses her sammen med den gamle slyngrosa Felicite et Perpetue (se ovenfor)

15. ROSA MULTIFLORA/SMÅKLATREROSE
Denne viltvoksende slyngrosa som opprinnelig stammer fra Japan, er opphav til utallige slyngroser, kjente og populære over hele verden. Den kom til meg som en "bonus" med en Maidens Blush som var poda på denne. Etterhvert dukka det opp en masse nye skudd som var helt annerledes enn Maidens Blush, og uten blomster.Jeg skjønte det måtte være villskudd, og satte alt inn på å bli kvitt dem. Jeg trodde jeg hadde lykkes, da jeg plutselig en dag oppdaga noen små hvite roser som så helt anneledes ut enn Maidens Blush.  Jeg fikk opp greinene, og da jeg så at det var røtter på dem, planta jeg dem for seg sjøl inntil gjerdet mot naboen, Det var så vidt jeg fikk gravd hull på grunn av småstein og annet, og jeg kan ikke si de har fått så mye gjødsel heller seinere, Men dette er nå blitt til ei kraftig plante som sender utallige greiner opp i alle retninger, over gjerdet og inn til naboen, opp et hylletre over en buegang i nærheten, og over riipsbusker og fagerbusk. Og, ja, dette er selvfølgelig helt fantastisk: bortsett fra at jeg må passe på så naboen kommer seg ut og inn av innkjørselen sin.  Denne har også sin blomstring tidligere enn de fleste andre slyngrosene. Den er dessuten sykdomsfri hos meg. Etter hva jeg har hørt er den så nøysom at den blei forsøkt planta langs motorveier osv. i USA, der den til slutt tok overhånd og nærmest blei et ugras. Mitt eksemplar er derimot ei fantastisk flott slyngrose som jeg har stor glede av. Jeg har også et stiklingsfomert eksemplar bak i hagen som jeg har fått av noen gode venner i Vanse. De kaller den for "Flagg" fordi den står planta nær flaggstanga. Det fins faktisk mange eksemplarer av Rosa Muliflora i gamle hager her omkring. - og takk for det. Jeg er nå glad jeg ikke klarte å bli kvitt den. Det norske navnet henspiller på blomstenes størrelse og ikke plantas. Multiflora bertyr mange blomster, og det skal jeg skrive under på. Herdighetssone H5.
Blomstene er vanligvis hvite, men kan av og til ha et lett anstrøk av rosa.

16. ROSA PENDULINA/BERGROSE.
Dette er ei villrose som stammer fra Alpene og Pyreneene. Den er svært hardfør og nøysom, og kan plantes over store deler av Norge, De enkle blomstene som har en nærmest lysende ceriserød farge, er svært vakre. Det påstås at de ikke har noen duft. Jeg vil si at dette er løgn. Ifølge min nese har de en fin villroseduft med islett av vanilje,  Det sirlige bladverket er med på å høyne helhetsinntrykket.  Ja, den skyter rotskudd - mange-, og jeg synes det er så kjekt, for da  har jeg mulighet til å dele denne vakre rosa med andre. Plant den i en plen som du går og klipper på, så unngå du problemet med rotskudd.  Dette er også den beste plassen for denne og andre villroser som vi gjerne dyrker i våre hager. Da kommer deres naturlige vekstform med overhengende greiner best til sin rett.  Mitt eksemplar står planta på et hjørne av huset. Litt uheldig, men den gir godt le for vinden. Villrosene er nemlig også vindsterke.  Som alle slike villroser skal også denne være engangsblomstrende. Men det veit den ikke noe om. Den kommer også med spredte blomster seinere i sesongen; i år så seint som i september, og jeg har ikke tenkt å si noe. Herdighetssone H7.

17. ROTES MEER
Mitt valg av denne og flere i samme gruppe styres nok av min fokjærlighet for Rugosaene. Her ute ved storhavet er de en trøst for rosedyrkere. Nøysomme, vindsterke, blomstervillige og med fine høstfarger og nyper. Denne er intet unntak. Det tok et år eller to før det blei skikkelig fart på gjenblomstringa, men det var vel verdt å vente på. Den har store løsfylte blomster med den karakteristiske rugosaduften. Den er i tillegg sykdomsfri.  Jeg veit ikke om jeg tør si det, men den skyter altså roskudd. Til dem som synes det er et problem, og det er vel de fleste, så er mitt råd som nevnt å plante den i en plen, så unngår man slike fortredeligheter, eller som en hekk hvor den kan rå seg litt sjøl. Personlig gleder jeg meg heller over å kunne gi bort rotskudd til dem som vil ha, (Ja jeg forteller om rotskudda)  Rugosaene er også utmerkede roser for nybegynnere. Prøv! Herdighetssone H6.
Selv med nordvesten stående rett på blir blomstene så fine som her.

18. ROSENRESLI
Denne buskrosa fra Kordes kom på markedet i 1986. Kordes påstår at den har den sterkeste duften av alle moderne buskroser. Meningene kan kanskje være noe delte om det, hvis man tar noen av David Austins roser i betraktning, Men det er ingen tvil om at duften er sterk og fin. Jeg kjøpte og planta denne som buskrose, men det ser ut for at den helst vil være klatrerose, så plassen foran huset er ikke helt velegna. Dessverre må jeg nok ta saksa fatt og skjære den endel tilbake til våren. Jeg har to eksemplarer til som får lov å være klatreroser, og som har nådd en høyde på rundt tre meter. Selv om den ikke er av de aller mest blomsterrike, blomstrer den så og si kontinuerlig gjennom hele sesongen. Blomstene kommer ofte en og en eller noen få i hver klase. Dette gjør den velegna til avskjær. Den har vært praktisk talt sykdomsfri. En sjelden gang kan den få helt lette angrep av stråleflekk hvis Coral Dawn og Louise Odier som står tett ved ,er kraftig angrepne. Men den har god resistens. Blomstene er dessuten regnbestandige. Ei god og robust busk/klatrerose. Herdighetssone H4-H5.

19. SANTANA.
Denne klatrerosa fra Tantau som kom i 1985 er ei av de få mørkerøde klatrerosene som har sett i nåde til meg. Og det veit jeg å sette pris på- Den likner på Sympathie, men den blir ikke så høy, og blomstene holder bedre på fargen. De har dessverre ingen duft, men det er det svært få mærkerøde klatreroser som har. Til gjengjeld er det god gjenblomstring. Av en eller annen merkelig årsak som jeg ikke er blitt helt klok på. har klatrerosa Gruss an Heidelberg vært svært populær i Norge helt siden den kom i 1959. Den får omtrent alt av sykdom , spesielt stråleflekk som den synes å elske. Den har svak og dårlig vekst og blomstringa er det følgelig heller ikke så rart med. Så hvorfor den til stadighet er en gjenganger i plantesentrene er en gåte. Ja jeg har sjøl hatt den i hagen, og den forsvant etterhvert av ovennevnte grunner. Jeg sørger ikke.  Etter min mening er tida nå inne til å pensjonere Heidelberg for godt til fordel for Santana. Herdighetssone H4.
Ses her sammen med blomster av tornefrie bjørnebær

20. SCHNEE-EULE
Ja snøugla er nok en rugosahybrid som har gjort seg fortjent til en plass blant favorittene. Denne er det Tantau som er mester for, og året var 1989-  I likhet med de fleste rugosaene er dette også ei frodig plante, både voksevillig og blomstervillig. Hos meg blomstrer den uten stans hele sesongen igjennom. Den er også sykdomsfri. Da blomstene av og til fikk en brun kant ytterst på kronbladene trodde jeg det kom av regn. Jeg oppdaga etterhvert at dette skyldtes saltholdig vind som den er utsatt for. Den står planta på den ene sida av en rosebue, og jeg venter på at den skal møtes med Hansa på den andre sida. Jeg regner med at det vil skje neste år. Herdighetssone H6-H7.

21. SCHNEEZWERG.
Ja mens vi er inne på schnee så må jo denne rugosahybriden tiltrukket av Lambert i Tyskland i 1911 selvfølgelig også være med. Den har ikke gjort så mye av seg i hagen min, men det er ikke dens feil men min ,som har planta den bak ved Schnee-Eule så den ikke helt kommer til sin rett. Men den strever så godt den kan med å komme fram i lyset. De doble hvite blomstene står pefekt til det for rugosaene noe uvanlige, lett blågrønne og småvokste bladverket og de lakkrøde nypene som kommer etterhvert. Ja den er vakker. Og de duftende blomstene kommer nesten uten opphold hele sesongen igjennom. Hvordan denne havna i hagen min er en historie for seg sjøl. Jeg har en leilighet på Sinsen i Oslo. Tidligere vokste det en masse planter av denne i rabattene i Trondheimsveien mellom Rosenhoff og Sinsenkrysset. Jeg syntes de var så fine at jeg bestemte meg for å plante en i min egen hage. Så skulle Trondheimsveien her utvides og bygges om med rundkjøring og det hele - vel og bra det- men nå var det åpenbart ikke bruk for Schneezwergplantene mer. Nye planter kom til i de nye rabattene. Jeg har spurt meg sjøl mange ganger: Hvorfor det?  Hvorfor kunne ikke de stakkars rosene som hadde sått der og vansmekta i mange år og enda gjort så mye av seg at jeg gjerne ville ha ei i hagen sjøl, også fått plass i de nye fine rabattene? Jeg synes de hadde fortjent det. Men sånn er livet. Oslo kommune har tydeligvis for mange penger å rutte med. Schneezwerg er forøvrig den ene av foreldrene til en annen av mine favoritter, nemlig Henry Hudson. Herdighetssone H7.
Tenk om disse fortsatt kunne ha fått lyse opp i Trondheimsveiens rabatter.

22. THE FAIRY.
Ja denne bunndekkerrosenes mor som blei tiltrukket av Bentall i England i 1932 fikk en renessanse da bunndekkerrosene for alvor begynte å bli populære. Mora behøver slett ikke skamme seg i selskap med alle de nye. Hun klarer seg svært bra i konkurransen. Jeg kjøpte mine to roser for mange år siden i et nå forlengst nedlagt plantesenter på Majorstua i Oslo som kartongplanter på salg for 25 kroner stykket. De hadde det ganske tørt i kartongene sine og det var også begynt å komme mørkeskudd. Jeg var ikke helt sikker på om de ville overleve transporten til Lista, men da de fant sin plass på hver sin side av trappa mi, oppdaga de at det var liv laga for dem allikevel. Til stor glede for meg. Nå må jeg binde dem litt opp til støttepinner for at jeg skal komme ut og inn av huset. Men det gjør jeg gjerne. De er litt seine i blomst, men så fortsetter de utover høsten. Det er kjekt når de på denne måten kan ta over for andre som har en pause. Et aber er at visne kronblader ikke faller av med en gang. Plantene må renses. Men jeg tilgir dette. Den kan en gang imellom få litt stråleflekk, men synes ikke å ta noen skade av det. Jeg er glad for at jeg kjøpte disse plantene i sin tid. Jeg har også planta en The Fairy på kirkeården i Drammen. Herdighetssone H4.
De lillablå kantplantene er nærmest: Lavendel og bak disse: Blodstorkenebb. De mørkerøde rosene i bakgrunnenr tilhører Mainaufeuer.

23. TRADITION 95
Her har jeg fått ei annen mørkerød klatrerose som har vist sin miskunnhet, takket være Kordes som kom med denne i 1995. Og den er selvfølgelig blitt en favoritt. De mørkerøde blomstene som viser "det gule øyet" er meget vakre, så jeg har tilgitt at de ikke har noen duft. Planta er voksevillig og frisk, og har mange spisse torner. Hos meg blomstrer denne  nesten hele tida. Eldre greiner har en tendens til å se døde ut. Mitt råd er å vente til man er sikker med å skjære tilbake. Den ser ut til å ha en viss slyngroseegenskap også, i og med at greinene ofte kan bøyes og ledes i ønska retninger. Jeg har tre av denne i hagen min. Ei av dem er utsatt for nordvesten, ei annen står litt inneklemt og stever seg opp mot lyset, men de klarer se bra. Herdighetssone H4.
Ses her sammen med grønne nyper av slyngrosa Veilchenblau.

Ja så var det jo meninga at det skulle være slutt, men min rosevenninne Hilde Gunn i Vanse har satt meg på etpar til som må være med, og det er jeg helt enig i. Så her kommer de:

24. ANTIKE 89
Ja  denne klatrerosa må selvfølgelig også være med. Jeg kan ikke skjønne hvordan jeg kunne glemme den. Det er Kordes som også er mester for denne, som kom på markedet i 1989. Som mange av mine favoritter har også denne sin spesielle historie.  Jeg kjøpte den for mange år siden og fikk det for meg at den skulle stå foran huset som selskap for Coral Dawn. Litt underlig kanskje, og det syntes planta åpenbart også, for det blei ikke mye utav den. Bare noen pistrer, en blomst eller to og masse stråleflekk.
Dette gikk ikke. Jeg hadde vel egentlig gitt den opp da jeg forsøksvis satte den ned ved kjøkkenhagen bak huset. Jeg vegrer meg for å kaste planter som det er liv i. Og jeg skal hilse og si den kom!  Jeg måtte finne fram staurer til støtte, og til sist satte jeg opp en buegang isteden. Dette er ei klatrerose som ikke egner seg så godt til denslags støtte, men jeg har etterhvert planta noen slyngroser(ramblere) der også, pluss tornefrie bjørnebær. Antike har en ubendig voksekraft, og jeg har gitt opp å kontrollere den, bare binde opp de utallige greinene som kommer etterhvert, så de ikke skal brekke i vinden eller under sin egen vekt. De som husker planta fra den gang, nekter å tro at det er den samme de ser på. Nå er den også frisk og fin. De store, tettfylte blomstene er tofarga - kirsebærrøde ytterst og kremgule inni, noe som av og til gir dem et nærmest selvlysende utseende. Utpå høsten kommer den gule fargen klarere fram til fordel for den røde, og blomstene blir lysere. De har lite eller ingen duft. Antike er litt uvillig til å blomstre på eldre greiner hos meg, noe som gjør at den er litt treg i blomst. Men den holder det gående til langt utpå høsten. Ei av de siste som står med blomster.Jeg må nok bli flinkere til å tynne ut gamle greiner. Herdighetssone H4.
I bildet kan også ses blomster av tornefrie bjørnebær.

25. CORNELIA.
Ja denne må også få lov å komme med nå. Jeg har hatt henne i mange år, og hun har brukt litt tid på å bygge seg opp. Men nå er hun blitt ei stor fin plante som blomstrer bra sesongen igjennom. Hun står planta ved terrassen så jeg kan bøye meg bort og lukte på henne når jeg sitter ute. Det var Pemberton i England som kom med denne i 1925. Hun tilhører moskusrosehybridene, som er en type roser jeg setter svært stor pris på. Først og fremst på grunn av voksemåten, blomstenes utseende og duft samt den gjenblomstrende egenskapen. Sykdoms- og regnresistens teller også med. Andre gode moskusrosehybrider som kan nevnes i denne sammenheng er : BALLERINA, MOZART og ROBIN HOOD, alt ettersom hvor mye farge man ønsker blomstene skal ha. Blomstene på disse er enkle. Ovenfor er beskrevet FELICIA og GHISLAINE DE FELIGONDE. Jeg burde kanskje også nevne TRIER som er oppkalt etter Tysklands eldste by, og som av mange regnes som den eldste av moschatahybridene. Den står dessverre litt inneklemt hos meg ,og kommer ikke helt til sin rett. Jeg får se hva jeg kan gjøre med det etterhvert.  Herdighetssone H3-H4.

26. HENRI MARTIN
 Jeg har hatt denne i mange år og har aldri tenkt på den som en favoritt. Den har liksom alltid vært der. Men når jeg tenker etter, så fortjener den så absolutt en plass på lista. Dette er ei engangsblomstrende gammel rose som kom så tidlig som i 1862. Ei av den eldre garde som fremdeles holder stand i konkurransen. Den tilhører moserosene som heter så fordi knoppene er dekka med et moseliknende belegg som lukter av kvae når man gnir på det. Gammeldags roseduft. Blomstene er til å begynne med mørk røde med islett av blålitta som blir mer framtredende etterhvert, samtidig som fargen falmer endel. (se bildet) Den har en kraftig vekst, og er blitt klatrerose hos meg. Selv om den er blitt høyere enn gjerdet, og får nordvesten inn i toppen, ser den ikke ut til å la seg affisere. Den er sykdomsfri, og blomstene tåler regn. Ei god gammel rose hvis eneste aber jo er at den blomstrer bare en gang. Men vi må finne plass også til slike i hagen vår. Vi planter jo syriner uten tanke på at disse også er engangsblomstrende. - Dessuten, det er jo også de fleste av mine favorittslyngroser(ramblere)  Herdighetssone H5.
                                                                                                              Ja så var vi endelig ved veis ende også denne gang. Nå går vi inn i tida hvor vi kan ta fram sommeren igjen og glede oss over bildene i vintermørket, samtidig som vi kan planlegge og  se fram imot  neste års rosesesong.  Jeg gleder meg allerede. Gjør dere? 

Tekst og fotos: Arvid Jørgensen.                            Lista, november 2009.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Arvid | Svar 02.08.2016 00.03

Slik er den også hos meg her på Lista også bare noen meter over havet uten noe særlig snø over seg. En fulltreffer.

Tove | Svar 30.07.2016 14.45

Rosen Henry Hudson har jeg hatt på hytta i Hemsedal i mange år , ca.900 m.o.h. den står under snø minst 4 mndr. i året - lite stell - blomstrer hele sommeren!

Anne | Svar 12.09.2015 18.13

Fantastiske roser! Har du noen tips mot stråleflekk? Kommer stort sett litt sent på høsten på noen av rosene. Evt smittet av en kaprifol ved siden av.

arvid 13.09.2015 03.09

Hvis det setter seg på høsten er det ikke så farlig, da skal jo plantene gå i hvile allikevel. Aberet kan være at de kan skyte nye blader såpass seint.

arvid 13.09.2015 03.07

Det fins midler i handelen, men det er dyrt og det monner ikke hvis man har mange roser. Matolje blanda med rødsprit, Zalo og ev skumma surmelk har vært nevnt.

arvid 13.09.2015 03.04

Stråleflekk er det verste. Vanskelig å få bukt med hvis det først har satt seg. Man må sprøyte forebyggende.

Anette | Svar 14.08.2014 10.57

Flott side!! mange gode tips!
Om du skulle velge; Alberic Barbier eller Sanders' White Rambler - hvem er sunnest og mest dekorativ? Andre bedre forslag? Anette

arvid 17.08.2014 04.23

Når det gjelder sunnhet stiller de vel i samme klasse. Stort sett bra selv om meldugg kan forekomme sporadisk. De trenger luft rundt seg. Lykke til!

Arvid 17.08.2014 04.20

Det avhenger litt av hvor du bor. Alberic Barbier er nok den mest dekorative, men den andre vinner på herdighet. Du kan også prøve "Lykkefund" eller "Hybrida"

Liv Lyngsvåg | Svar 09.07.2014 02.11

Så gøy å lese dine kommentarer, har selv mange av de rosene du har. Bor i Vanse, like ved parken. Er veldig interessert i roser, særlig hist .
Hilsen Liv.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

09.07 | 00:57

Hesleberg på Vollen i Asker har den vel også vil jeg tru. Problemer er jo at de ikke sender.

...
09.07 | 00:55

Levanger er jo litt langt unna, ellers har de et par eksemplarer igjen på Grønhaug i Vanse(Lista). Jeg er lite kjent med utvalget i ditt område.

...
30.06 | 19:45

Hei!
Jeg leter etter en forhandler av Aicha-rosen, men finner ingen.
Takknemlig for hjelp i sakens anledning!

Vh
Emilie, Levanger

...
11.05 | 21:37

Vent med beskjæring til etter blomstring

...
Du liker denne siden